Vi vet foreløpig lite om hvordan man mest effektivt kan trene fingrene, og dette er jo mye grunnet det sparsommelige utvalget av forskning og forskningsbasert litteratur på temaet. Det er i følge Kvalvaag noen av disse hullene han ønsker å være med å dekke. I den anledning har han rekruttert deltagere til et studie som han oppsummerer slik:

En total oppsummering er en avhandling i seg selv, men fingermuskulaturens maksimale og utholdende egenskaper har vist seg å være den største predikatoren på ferdighet i klatring i en rekke studier. Evnen til å utvikle kraft hurtig har også i senere tid blitt trukket fram som en viktig egenskap, særlig for buldrere. Dette er ikke ensbetydende med at fingerstyrke er den viktigste egenskapen, men heller at gripemuskulaturens egenskaper ser ut til å være av stor betydning for ferdighetsnivået. Enkelte ruter kan bestiges med eleganse og feilfri teknikk, mens andre ruter vil kreve rå styrke.

I prosjektet skal deltagerne deles inn i to grupper som skal gjennom en treningsperiode. Den ene skal bytte ut treningen to dager i uken med ren fingerbrettrening, mens den andre skal fortsette treningen som vanlig. Både før og etter treningsperioden på seks uker skal deltagerne testes for maksimal fingerstyrke, utholdende fingerstyrke og klatreprestasjon. Dette skal i hovedsak gjøres ved bruk av en kraftmåler, så vel som at muskulaturens elektriske aktivitet skal registreres med små sensorer limt på huden.

Av den lille forskningen som finnes er en av de mest kjente studiene på ren fingerbrettrening gjort av spanske Eva López. I Evas studier ble fingerbrettrening brukt til å sammenligne resultater mellom to grupper – begge gruppene med hvert sitt ulike treningsprogram. Den ene gruppen skulle henge med halvkrimp på 18mm lister med ekstra vekter, den andre på grunne lister uten ekstra vekt. Det dette studiet gjorde var å sammenligne to metoder, der resultatet er hvilken av metodene som kan anses som mest effektiv til og trene fingerstyrke.

Utgangspunktet for det forskningsprosjektet som nå skal gjennomføres er at samtlige av de tidlige publiserte studiene er gjennomført på svært gode utøvere (utøvere som klatrer hardere enn grad 7B+) og i alt er kun én kvinnelig utøver benyttet. I tillegg ønsker vi å undersøke hvilken effekt potensiell forbedring gjenspeiler seg i klatreprestasjon.

I denne artikkelen tidligere publisert på norsk-klatring, kan du leser mer om resultatet fra studiet til López: -Helt utbrettet. Etterhvert vil forhåpentligvis også resultater fra Kvalvaag sitt studie kunne opplyse oss om den konkrete effekten av fingerbrettrening.