Hvorfor skjer ulykker på autobelay?

Krux klatring i Oppdal har hatt åpent et halvt år, og de har hatt to ulykker med autobelay der klatrerne har falt rett i bakken.  

Begge ulykkene var et resultat av at klatrerne ikke klippet seg inn i autobelayen. Den ene ulykken var et resultat av en klatrer som klatret på naboruta og inn i autobelay-ruta for å prøve et crux. Klatreren falt rett ned i bakken.  

I Colorado i USA var det en kvinne som døde etter fall fra 12 meter ved å ha glemt å klippe seg inn i autobelayen. Så konsekvensen kan være fatal dersom du glemmer å klippe deg inn. 

– Hva tror du er årsaken til disse ulykkene?  

– Det er sammensatt, og det er nesten for enkelt. Det er rett og slett konsentrasjonssvikt og klatrerne har glemt å koble seg inn noe som kunne blitt avdekket ved kamerat/selvsjekk, forteller daglig leder Tor Arne Løvoll på Krux klatring.  

Tor Arne Løvoll mener det er rett og slett konsentrasjonssvikt som har resultert i de to ulykkene på Krux i år. Foto: Tore Meirik

Tor Arne Løvoll forteller at i begge tilfellene har man signert en egenerklæring, og begge klatrerne har brattkort og har brukt autobelay tidligere.   

– Hva gjør dere spesifikt på Krux klatring for å motvirke at slike ulykker skjer?  

– Helt banalt må folk klippe seg inn i autobelayen uansett hva, men vi skal kjøpe inn større seil som gjør det vanskelig å starte å klatre på ruta uten at seilet er tatt opp, sier Løvoll.  

– I tillegg gir vi opplæring til de som aldri har brukt autobelay før, og vi er bemanna store deler av dagen døgnet og passer på og overvåker.  

– Men til syvende og sist må folk gjøre kameratsjekk eventuelt grundig selvsjekk. Den er kanskje ikke like innarbeidet som den fullstendige kameratsjekken man har på led- og topptauklatring. 

Det er strenge krav fra produsentene av Trublue og Perfect Descent med å sjekke at autobelayene fungerer som de skal, som alle klatresentre må sjekke. Uansett skjer de aller fleste ulykkene på autobelay rett og slett ved at folk ikke klipper seg inn.  

Siri Gjendemsjø er HMS- vakt- og instruktøransvarlig på Oslo klatresenter, et av Norges største klatresentre. Hun forteller om at deres erfaring med store seil og få klatretak i startområdet kan være avgjørende:  

– Hos oss er det veldig vanskelig å starte å klatre på autobelay-ruta med mindre du klipper av seilet. Vi har heller ingen tak på rutene siden av autobelay-rutene for da vil du i større grad unngå at folk klatrer seg inn i ruta eller blir fristet til å klatre på ruter som ikke er ment for autobelayen, forteller Gjendemsjø.  

– I tillegg bør ikke autobelayene henge for tett. 

Det skal være vanskelig å starte å klatre på autobelay-ruta dersom seilet er oppe. Her er det ingen tak på siden av seilet for å unngå innklatring i ruta - noe som skjedde på Krux. Foto: Siri Gjendemsjø

Siden Oslo klatresenter åpnet i april 2017 har de hatt en ulykke på autobelay der klatrer har falt ned i bakken:

–  Vi har fire ulykker der klatrer har oppdaget det i tide, og klatret ned. Alle tilfellene skjedde før vi fikk på plass større seil og fikk justert instruksen til rutesetting. Dette fikk vi i 2018, og har ikke hatt tilfeller av soloering etter dette som vi har fått rapportert inn, sier Gjendemsjø.  

– Er det nybegynnere eller erfarne som har falt ned?  

– Det er begge deler, sier Gjendemsjø.  

Mellom april 2019 og april 2020 hadde Oslo klatresenter over 150 000 besøkende. Det vil si omlag 75 000 i halvåret.  

Til sammenligning har Krux klatring hatt 15 000 besøkende siden de åpnet i februar 2021 og to ulykker der klatrer har falt i bakken.

Krux klatring skal gjøre innkjøp av større seil, og Gjendemsjø kan bekrefte at det kan muligens være årsaken bak at de har så få ulykker på Oslo klatresenter sammen med opplæring og vakter. 

Gjendemsjø sier at de har ganske god oversikt over ulykker på OKS:

– Jeg fører inn statistikk for ulykker som har internt og rapporterer det inn til NKF. Det kan selvsagt være noen mørketall, men vi får med oss de fleste av ulykkene med at vi har klatrevakter og kunder som sier ifra om det skjer noe, forteller Gjendemsjø.  

– Hvilke sikkerhetstiltak gjør dere spesifikt før folk klatrer på autobelay?

– Alle kunder hos oss må lese våre sikkerhetsregler, og signere elektronisk på en ansvarserklæring. Denne står tilgjengelig på en infodisk i resepsjonsområdet. Her har vi et eget avsnitt om autobelay. 

– Nye kunder får også beskjed i resepsjonen om å se vår opplæringsvideo dersom de ikke har klatret på autobelay hos oss før. Denne videoen går hele tiden i inngangen til klatrehallen.   

– Kunder som ikke har sikringskort, får hjelp til å ta på og sjekke selen. 

Det finnes også autobelay-plakater som NKF har laget, men Gjendemsjø mener at autobelay-plakatene er utdatert:

–  Vi har også gitt tilbakemelding til NKF av at autobelay-plakatene bør oppdateres og ønsker å dele av våre erfaringer. 

Tor Arne Løvoll på Krux er usikker på om plakater er veien å gå:  

–  Jeg er usikker på om det hjelper at man henger opp plakater. Jeg tenker at det med større seil er et poeng for å unngå at folk kan klatre seg inn på autobelay-ruta.  

Norges klatreforbund sin autobelay-plakat

– Har dere på Oslo klatresenter dialog med NKF om sikkerhetstiltak vedrørende autobelay?

– Vi har kontaktet NKF i forbindelse med et ønske om utbedring av autobelay-plakaten, og sagt at vi gjerne deler våre erfaringer. Vi er også behjelpelig å dele erfaringer dersom andre klatresentere har tatt kontakt, som går til anskaffelse av autobelayer.  

– Vi ønsker gjerne en tettere dialog med flere, sier Gjendemsjø.  

Skal trappe opp sikkerhetsorienteringen 

Leder i sikkerhetskomiteen i NKF, Odd Magne Øgreid, forteller at de kommer til å trappe opp sikkerhetsorienteringen rundt klatring på autobelay:  

– Tidligere har vi publisert sikkerhetsartikler om det på norsk-klatring.no, laget autobelay-plakat og retningslinjer på klatring.no. Tiden er overmoden for å gjøre noe mer med dette nå, og vi planlegger en sikkerhetskonferanse i høst der vi skal samle ansatte på klatresentre over hele landet for å finne ut hvilke løsninger vi kan gjøre fremover, sier Øgreid.  

– Dere har en stor ulykkesdatabase på klatring.no. Hva tenker dere er hovedårsaken til ulykker på autobelay?  

– Det er ikke nødvendigvis de tekniske tingene som er problemet er, men mennesket. Vi har snakket om at man må gjøre kameratsjekk som man gjør når man klatrer på led eller topptau. Det vil si at en annen må se om du har klippet deg inn i autobelayen før du setter i gang.   

ØNSKER KAMERATSJEKK: Odd Magne Øgreid mener at man bør bli kameratsjekket av en annen også på autobelay. Her blir Marie Ollestad Molaug kameratsjekket. Foto: Sindre Bø

Øgreid er ikke enig med Løvoll og Gjendemsjø angående større sperreseil ved starten av ruta:  

–  Større sperreseil og bevisst skruing av tak slik at de er gjemt bak sperreseilet viser seg å kun ha begrenset effekt. Noen presterer på tross av disse barrierene å komme seg opp i veggen uten å ha sikret seg, samtidig som de i hodet sitt er overbevist om at de faktisk er sikret, sier Øgreid.  

–  Hvilke tiltak gjør dere konkret mot klatresentrene for å forebygge autobelay-ulykker?  

– Vi har laget informasjonsplakat og belyst ulykkesårsakene i fagartikler om temaet. Det er klatresentrene som må ta det videre ansvaret og innføre rutiner for obligatorisk kameratsjekk om opplæring før klatring på autobelay, sier Øgreid.  

– Når så mange klatrere, hovedsakelig erfarne klatrere, glemmer å klippe seg inn før klatring er det en systematisk feil som går igjen på tvers av både tid og sted blir en større del av ansvaret skjøvet over på klatresentrene som tilbyr klatring på autobelay, og den enkelte klatrer som har vært uheldig og glemt seg ut.  

– Gjennom den planlagte sikkerhetskonferansen vi tar initiativ til i høst vil vi ta opp dette temaet og problemstillingen på nytt, og forhåpentligvis lande på en felles forståelse og praksis av hva det innebærer å tilby trygg klatring på autobelay.  

Skjermbilde fra ulykkesdatabasen til NKF over de siste ulykkene som er registrert hos NKF. I Mørkvedhallen i Bodø har de registrert blant annet at klatrer begynte å klatre seg inn på autobelay-ruta uten å være klippet inn.

– Hvem er det som havner i autobelay-ulykker? Er det erfarne eller nybegynnere?  

– Det er i all hovedsak mest erfarne klatrere. Nybegynnere har en tendens til å dobbel- og trippelsjekke seg før klatring, mens den som er varm i trøya, komfortabel med høyder og føler seg trygg i veggen er den som typisk figurerer på statistikken over de som glemmer å klippe seg inn før klatring, sier Øgreid.  

Statistikken på de to ulykkene på Krux klatring bekrefter at det er erfarne klatrere som har falt ned.  

– Hvorfor tror du det?  

– Vi har forhørt oss med en psykolog om fenomenet, og psykologen poengterte at det å ikke klippe seg inn i autobelay kan sidestilles med at du glemmer å låse døra hjemme for eksempel, sier Øgreid.   

– Mekanismene som gjør at hjernen noen ganger svikter noen ganger er godt kjent, men når du glemmer å klippe deg inn før klatring på autobelay er konsekvensene mye større enn om du glemmer å låse døra hjemme.    

Oppsummert mener NKF og Krux klatring at det er erfarne klatrere som glemmer å klippe seg inn. Statistikken fra OKS er at det er både nybegynnere og erfarne.   

Tiltakene som både Krux og OKS gjør er å lage større seil som gjør det vanskelig å klatre seg inn i autobelayruta uten å ta ned seilet.   

NKF mener at det bør implementeres en utvidet kameratsjekk for autobelay på lik linje som led- og topptauklatring.  

Uansett er det viktig at folk rett og slett klipper seg inn i autobelayen – ikke glem det.