Sigurd Feldes tips til fjellklatring på Vestlandet

– Sigurd, du har vært på Trango i Pakistan, gjort førstebestigninger i Himalaya og Baffin Island. Vil du si Norge kan by på like bra klatring? 

– Norge har alt å by på for et helt klatreliv. Det finnes så mye som er urørt. Selv om jeg har vært litt jålete i midten av klatrekarrieren så blir det stort sett Norge fremover, sier han.

Hurrungane

Han har gitt uttrykk for et av hans favorittfjellområder er Hurrungane. Der har han jobbet og gått på tur mer enn de fleste.

– Det som er flottest i Hurrungane er først og fremst ryggtraversene. Juvelen er Skagastølsryggen, men det er en lang og seriøs tur. Den går høyt over havet, og du klatrer og går lenge over 2300 meter på ryggen. Både Austabotntindtraversen og Dyrhaugsryggen er enklere enn Skagastølsryggen, og fine å gå før Skagastølsryggen, sier Sigurd.

– Rent veggmessig er vestveggen på Storen veldig fin. Det er en av de få faste veggene i Hurrungane, og har stor kvalitet på de rutene som er der. Det for øvrig litt høyere opp på graderingsskalaen så du må være litt mer erfaren for å klatre i vestveggen, sier Sigurd.

– Har du noen tips til en nybegynner i Hurrungane?

– Store Austabotntind. Det er den beste introen. Anmarsjen er behagelig sett i lys at man er i Hurrungane, og er den toppen med kortest anmarsj. Du er for øvrig alltid eksponert, men du kan alltid snu. I tillegg får du en følelse av å være i skikkelig alpint terreng, sier Sigurd.

– Men hva med Storen da? Alle vil jo på Storen?

– Storen står der, du har ikke noe hastverk med å komme deg dit. Det er viktig at man blir vant med fjellet og området før du drar dit. Storen er det mest seriøse fjellet i Norge, og det er ikke et fjell man skal gi seg i kast med før du har litt mer erfaring, presiserer Sigurd.

Bremanger, Storehesten og vegger rundt Ålfotbreen

Sigurd forteller litt mer om andre litt mer ukjente perler i Sogn og Fjordane og det første stedet han trekker fram er Bremanger: Nå er vi litt ute på mer eventyr. Bremanger ligger mellom Nordfjord og Sunnfjord, og i det landområdet er geologien veldig spesiell. Det er sandstein og steinen har blitt skyvd opp og dannet vegger i ulik størrelse, alt fra 20 meter til 500 meter. Landemerket Hornelen er en av de. Der går det to-tre ruter nå, men det er plass til flere nye ruter. Dette er et område som er skapt for nyturer og folk som har lyst til å gå upløyd mark. Dessverre skal det komme en via ferrata der om ikke altfor lenge. Så du må kjappe deg om du skal gå Hornelen i rein stil og uten faste installasjoner, presiserer Sigurd.

–  Hvor camper du?

–  Det er bilvei langt opp, og det er mulig å telte mange plasser i områder rundt Kalvåg, Svelgen og Nordfjordeid, sier Sigurd. 

Sigurd forteller videre om et fjell som på folkemunne blir kalt for Storehesten, men på kartet er det merket som Kvamshesten: – Alle de som har flydd inn til Førde lufthavn på Bringeland har sett den veggen. Det er alt fra 3-12 taulengder på det meste. Det er i det samme geologiske området som Hornelen. Det er veldig høy friksjon, og det er lange vedvarende riss som går fra bunn til topps. Jeg vil trekke fram en rute spesielt som heter Kristine (6+, 12 taulengder) som er en ukjent klassiker. Sørveggen på Storehesten er tørr og klatrebar til oktober når snøen har smelta, og om det er kaldt nede i dalen kan det være fine forhold i sørveggen, sier Sigurd.

– Hvordan er det å sikre i disse veggene da det er snakk om sandstein?

– Det er ikke sånn porøs sandstein som i Indian Creek. Det er knallhardt og ikke porøst, og god friksjon, sier Sigurd.

Vi skrev for øvrig en artikkel om klatringa på Storehesten, og det har kommet ut en ny online-fører for området.

 Videre forteller han om mer ukjente vegger rundt Ålfotbreen, som ligger øst for Svelgen og Sandane i Nordfjord. – Dersom dette området hadde ligget litt nærmere en by hadde det kanskje vært verdenskjent. Det er masse vegger, og horisontalt sett kan det være 4-5 km vegger i samme trinnet og så er det 20-80 meter høye vegger, sier Sigurd. 

–  I tillegg må jeg trekke frem vestveggen på Gjegnen som er et fjell på 1670 meter. Veggen er kanskje 800-1000 meter, og dette er en eventyrvegg. Dette er en type vegg man må ta meg seg utstyr for alt mulig. Det kan være litt løst og ruskete, men det er et eventyr. Siden det er en vestvegg får du både solnedgang og du får hele Nordsjøen inn mot deg, forteller Sigurd.

Sogn og Fjordane er mer enn bare Hurrungane, og når du kommer enda lenger ut mot kysten er det mer og mer urørt.

Han trekker også fram Kjøsnesfjorden som har blitt utviklet mye av lokale klatrere i Sogndal: –  I Kjøsnesfjorden er det fortsatt et stort potensiale for nye ruter. Det ligger enda mer snø på toppene der ofte som skaper litt mer sig. Det er et veldig fint område for klatring, sier Sigurd.

–  Har du noen tips til nybegynneren og de mer erfarne for klatring på Vestlandet?

–  Områdene rundt Bremanger, Ålfotbreen, Storehesten osv er mer for de som er gira på litt mer nybrottsarbeid. For nybegynnere er det veldig fint å dra til en dal som heter Molladalen på Sunnmøre. Det er helt fantastisk, og det er et hav av granitt med god friksjon og på rundt 4-10 taulengder. Det er jo der det berømte Bladet ligger, sier Sigurd.

Se hele livesendinga om fjellklatreferie i Norge