Før man begynner med kameratredning, er det imidlertid et par grep som bør tas. Det er for eksempel tiden for å finne frem de delvis pulveriserte paracetamoltablettene som har ligget i topplokket siden 2012. Andre typer smertestillende medisiner kan også brukes. Dessuten bør alle brudd stabiliseres. Det kan innebære alt fra en fatle, til en provisorisk spjelk. Her er det lov å være krea-tiv. Hensikten er å holde bruddet mest mulig i ro, for å redusere smerte, og hindre at det blir større feilstilling i bruddet under trans-port. Ved mindre feilstillinger, kan man godt stabilisere bruddet i feilstilling.
Les også: En italiensk familiehistorie
Det er viktig å unngå trykk fra harde gjenstander rett mot huden, da dette kan føre til stygge hudskader. Man må derfor polstre godt med klær under en eventuell spjelk. Et liggeunderlag som rulles rundt bruddet, og holdes på plass med teip eller tau, kan være en god spjelk. Man kan også bruke kvister, skistaver og annet man måtte ha for hånden, så lenge man beskytter huden. Dersom den skadde ligger i ro og venter på å bli hentet ut av for eksempel et helikopter, trenger man ikke lage noen spjelk. I stedet kan man bygge opp rundt foten/hånda med klær eller lyng, slik at den skadde ligger godt. Det er viktig på kle på den skadde godt, for å hindre at han eller hun blir nedkjølt.
Mange lurer på om man bør grovreponere et brudd på stedet, eller om man bør vente. Med grovreponering, mener man å sette et brudd som er i feilstilling, noenlunde tilbake på plass. Svaret er ikke overraskende, at det kommer an på. Men det finnes noen hovedregler:
Dersom man ikke har noen synlig feilstilling, eller kun liten feil-stilling, er det ikke nødvendig.
Dersom blodsirkulasjonen er forsvunnet nedenfor bruddet, bør man alltid grovreponere.
Det er svært sjelden at blodsirkulasjonen forsvinner, men er alvorlig når det skjer. Blodsirkulasjonen sjekker man ved å kjenne etter puls nedenfor bruddet (kjenner man puls, er det blodsirkulasjon). Ofte vil det være vanskelig å finne pulsen i en akutt situasjon, fordi man er stresset, og fordi adrenalin og kalde ekstremiteter hos den skadde, gjør at blodårene trekker seg sammen, og puls-en blir svakere. Da kan man i stedet sjekke kapillærfylningen. Det gjør man ved å klemme et par sekunder på tuppen av en finger eller tå slik at den blir hvit, for så å slippe presset. Normalt vil fingeren/tåa da få tilbake sin vanlige griserosa farge i løpet av 3-10 sekunder. Er ekstremiteten hvit eller blå nedenfor bruddet, bør man forsøke å grovreponere, og se om den normale hudfargen kommer tilbake.
Les også: Spansk granitt
Flere førstehjelpsråd går i dag ut på å ikke reponere, bare stabilisere bruddet i den stillingen det står, slik at det ikke blir større feilstilling. Dette kan være et greit råd der feilstillingen ikke er veldig stor, og hjelpen bare et par timer unna. Imidlertid vil det ved skader på lengre klatreturer, ofte kunne ta lang tid før man kommer til legevakt eller sykehus. Da vil det være større grunn til å forsøke å grovreponere bruddet på stedet. Det er særlig ved brudd i ankel og håndledd at man bør vurdere å få bruddet i en bedre stilling. Ved store feilstillinger her, vil knokkelen ofte presse mot huden fra innsiden slik at huden blir hvit. Det er tegn på dårlig blodsirkulasjon i huden på dette området, og blir det stående lenge, kan det gi hudskader som gjør videre behandling mer komplisert.
Ved brudd i lår eller overarm, bør man som hovedregel unngå å reponere. Dette fordi store nerver og blodkar ligger like ved knokkelen i lår og overarm, og man kan risikere å skade disse om man forsøker å reponere. Dessuten vil disse bruddene stort sett være så ustabile, at de uansett vil gli tilbake i feilstilling etterpå.
Har man åpne brudd, det vil si at knokkelen stikker ut av huden, bør man ikke reponere. Ved slike brudd, er det ofte mye skitt på beinpipene som stikker ut, og om man reponerer disse, forsvinner knokkelen inn under huden igjen, og drar med seg skitten inn i såret. Slike sår er vanskelig å få vasket rene på sykehus, og da øker faren for infeksjon betraktelig. I stedet bør man ta det reneste klesplagget man har tilgjengelig, dynke det i vann, og legge over såret. Såret og beinpipa bør holdes fuktig frem til man kommer på sykehus. Dersom man samtidig har en blødning, kan man holde trykk på såret til blødningen stopper. Vanligvis tar dette bare noen minutter.
Så, hvordan grovreponerer man et brudd? Det beste er å gjøre det umiddelbart etter skaden. Da har den skadde ofte ikke rukket å få så vondt enda, og musklene har ikke fått tid til å stramme seg. Jo lenger man venter, jo vanskeligere blir det å få det til. Teknikken går ut på å dra ekstremiteten i lengderetningen, og så forsøke å skyve den tilbake på plass slik at stillingen ser så normal ut som mulig. Det krever mye kraft, ofte må man dra så hardt man klarer. Det kan være god hjelp om noen holder i mot på motsatt side av bruddet. Med unntak av i overarm og lår, er det svært lite sannsynlig at man forverrer skaden om man forsøker å reponere. Etterpå bør bruddet stabiliseres med spjelk eller lignende. Om man ikke får bruddet helt på plass, er det greit. Har man oppnådd bedre stilling på et stygt brudd, har man uansett gjort nytte for seg.
Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel
