Hvis du trener spesifikt for en rute og er villig til å investere nok tid i den, er sannsynligheten stor for at du lykkes til slutt, men en god taktikk kan redusere tiden det tar drastisk.
Først og fremst bør du velge en rute som motiverer deg til å legge ned innsatsen som kreves for å gå den. I mange tilfeller velger man ruten på grunn av vanskelighetsgrad, hvor godt den passer deg og hvem som har gått den tidligere. Det er på ingen måte noe galt i dette, men vi vil utfordre deg til også å velge ruter som appellerer til deg av andre årsaker. Det kan være at linjen er inspirerende, at enkeltbevegelser og seksjoner gir deg en god følelse, eller at ruten faktisk ikke passer deg så godt. Å lykkes med en redpoint bør bety noe utover at du er kapabel til å gå en gitt grad – det bør også bety at du har utviklet deg som klatrer, og at du har skapt gode klatreopplevelser.
Redpoint
Å redpointe en rute betyr å øve den inn, for til slutt å klatre den på led, fra bunn og opp til ankeret, uten å henge i bolter underveis. Uttrykket oppsto i Frankenjura på 70-tallet, der Kurt Albert var aktiv med å friklatre ruter. Dette var i friklatringens barndom. Mens han jobbet på rutene, brukte han bolter som fottak og håndtak for å komme opp. Når han klarte å eliminere en bolt, og klatre forbi punktet i fri, satt han et rødt kryss ved bolten. Når så alle boltene var eliminert og han hadde klatret fra bunn til topp kun ved hjelp av fjellets formasjoner, satt han en rød prikk under ruta, et «rotpunkt» som det hette på tysk. Dette spredde seg til hele verden, og brukes altså også i Norge.
Når du har valgt deg en rute, må du danne deg et nøyaktig bilde av hvilke utfordringer ruten byr på. Først og fremst må du finne ut av hvordan du skal gjøre de ulike flyttene og seksjonene. I en del tilfeller kan du finne video og bilder av ruten, men det mest givende vil stort sett være å forhøre seg med andre som har prøvd eller gått ruten. Det er en gyllen anledning til å diskutere beta og bli bedre på problemløsning. Et tips er å være bevisst på din egen klatrestil og kropp, og ikke gi opp hvis den vanligste betaen ikke fungerer for deg! Det er sjelden en universell fasit, og du bør kjenne dine styrker og svakheter for å vurdere hvilke løsninger som vil passe deg best. Forsøk å få beta fra klatrere som er omtrent like høye som deg, og som har noenlunde samme klatrestil. Det er likevel alltid individuelle forutsetninger og preferanser, så til tross for å ha mye og god informasjon, må du være åpen for å finne dine egne løsninger.
Les også: Jeg vil alltid være en klatrer
Bulder: Martin Mobråten går Høyspenning i Bissa (8A+) på Stange ved Hamar. Foto: Stian Christophsersen
Mange klatrere bruker for liten tid på å prøve forskjellige løsninger på de ulike seksjonene og ender med å feile på mange forsøk fordi de ikke har den optimale betaen.
Det er stor forskjell på hvordan cruxflyttene kjennes isolert kontra når du kommer fra bakken. Ikke bare fordi du er sliten, men også fordi du har bygget opp en spenning som ikke nødvendigvis er optimal. Tilsvarende ser vi ofte mange klatrere feile eller bruke unødvendig mye krefter på de relativt sett enklere seksjonene på ruten. Det er ingenting som er så frustrerende som å falle på de lette flyttene i toppen fordi du ikke har brukt nok tid på å finne de beste løsningene. Til tross for at flytt og seksjoner går greit når du jobber dem inn, anbefaler vi derfor at du virkelig tar problemløsningen på alvor og prøver flere ulike alternativer før du bestemmer deg for hvilken løsning du skal gå for. Et viktig moment å huske på når du øver inn flytt og seksjoner, er at du gradvis vil bli sliten, og at huden blir mykere og slitt. Derfor kan det være viktig å velge ut hvilke seksjoner du vil jobbe inn og heller komme ned og ta en pause før du jobber inn neste seksjon. Begynn med den vanskeligste, og del inn resten av seksjonene etter hvor harde de er. Når du har jobbet deg ferdig med den hardeste, går du ett hakk ned på listen. Husk også å pusse vekk kalken fra grepene og gummi fra fottakene slik at friksjonen er best mulig.
Les også: Vår test av klatreseler
I de fleste tilfeller velger vi ruter som det allerede er mulig å gå med den kapasiteten vi har. De virkelig store prosjektene kan derimot kreve at du trener spesifikt på enkelte egenskaper. Det kan være at du er sterk nok til å gå alle enkeltflyttene, men har for dårlig utholdenhet til å linke alt sammen. Eller det kan hende du må bli sterkere på enkelte flytt eller grepsposisjoner. Dette vil kreve at du legger inn spesifikk trening og utvider tidsperspektivet for når det vil være mulig å gå ruten. Videre må du ta hensyn til om ruten er forholdsavhengig, om grepene er skarpe og hvordan fottakene er. Dette vil hjelpe deg med å bestemme når på året og på dagen det er best å prøve ruten, hvor mange hviledager du må ha for å gro nok hud, hvilke sko du skal bruke og hvor mange støt du kan ha per dag.
TYNT FJELL: Rannveig Aamodt fokuserer på Andrologi (5.12c) i Estes Park, Colorado. Foto: Nathan Welton
«Ta inn hele følelsesregistret, og kjenn at du mestrer frykten for å falle, at du klatrer bra selv med pump i armene, og at du kan utvikle kraft på hvert grep.»
Når du så har funnet den beste betaen, vet hva du skal trene på for å lykkes, når på dagen det er best forhold, hvor mange forsøk du kan ha og hvor mange hviledager du trenger før du skal støte, begynner de mentale forberedelsene. Visualiser flyttene slik at du husker dem til punkt og prikke. Se for deg at du lykkes med cruxflyttet, hvordan du skal klatre før og etter cruxet, snakk positivt til deg selv og bygg opp en selvtillit på at det kommer til å gå. Bygg gjerne opp en positiv forventning, gled deg til du skal ut, og kjenn på nervøsiteten som noe positivt. Når du visualiserer, bør du kjenne at pulsen stiger, og at du blir svett i hendene. Ta inn hele følelsesregistret, og kjenn at du mestrer frykten for å falle, at du klatrer bra selv med pump i armene, og at du kan utvikle kraft på hvert grep. Kjenn at du vekter bena på de små fottakene og overbeviser deg om at du står fjellstøtt.
Les også: Klatresko for nybegynnere
Beta
Beta betyr informasjon om ruta og flyttene på ruta. Ordets opprinnelse er usikkert, men en teori har med videomaskinens fortid å gjøre, der et av videoformatene hette Beta. Om man hadde ruta på film, med en klatrer som viste hvordan flyttene skulle gjøres, hadde man «Beta» på ruta.
Når du skal støte, er det viktig å ha skapt rett spenningsnivå og ha riktig fokus. Konsentrer deg kun om de arbeidsoppgavene du har gitt deg selv, og blokk alt annet ute. Timothy Gallway hevder i sin bok The Inner Game of Tennis at prestasjon = potensial minus forstyrrelser. For å utnytte ditt fulle potensial må du altså ikke la deg påvirke av forstyrrende tanker eller det som skjer rundt deg. Gjennom enkle arbeidsoppgaver og bevisst fokus er det lettere å gjøre akkurat det du har planlagt. Enkle måter å redusere forstyrrelser på er å bruke en klatrepartner du kjenner godt, være forberedt på at det er andre klatrere der, og ha en plan for hva du skal gjøre dersom ruten er opptatt for en periode. Gjennom gode forberedelser vil det være færre elementer som forstyrrer deg, og når du i tillegg klarer å blokke ut negative tanker, vil du ha en vesentlig høyere sannsynlighet for å lykkes. En viktig del av forberedelsene er oppvarmingen du gjør. I tillegg til å forberede deg fysisk er oppvarmingen en god anledning til å skape rett spenning og god selvtillit. Det er individuelt hva som vil fungere best, men det er vanlig å bruke samme oppvarmingsruter eller -buldere hver gang, eller samme oppvarmingsprogram med for eksempel basisøvelser og fingerbrett. Mange foretrekker også å la siste del av oppvarmingen gå med til å prøve enkeltflytt eller enkelte seksjoner på ruten for å huske bevegelsene og kjenne på forholdene.
«Faller du samme sted hver gang, kan det være fornuftig å revurdere om løsningen din er optimal.»
Alt i alt vil vi feile langt mer enn vi lykkes, og å være dyktig på redpoint innebærer derfor at vi er flinke til å takle nederlag. Det kan komme dager med optimale forhold, god form og bra hud, men likevel lykkes vi ikke. Da er det lett at de negative tankene kommer snikende: Er jeg god nok? Har jeg den beste betaen? Skal jeg bare droppe dette prosjektet nå og klatre på lettere ruter? Det er ingen fasitsvar på disse spørsmålene, men hvis du skal lykkes, er du nødt til å bevare troen på at du kan lykkes. Du må også hele tiden vurdere om du har den beste betaen. Faller du samme sted hver gang, kan det være fornuftig å revurdere om løsningen din er optimal. Dersom du har funnet den beste løsningen på cruxet, kan det være tidligere seksjoner som tapper deg for krefter som kanskje kan optimaliseres. Balansegangen mellom å ha tro på at den planen man har lagt er den beste, kontra hele tiden å vurdere om det finnes andre og bedre løsninger, er krevende, men du er nødt til å ta stilling til dette hver gang du faller. Likeså: Kanskje mislyktes du fordi du la for mye press på deg selv og klatret anspent? Mange bestigninger har skjedd når man minst forventer det, som for eksempel på et siste forsøk man egentlig ikke hadde tenkt å ta fordi man var for sliten. Når dette skjer, er det som regel fordi man legger vekk forventningene og klatrer mer avslappet og nyter klatringen. Det er derfor viktig at du blir flink til å analysere hvorfor du feilet på en så objektiv måte som mulig, slik at du fortsatt bevarer troen på at du er god nok. Gjennom å analysere hva som gikk galt, kan du tenke gjennom mulige løsningsalternativer, visualisere dem, teste dem på ruten neste gang og så være klar for nye forsøk.
Redpointing_Klatrebibelen
Klatrebibelen
Klatrebibelen er skrevet av to av Norges fremste klatrere og klatretrenere i en årrekke, Stian Christiphersen og Martin Mobråten. Den gir en mengde tips om spesifikk trening av tekniske, fysiske og mentale prestasjonsfaktorer for klatring, og forfatterne håper boken vil inspirere, hjelpe og motivere klatrere til å utvikle seg videre. klatrebibelen.com
For å holde motivasjonen oppe er vi også nødt til å sette pris på prosessen. Hvis vi reiser hjem skuffet og nedbrutt hver gang vi ikke lykkes, vil vi ikke finne mye glede eller lærdom i en redpointprosess. Du kan bruke tommelfingerregelen om å finne tre positive ting for hver negative, slik at du for hver feil du analyserer, også finner mestring i tre ting du gjorde bra. En positiv holdning vil gjøre prosessen mer givende og skape motivasjon hver gang du er på prosjektet, selv om det ikke ble det resultatet du håpet på.
