Dag Kolsrud har klatret og satt sitt preg på klatremiljøet fra midten av 1970-tallet, hele veien frem til i dag. Han har også hatt en egen evne til å være der det skjer, enten det gjelder utvikling av klatrefelt og områder eller å treffe trender. Dryppstein (8-), Rød front (8-), Vegglus (7+), Baker for smed (7), Ingen sommerferie (8-) Suser avgårde (7+), Sonja (7), Venstre (7-), Senterpartiet (7), Vri åtter (8), Fenriss (7+) og mange, mange flere – er du østlandsklatrer er sjansen stor for at du har hatt minst en Kolsrud-rute som prosjekt en gang. Om du er besøkende, står også flere av rutene sannsynligvis på «sendelisten». Er du fjellklatrer født på 1970-tallet eller senere, er sjansen stor for at «The Norwegian Trango Expedition 1984» med Dag, Hans Chr. Doseth, Finn Dæhli og Stein P. Aasheim, har vært en viktig inspirasjonskilde og et startsted for egne turer og ekspedisjonsdrømmer. Turen ble udødeliggjort med boken Trango – triumf og tragedie, skrevet av Aasheim. Bare to nådde toppen – og bare to kom hjem igjen: Dag og Stein.

Når Dag i dag oppsummerer en mannsalder med klatring sier han at han er glad for å ha vært med på det beste fra fjellverden og fra klippeverden.

– Da jeg begynte å klatre var klatring en avansert form for friluftsliv, en utendørsaktivitet på fjell og i fjellet. Nå er det blitt en sport på små klipper og en innendørsaktivitet. Det å bare klatre på småklipper, ble av mange ikke ansett som å være skikkelig klatring, sier Dag og fortsetter: