MED PÅ LISTA: Kvanndalstind i Romsdalen har sin naturlige plass på ei slik liste. Foto: Tore Meirik
Lesetid: 7 minutter
Disse fjellene krever at du kan ditt håndverk med naturlige sikringer, og du bør ha noe/mye fjellerfaring før du begir deg ut på disse turene.
Dette er 10 klassiske fjell som ikke er vanskeligere enn grad 5, men alle fjellene krever at du kan klatre på naturlige sikringer og at du har vært ute på tur før.
På disse fjellene er det fordelaktig å bruke sikringsutstyr eller tau. Det er ikke nødvendigvis alle som føler det er nødvendig, men hvermannsen vil nok synes det.
Hvis man har rørt i et klatretau så har man etter all sannsynlighet hørt om Storen. Eller burde hørt om den. Dette er Norges tredje høyeste fjell med hele 2405 meter over havet. Store Skagastølstind ligger i fjellmassivet Hurrungane. Dette er en klatretur man ikke bør undervurdere, det er en lang og seriøs tur i høyfjellsterreng.
Denne turen tar fort 12 timer t/r Turtagrø om du går enten Heftyes (5-), Andrews renne (3), Vigdals sva (4-), eller Tandbergs renne (3+). Du kan også nå Storen via Skagastølsryggen, Styggedalsryggen og Maradalsryggen. Da går du opp til Storen via Mohns skar til toppen.
Uansett hvilken rute du går er det en fantastisk fin tur som tar deg inn i hjertet av Hurrungane.
Centraltind er noe noen av de mest utilgjengelige 2000-meterstoppene i Norge. Dette er også Norges 10. høyeste fjell. Du kan enten gå via Styggedalsryggen, Maradalsryggen, Skagastølsryggen, eller via Slingsbybreen og opp til Mohns skar. Vi tar den med i lista nettopp fordi for å komme dit blir det gjerne en lang tur som kan gi deg litt eventyrpreg uansett hvilken vei du går.
Det må presiseres at det krever at du har en del fjellerfaring før du drar på Centraltind fordi du må ha kunnskap om brevandring, fjellklatring samt at du er over 2000 meter i mange timer uansett hvilken vei du går. Det er dog en fantastisk fin topp, men ikke veldig vanskelig rent klatreteknisk på selve toppen. Det blir ikke noe vanskeligere enn grad 2-3. Det kommer for øvrig an på om du går noen av ryggtraversene først og der kan det være passasjer på grad 4.
Førstebestigning: 7. august, 1885 av Carl Hall, Mathias Soggemoen, Thorgeir Sulheim.
En kanskje mer ukjent topp, men dette er en av tindene på Torfinnstindtraversen. Denne traversen kan du enten gå fra øst eller fra vest. Dersom du går den fra øst er det kun rappellerer mellom toppene for å gå hele traversen, men dersom du går den fra vest er det maks grad 4. Her får du en fin intro til rangling i Jotunheimen, med kort anmarsj fra Torfinnsbu.
Førstebestigning: 1894 av Therese Bertheau, Antoinette Kamstrup, Torstein Røine og Andreas Saxegaard.
Vi kommer ikke vekk fra Hornet på denne lista. Om du har kjørt gjennom Rauma så ser du Romsdalshorn ruve på motsatt side av den beryktede Trollveggen. Det er faktisk litt uvisst nøyaktig hvilken rute førstebestigerne gikk tilbake i 1881.
For å klatre på Romsdalshorn kan du enten klatre via Halls renne (3), Nordveggen (4), Nordvestkanten (5-) eller Østryggen (4). Det er rappellfester i Nordveggen, og det er mange som rappellerer ned her. Nordveggen er den mest gåtte ruta på Hornet, og du bør være forsiktig om du rappellerer ned her så du ikke løser ut stein på andre klatrere.
På toppen av Hornet er det ei liten bu som du kan nyte en sjokkis og en kaffekopp. Du får også fantastisk fin utsikt rett inn i Trollveggen.
Førstebestigning: Hans Bjermeland og Christen Smed (Hoel) mest sannsynlig i 1828. Det er også teorier om at førstebestigningen ble gjort i 1826 eller 1827.
Klatrefører: Klatring i Romsdal (utsolgt, men er på nett)
5. Kvanndalstind (1744 moh)
Denne kvasse mastodonten i Romsdalen må med. Her har du også en liten hammer som heter Torshammeren som man kan stikke innom når man først er på Kvanndalstind. Fjellet er omkranset av breer, og er en relativt utilgjengelig topp. Regn med å bruke opp mot 10 timer på hele turen.
Kvanndalstind ble førstebesteget i 1885 via Nordryggen (2).
Den mest klassiske ruta på Kvanndalstind er via Vestryggen (3) der man kan dra innom Torshammeren i samme slengen. Nordryggen (2) er også et alternativ, og denne veien var mer vanlig før veien inn i Vengedalen ble bygd.
Dette er absolutt en kremtopp som er verdt et besøk!
Førstebestigning: 1885 av William Cecil Slingsby, Charles Hopkinson og Lars Jansen.
Klatrefører: Klatring i Romsdal (utsolgt, men er på nett)
6. Klovtinden (1274 moh)
Denne toppen som er lokalisert i Ørsta på Sunnmøre er definert som sør-Norges vanskeligste fjelltopp å bestige. Den er også på lista over de ti vanskeligste fjelltoppene man kan bestige i Norge. Førstebestigningen var så sein som 1936, og ble besteget av Per Devold, Rolf Haffner og Helge Hagen.
Klatringa er på grad 4, men det er mer en passasje på grad 4 enn jevne taulengder. Turen starter fra Kvistaddalen, og du burde regne mellom 7-9 timer på turen.
Førstebestigning: 1936 av Per Devold, Rolf Haffner og Helge Hagen.
Klatrefører: litt uvisst. Tar imot tips!
7. Stetind (1391 moh)
Slingsby kalte fjellet «the ugliest mountain I have ever seen» i gamle dager. Nå har det blitt Norges nasjonalfjell, der den ruver alene i Tysfjord blant mange andre fine fjell.
Normalveien på Stetind går via Halls fortopp og over de beryktede ti forbitrede fingertak. Klatringa her er på maks grad 4+. En annen klassisk tur er Sydpillaren (6-) og ikke minst Vestveggen og Vesteggen (6+).
Denne toppen ligger dessverre litt i skyggen av storebror Stetind, men er absolutt en utrolig fin klatretur hvis du går Østkammen. Du trenger faktisk ikke å klatre på denne toppen om du går fra nordvest til toppen, men det er klyving. Vi tar den uansett med i lista fordi østkammen er såpass karakteristisk og kul og verdt et besøk.
Østkammen på Kuglhorn er grad 5-, og er på ca. 5 taulengder.
Hvis du allerede er i Ofoten, burde du legge en dag ekstra her og klatre Kuglhorn via Østkammen.
Reka er kjent som Vesterålens mest alpine fjell, og dette fjellet må du klatre på for å komme til topps. Reka er også kjent for å være den femte vanskeligste fjellet å klatre på i Norge. Klatringa her er på grad 4+.
Reka ble førstebesteget i 1902 av engelskmennene T.G Ouston og H.S Mundahl. «Føreren» de fikk av Richard With (adm.dir i Vesteraalens Dampskipsselskab) var beskrevet slik: The shape of this mountain is something between a pyramid and an obelisk. Its outlines are so regular, and its sides so smooth and even, that one is almost led to supose that in this instance nature has been assisted by art.
Richard With.
Den mest vanlige ruta på Reka er sørvestryggen (4+), og etter en drøy anmarsj på rundt 2 timer venter fire taulengder med flott klatring på deg! Her er det flotte riss hele veien til topps. Returen går ned samme vei. Ha med litt ekstra slynger for rappellen.
Førstebestigning: 1902 av T.G Ouston og H.S Mundahl.
Den mest normale veien å klatre er via Låtertind og Halls hammer, over Strandåtind og så rappellerer du ned på nordøstsiden. Regn med rundt 10-12 timer på hele turen.
Dette er en fantastisk fin tur i nærheten av Bodø og om man er i omegn en periode og lei av mye folk i Lofoten; dra hit!
Førstebestigning: 1912 av Ferdinand Schjelderup, Carl Wilhelm Rubenson og Harald Jentoft.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Klatring,
Fri Flyt, Terrengsykkel, UTE, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder*
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder*
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper. *Forutsetter bindingstid, og fornyes månedlig etter bindingstiden.
Norsk-klatring.no er skrevet av klatrere for klatrere, og formidler det som rører seg i det norske klatremiljøet. På nettsiden finner du grundige utstyrstester, teknikk—og treningsråd og inspirasjon til din neste klatretur.