Høsten er kommet, og issesongen er rett rundt hjørnet. Et år med trening er tilbakelagt, og isen skal snart møtes. I år med bedre pump, styrke og utholdenhet enn i fjor. Alle disse faktorene er også med på å bidra til bedre psyke, og isen skal bli brattere, lengre og mer utfordrende om alt går etter planen. 

ISKLATRESKALAEN

Brattheten på isen er som regel proporsjonal med isens gradering. Isklatreskalaen ser slik ut:

WI2: Lav bratthet, omkring 60°. Mulig å klatre med bare én isøks.
WI3: Vedvarende bratthet på 60°-70°. Innslag av vertikale opptak opptil 4 meter.
WI4: Vedvarende bratthet opptil 80°. Innslag av vertikale opptak opptil 10 meter.
WI5: Nesten vertikal klatring med vertikale opptak opptil 20 meter.
WI6: Vedvarende vertikal klatring hele taulengden. Usikker is, og vanskeligere å sette gode sikringer.
WI7: Vertikal og overhengende is. Tung klatring på tynn og dårlig is. Partier uten mulighet til å sikre, hvor fall vil få fatale konsekvenser.

Som vi ser er sikringsmulighetene og konsekvensene av fall en del av graderingen. Det dreier seg altså ikke bare lenger om styrke, teknikk og klatreferdigheter, men om reell livsfare om man klatrer i øvre del av skalaen. Man må om man velger å klatre i denne delen av skalaen, gjøre vurderinger som er vesensforskjellige fra om man klatrer i nedre del av skalaen.

SE OGSÅ: Klatreskolen - Valg av karabiner

PLUTSELIGE TEMPERATURSVINGNINGER
GIR FARLIGE SPENNINGER I ISEN

Slake og loddrette issøyler som når ned til bakken, får stabilitet av at de holdes oppe av normalkrefter fra det underlaget de hviler på. Når isen blir overhengende bratt og ikke har kontakt med bakken, er strekkspenningene inne i isen de eneste kreftene som motvirker at isen faller ned under tyngdekraftens påvirkning. Når de overhengende istappene vokser seg store nok, vil tyngdekraften til slutt vinne, og isen faller ned av seg selv. Det kan skje flere ganger i løpet av en og samme sesong på noen ruter.

Isen påvirkes primært av nedbør og temperatur. Isens stabilitet er summen av den totale påvirkning den har fått fra disse faktorene, og i hvilken rekkefølge påvirkningen er kommet. Alle som har klatret is vet at når isens temperatur er rundt frysepunktet, er isen smørmyk og lett å klatre. Med mange minusgrader derimot, er isen sprø og hard, og man bruker mye mer krefter på klatringen enn når det er få minusgrader. 

LES OGSÅ: Hvilken ugagn en slitt karabin kan gjøre

Variasjoner i temperaturen har en dramatisk påvirkning på spenningene i isen, og spesielt om temperaturen synker raskt, med ustabilitet som konsekvens. Det kan ta flere dager etter et raskt temperaturfall før spenningene i isen er borte. Når temperaturen synker raskt må man også være klar over at isen kan virke frosset og stabil på utsiden, men fremdeles ha en våt kjerne og fremstå som mer stabil enn det den faktisk er. Om det er plussgrader før det raske temperaturfallet, vil vann i isen ekspandere når det fryser til. Dette skaper ekstra spenninger og oppsprekking i isen, og isen er da å regne som en ekstra ustabil høyrisikosone.

Raske temperaturøkninger har ikke like dramatisk effekt på isens stabilitet, men om isen eksponeres for plussgrader over flere dager vil mye av bindingene i isen kunne smelte bort og i verste fall forårsake iskollaps. Det er vanskelig å understreke nok hvor farlig det er å klatre bratt is. Om du likevel har til hensikt å gi deg i kast med det bratte frosne element – les og lær disse rådene:

• Ikke klatre fritthengende is etter raske temperaturfall. Velg heller slakere ruter, og vent et par dager til temperaturen har stabilisert seg før du går på det aller bratteste.

• Merker du at det er mye spenninger i isen, og den sprekker opp når du hugger i den, er det på tide å snu.

• Istapper er lettest å klatre i mildvær. Aller best hvis temperaturen er rundt null, og gjerne litt kaldere dagen før.

• Har det vært plussgrader over en lengre periode, bør du revurdere planene og heller velge å klatre is som består av søyler som står på en sokkel helt nede på bakken. Er isen blitt hvit og råtten (full av luft) grunnet mildværet, bør du holde deg unna.

LES OGSÅ: Isklatring i Rjukan

• La vær å sikre i overhengende istapper (også de store). Skulle du falle, vil fangrykket kunne rive ned hele istappen som igjen kan treffe deg. Situasjonen blir da verre enn om du faller uten å bli truffet av isen.

• Vær forsiktig med øksehuggene i overhengende is. Hugg ikke ned isen, men bruk presise øksehugg og reduser antall hugg til et minimum. Fritthengende is kan knekke av og falle ned om øksehuggene er for harde.

• Klatring i fritthengende is er alltid forbundet med stor risiko. Vær sikker på at egne klatreferdigheter og klatrepsyke er solide. Du kan regne med lange partier hvor du ikke får sikret. Skal du gi deg i kast med denne typen is, må du på forhånd ha mental styrke til å kunne soloere isen, og om du finner gode sikringspunkter underveis er dette å betrakte som en bonus.

LES OGSÅ: Vintertur på Stetind

ANDREAS KLARSTRÖM OM BRATT ISKLATRING

Svenske Andreas Klarström har svært god kjennskap til vanskelig isklatring. Her deler han noen av sine tanker omkring denne aktiviteten med Klatrings lesere.

– Kan du prøve å beskrive hvordan det er å klatre på overhengende is?
– Å klatre opp en fritthengende istapp er en spesiell naturopplevelse. Det kan ligne litt på å gå ut på tynn stålis for første gang om høsten. Jeg synes det er vakkert, fascinerende og spennende. Man kan aldri være helt sikker på at istappen holder, så øksehuggene må være både presise og bestemte for at istappen ikke skal knekke. Hvis man hugger bort for mye is vil tappen falle ned, så man kan ikke stoppe opp og nøle i klatringen. Bratt isklatring ligner også veldig på å klatre på stalaktitter i kalksteinshuler. Det kan være en luftig og utfordrende opplevelse.

– Når bør man holde seg unna overhengende is?
– Det er viktig å være tålmodig og vente på riktige forhold. Jeg synes det pleier å være best ved temperaturer rundt 0 grader. Når det er kaldere enn -5 synes jeg isen pleier å være for sprø. Hvis det har blitt kaldere temperatur rett før man skal klatre, er det ofte mye spenninger i isen.

SE OGSÅ: Klatreskolen - klatre på led

– Hvordan kan man best forberede seg til å klatre så bratt?
– Den beste treningen er å klatre bratt is og klippe på topptau. Det er lett å finne korte issøyler til det. Øv på å klatre kjapt og effektivt. Tren på å bare hugge en gang, med presise hugg. Prøv å hooke isteden for å hugge i isen. Hugg så langt som mulig fra den øksen du holder deg fast med. Test grensene ved å klatre på dårlige økseplasseringer. Noe som ofte glemmes i isklatring, er å bruke beina effektivt. Tren på å flytte mye rundt på beina med korte skritt. Ha beina ganske høyt og hælene lavt, då sitter de best i isen. Når man er utstrakt og prøver å sparke fast stegjern, vil klatringen stoppe opp og stegjerna vil ikke sitte like bra i isen. Utstyret har mye å si, så det er lurt å slipe økser og stegjern godt. Spør gjerne en erfaren og flink klatrer om hvordan de sliper øksene.

– Hvem tar du med deg på en slik tur?
– Det er sjeldent noen å velge blant for slike sære interesser, så man bør være takknemlig hvis noen blir med i det hele tatt. Det er en fordel om personen ikke er nervøst anlagt, frykt er smittsomt. Sikreren bør være støttende og formidle trygghet, selv om det ser ut som klatreren snart kommer til å falle. Kritisk eller overdreven roping gjør i alle fall meg mer anspent. Nervøse rykk eller vibrasjoner i tauet synes jeg også er ubehagelig når jeg er langt over siste sikring. Når samspill og stemning er bra får jeg mye mer oppdrift. Jeg liker å bli sikret av noen som kommer med noen få rolige kommentarer som: «Kom igjen», «det ser bra ut», «gå på nå», «dette klarer du», «husk å puste», «ikke gi deg», «ta deg sammen nå», og lignende. Bare følelsen av at det er noen som følger med, gir meg ofte mer selvtillit.

– Hva bør man tenke på i den skarpe enden?
– Prøv å unngå å skru i istapper. Selv om du får lyst å sette noen skruer for å kjenne deg tryggere, er det farlig og koster mye krefter. Det å stoppe opp kan også ødelegge oppdriften. Det er altså bedre å klatre forbi det vanskelige partiet og skru i trygg is etterpå. En vanlig feil er også å stoppe opp når det blir bratt og vanskelig. Det er lurt å fortsette å klatre bestemt og rolig gjennom vanskelige partier. Hugg aldri ved siden av forrige øks! Du vil ikke ha horisontale sprekker i isen. Mentalt sett er det ofte lurt å fokusere på pusten, og å minne seg om å ikke gi opp!

SE OGSÅ: Klatreskolen - Sikre på led