– Hvilke andre skader skjer i klatring? spør Tomasz og svelger unna en munnfull hvalbiff stroganoff. Kombinasjonen av finsk intonasjon, rullende r-er og hvalkjøtt gjør at han høres mer ut som en danske som forsøker seg på å snakke fransk. Nest siste dag på klatrekurs i Lofoten går mot slutten, og i gangen står sekken klar til i morgen. Jeg så Tomasz pakke litt ekstra ting nederst i sekken før middag. Sam-spjelk, sportsteip og bivy-pose. De små samtalene om førstehjelp var tydeligvis ikke bare ut av nysgjerrighet. Etter å ha tatt en kikk på ansiktsuttrykket mitt skyller han hvalkjøttet unna med noe vann og gjentar seg selv.
– Nei, egentlig litt forskjellig. Det er en del hodeskader, og noen ryggskader. Brannskader fra tau, noe blødninger. Det er vel egentlig det.
Jeg balanserer enda et stykke hvalkjøtt litt vel optimistisk på gaffelen og forsøker å få alt inn i munnen. – – Til å være en sport hvor egentlig alt kan skje er det ikke det store skadepanoramaet.
Fagsjargongen sniker seg lett inn, og jeg innser det ikke før Tomasz’ øyenbryn hever seg.
– Altså, vi ser ikke mange forskjellige typer skader» forklarer jeg. – Det er stort sett hode- og ryggskader, brannskader og små blødninger.
– Aha. Tomasz gafler innpå en munnfull til. – Så, hva må jeg pakke for å fikse en hodeskade? En røntgenmaskin og en lege?
Om ikke noe annet har min finske klatrepartner en god dose glimt i øye.
– Nei, du har vel i utgangspunktet det du trenger for å fikse det med deg, svarer jeg. – Enten så går det greit med litt teip, eller så må du ringe etter hjelp.
– Hva om jeg ikke vet da? spør finnen. – Det er jo ikke alltid enkelt å vite om det riktig å ringe 113.
Les også: Sikker buldring
Tomasz har et godt poeng, for i spennet mellom de relativt enkle ankelbruddene og de situasjonene hvor du skjønner at her har det gått galt, er det vidt spenn av skader. Mellom de få hendelsene i NKFs database som leser «Brudd i bekken på venstre side fremme og bak, flere brudd i venstre arm og knust albue. Punktert lunge, rift på milt og to ribbensbrudd» og de mange variasjonene på «Ankelbrudd», skulle man tro det var et bredt spekter av ymse småskader. Selv om du fra tid til annen kommer over en og annen «fall fra vegg, bit av tann knekt av» og «frostskade på finger», er det stort sett hodeskader, ryggskader, brannskader og blødninger som går igjen. Dette firkløveret av skader kommer gjerne i par. I ulykkesdatabasen står det gjerne noe slik som «brannskade på fingre og håndflate i venstre hand» eller «kutt i hodet og sterke smerter i rygg».
Hodeskader er den farligste av de fire skadene. De er underlige vesen og lumske å ha med å gjøre. Det beste du kan gjøre er å avgjøre om personen må en tur på legevakten eller ikke. Smerter er en tydelig indikasjon på en hodeskade, men hvem har vel ikke dunket hodet borti noe før og tenkt «eh, det går greit»? Hvis dere er i tvil er det beste å finne ut om en tur på legevakten er nødvendig. Sjekk med kompisen din om han husker hva som skjedde. At man ikke husker fallet i detalj er forståelig, men noe fornemmelse av det er bra. Hvis ikke må dere begynne å finne ut hvor stort bevissthetstap personen har. Hvis det siste han husker er at dere pakket bilen er det på tide å pakke buldrepaden og ta seg en tur innom legevakta. Kvalme og uro indikerer også en mer alvorlig skade enn et lite dunk. For å gjøre det litt vanskeligere er det vanlig at de utvikler seg over tid. Det siste kompisen din bør gjøre er å øyeblikkelig gå tilbake på veggen. Sitt ned, chill i noen minutter, og se om noen av symptomene dukker opp. Ofte tar det tid før hele skadeomfanget blir klart.
Les også: Slik sikrer du naturlig klatring
Ryggskader er hakket under hodeskader. De er smålig rare, men mindre lumske enn hodeskader. Som med hodeskader er det lite vi kan gjøre utover å sørge for enten riktig hjelp eller forsiktig hjemtransport. Smerte er smerte, men det er snakk om muskler og skjelett i motsetning til en hjerne. Førstehjelpen er derfor mye lik den for brudd. Snakk med kompisen din, sjekk om hun kan føle alt av armer og bein og at det ikke er noe smerter som hindrer mobiliteten. Hvis personen synlig har skadet ryggen, synes det er vondt å flytte på seg eller har det vi kaller «nevrogene utfall» så er det viktigste å ikke flytte unødig på personen. Nevrogene utfall er en samlebetegnelse for en rekke symptomer. De inkluderer blant annet prikking i armer eller bein, krafttap og manglende følelse eller fullstendig lammelse.
Ved både hode- og ryggskader kan det være greit å få veiledning. Dersom dere mistenker noe annet enn en overfladisk skade, men det ikke står om liv og død kan man alltid nå nærmeste legevakt på 116 117. Som med 113 får dere da kyndig veiledning i pasientundersøkelsene som er nødvendig, og bistand i hva som er riktig å gjøre videre. Noen ganger vil de anbefale å komme innom for en time så fort som mulig, mens andre ganger er det fastlege eller 113 som gjelder.
Blødninger og brannskader har vi alle vært borti før, så her er det bare å bruke sunn fornuft. Stort sett alle blødninger oppstår i forbindelse med en hodeskade, så det blør gjerne litt ekstra. Hjelm er sjeldent dumt, selv om du bare klatrer single-pitch. Stein er steinhardt, uansett hvor få meter over havet du er. Sikringshansker er heller ikke en dårlig investering om du bruker en brems som ikke er assisterende.
I Lofoten oppsummerte Tomasz samtalene våre om førstehjelp i fjellveggen helt perfekt en solfylt ettermiddag:
– Så det er egentlig som alt annet klatreutstyr? Jeg tar ikke med mer enn jeg tror jeg vil trenge. Også resten er egentlig bare planlagt improvisasjon og kanskje et prinsesse-plaster. Hammer. Spiker. Hode.
Les også: Sikker på standplass
Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel
