Buldring i Frankrike: Schröter og Hafsaas reiste i koronakrisen

Denne saken sto på trykk i Fri Flyt Superutgave nr 154; som du kan lese i sin i helhet i vår e-magasinløsning dersom du er abonnent. 

Thilo Schröter svarer på telefonen en halvtime seinere. Det er februar og man sitter i et lite hus i Milly La Forêt, midt i et av verdens beste buldresteder. Fontainebleu, fem mil sør for Paris. Han er nesten alene i dette buldreparadiset, som pleier å være svært trafikkert av klatresultne buldrere fra alle land.

– Det er få andre utenlandske biler her, noen få briter har jeg møtt, men stort sett franskmenn. De er veldig hyggelige de altså. Før jeg kom hit til Font var jeg i Spania, og buldret i Albarracin. Da fikk jeg kjeft av en eldre spanjol, som mente det var ulovlig at vi var der og måtte reise hjem til Norge. Men han er den eneste jeg har møtt som har reagert på at jeg er her. Vi feiret julaften i Spania, da spiste vi villsvin som vi måtte koke, siden det ikke var noen stekeovn der vi bodde. Det smakte helt greit.  

Rundt 15. desember satt Thilo seg inn i den hvite Berlingo varebilen sin sammen med Tina Hafsaas og kjørte sørover. De brukte to døgn på turen, som gikk fra Oslo, via båt fra Larvik, gjennom Danmark, Tyskland og Belgia. Det sterke buldreparet ble ikke stoppet en eneste gang. – Det var faktisk ingen folk på grensene forteller Thilo, som mener det kjennes mye bedre å kjøre bil den lange veien enn å fly.

– Vi levde nærmest i karantene før vi dro. Og vi satt jo bare inne i den bilen hele tiden. Når jeg er her nå, så går jeg på butikken en gang i uka og kjøper alt jeg trenger. Jeg har vært hos bakeren en gang. De aller fleste dagene er jeg alene ute og buldrer, jeg vil anslå omtrent 9 av 10 ganger. Jeg liker jo dessuten å oppsøke litt mindre besøkte buldere, dette stedet har masse skjulte perler, så jeg får ofte være alene.

Thilo forteller om portforbud i gatene mellom 18:00 og 06:00. Han har blitt stoppet av politiet to ganger han var litt treig med å komme seg innendørs, men begge gangene gikk det greit å forklare hvor han var på vei.

– De er heller ikke så glade i å snakke engelsk her, så de lot meg nok bare gå siste gangen da de skjønte at jeg ikke var fransk. Boten er på 300 euro, hvis man ikke har med en utskrift som forteller hvorfor man er ute.

– Det å buldre alene kan jo være litt lite motiverende i lengden. Jeg gleder meg til å være en gjeng igjen. Håper å kunne dra til Sveits snart, der kjenner jeg noen sveitsere jeg kan buldre med. Når jeg er alene ute i skogen hele dagen må jeg stroppe på meg 2-3 crashpadder, i tillegg har jeg ofte med en stige som jeg trenger for å sjekke ut bulderet jeg skal på. Det kan være utfordrende å dytte stigen langt nok unna til at jeg ikke faller på den, hvis jeg har lyst til å begynne midt i et problem.