Det morsomste jeg visste da jeg var 11 år var å spille fotball. Jeg spilte fotball hver gang jeg hadde mulighet – friminutter, med venner etter skolen, treninger på kvelden og kamper i helgene. Dessverre (eller heldigvis?) fikk jeg problemer med knærne etter litt vel mye fotball, og ble fortalt av fysioterapeuten min at om jeg ville fortsette å spille fotball måtte jeg ha en pause for å la knærne bli bedre.

Planen var i utgangspunktet å ha en kort pause, men i mellomtiden oppdaget jeg klatring, og jeg kom aldri tilbake til fotballen. Jeg hadde klatret et par ganger i løpet av barndommen.