– Hvilke andre skader skjer i klatring? spør Tomasz og svelger unna en munnfull hvalbiff stroganoff. Kombinasjonen av finsk intonasjon, rullende r-er og hvalkjøtt gjør at han høres mer ut som en danske som forsøker seg på å snakke fransk. Nest siste dag på klatrekurs i Lofoten går mot slutten, og i gangen står sekken klar til i morgen. Jeg så Tomasz pakke litt ekstra ting nederst i sekken før middag. Sam-spjelk, sportsteip og bivy-pose. De små samtalene om førstehjelp var tydeligvis ikke bare ut av nysgjerrighet. Etter å ha tatt en kikk på ansiktsuttrykket mitt skyller han hvalkjøttet unna med noe vann og gjentar seg selv. 

– Nei, egentlig litt forskjellig. Det er en del hodeskader, og noen ryggskader. Brannskader fra tau, noe blødninger. Det er vel egentlig det. 

Jeg balanserer enda et stykke hvalkjøtt litt vel optimistisk på gaffelen og forsøker å få alt inn i munnen. – – Til å være en sport hvor egentlig alt kan skje er det ikke det store skadepanoramaet.