Norges 10 vanskeligste fjell

Lista ble først omtalt i magasinet Klatring nr 145, men lista har nå endra seg. 

– Lista har hatt noen andre fjell tidligere. Hvorfor endrer lista seg hele tiden? 
– Lista er dynamisk da vi bor i et langstrakt land og flere topper har dukket opp underveis. Disse har da blitt klatret og vurdert/rangert i forhold til de andre toppene på lista, sier Signar. 

– Hva blir lagt til grunn for denne lista? 
– Det som ligger til grunn på lista er vanskeligheten på klatringen. Da førstebestigerne ikke var spesielt opptatt av klatregraderinger synes jeg det er på sin plass at disse ikke angis. Det viktigste er selve eventyret og da kan man heller gjøre sine egne vurderinger og graderinger. Primærfaktoren ble satt til 100 m for å understreke at dette skulle være reelle tinder, ikke pinnakler, forteller Signar. 

– Hvem er det som utarbeider lista over Norges 10 vanskeligste fjell?
– Meg selv har utarbeidet og stått bak denne listen siden 2010 med innspill og tips fra klatrere rundt om i landet, forteller Signar.  

1. Trakta (980 moh)

Dette er nok Norges vanskeligste fjell med god margin. Utilgjengelig dypt inn i Raftsundet finner vi tvillingtoppene Østre og Vestre Trakta hvor vesttoppen er den høyeste. De er avskåret av et dypt hakk som har det avvisende navnet «Djevelskar». Førstebestigningen ble gjort av Ferdinand Schjelderup, Alf Bryn og Carl Wilhelm Rubenson i august 1910 og må vel være en av de største klatreprestasjonene for sin tid.

Letteste vei opp følger nordryggen via 3-4 taulengder bratt klatring i mosefylte kaminer, klokkerene riss og eksponerte opptak. Krukset ble klatret på følgende måte: Schjelderup stod i Bryns utstrakte armer mens Rubenson støttet han inn mot veggen med isøksen. De stod på en liten hylle med 300 meter luft under bena og konsekvensen av et fall ville vært deretter. Flere sterke klatrere har besøkt Trakta og meddelt at dette ville de aldri gjort usikret, noe pionerene på sett og vis gjorde da kammer og kiler ikke eksisterte på den tiden. Bankebolten de hadde med seg ble brukt til den ene rappellen som ble gjort. Tøffe karer!

Første vinterbestigning ble gjort fra øst i 2010 av Kirkhaug, Morstad. Røeshol og Watn.

Første vinterbestigning av orginalruta ble gjort i 2016 av Signar Andre Nilsen og Øystein Beyer-Arnesen

2. Stjerntinden (938 moh)

Vest-Lofoten kan by på mange flotte fjell selv om kvaliteten på klatringen kanskje ikke kan måle seg med den østre delen av øyriket. Når man kjører forbi Nusfjord og videre utover mot Å i Lofoten er Stjerntind et skikkelig blikkfang. Den mørke og ville nordveggen stuper rett ned i fjæra og virker avvisende nok på mange fjellfanter. Dette er også Norges vanskeligste kommunetopp (Flakstad kommune) og er en kilde til grå hår hos mange kommunetoppsamlere. Letteste vei opp følger sørveggen/østryggen via 3 taulengder klatring. Rissene og svabergene i ruta er tapetsert med mose og gress og krever gode rutefinningsegenskaper. Fantastisk utsikt, spesielt på sene sommerkvelder!

A.R.Heen, S. Martnes & A. Silsandvik førstebesteg denne i juni 1930.

Signar Andre Nilsen og John Egil Nilssen gjorde første vinterbestigning i februar 2013.

3. Tretinden (869 moh)

Denne er ny på lista og en skikkelig godbit. Inni Fiskfjorden på Hinnøy ruver tre tinder hvor den midtre er den høyeste. Denne toppen er bratt og utilgjengelig fra alle sider og ble ikke førstebesteget før sommeren 1945 av de lokale klatrerne L Hansen og H K Lorentzen. De fant en farbar vei opp nordveggen. Dette er en rute som neppe anbefales på sommerstid i dag da snø og bre har trukket seg tilbake og blottlagt renner med råtten og løs stein som må forseres. Vestryggen kan anbefales mer, dette er en lang fjellrute med både mosekledte hyller, flotte riss og og fantastisk utsikt.

Første vinterbestigning og mulig 2 bestigning totalt (!) ble gjort av Signar Andre Nilsen og Øystein Skutvik vinteren 2016 opp nordveggen, en fantastisk vinterrute med alt en alpinklatrer kan ønske seg.

4. Strandåtinden (862 moh)

Strandåtinden ligger på den vakre Kjerringøya rett nord for Bodø og er en av de mest kjente og markante tinder i Saltenområdet. Den flerrer opp himmelen som en kvass haifinne og var en av flere topper som Carl Hall ikke greide å bestige på sine turer rundt om i landet.

Førstebestigning i 1912 av Ferdinand Schjelderup, Carl Wilhelm Rubenson & Harald Jentoft. Deres rute følger nordvesteggen med flere luftige taulengder og en 30 meters rappell før Halls hammer, ca 10 meter høy med to riss sperrer veien videre.

Første vinterbestigning ble gjort i 1974 av Arild Meyer og Bjarne Schmidt.

5. Reka (605 moh)

Dette nydelige fjellet finner vi i Vesterålen, ca 20 minutter vest for Sortland. Fjellet ligner på en reke (som betyr spade) og er et landemerke i regionen. Førstebestigningen ble gjort i 1902 av T.G Houston og H.S Mundahl som klatret en ukjent rute opp vestveggen. Dagens vanligste rute til topps følger sydeggen via 4 nydelige taulengder på bombefast granitt. Ruta er dessverre noe skjemmet av en rekke bolter og rappellfester, men dette er under kontinuerlig opprydding slik at ruta snart kan nytes på en naturlig måte.

Første vinterbestigning har ikke artikkelforfatter lyktes å finne ut av.

6. Stetinden (1393 moh)

Norges nasjonalfjell trenger kanskje ingen nærmere beskrivelse. Som en ambolt hugget ut i stein står den som en bauta innerst i Tysfjord.

«The ugliest mountain I ever saw» mente William Slingsby, mens filosofen og klatreren Peter Wessel Zappfe var mer positiv tilbake i 1937:

«Da revnet skyene, og endu engang staar han for oss, titanen, lynomfunklet, vassdrivende, skinnende som smergelpusset jern. Den raper av torden omkring han, men det rager han ikke, ingenting rager ham, der han troner i olympisk likegyldighet over livets svedende geschæft, - en ambolt hvorpaa gudene selv kan hamre» - Peter Wessel Zapffe

Letteste vei til topps følger sydeggen via «Mysosten» og de myteomspunnede «10 forbitrede fingertak». Meget luftig og eksponert!

Førstebestigningen ble gjort av Ferdinand Schjelderup, Carl Wilhelm Rubenson og Alf Bonnevie Bryn sommeren 1910.

Første vinterbestigning i 1960 av Ralph Høibakk, Arne Næss og Kjell Friis Baastad.

7. Rulten (1062 moh) 

Ytterst i Raftsundet troner Rulten med sine to topper som strekker seg over 1000 moh. Østre Rulten er den høyeste av de to og tilgang til båt er en stor fordel for å kunne bestige denne.

Først opp her var William Slingsby med følge i 1902. De klatret østryggen som kan by på hele 800 høydemeter klyving og klatring pluss utfordrende rutefinning.

Første vinterbestigning ble gjort av Arild Meyer og Kjell Skog en gang på 70-tallet.

8. Klovtinden (1278 moh)

Sunnmørsalpene er kjent for mange bratte fjell og ikke minst den fantastiske klatringen i Molladalen. Skårasalen er en kjent topptur i området, det ikke så mange vet er at nabotoppen Klovtinden er Sør-Norges eneste representant på denne listen. Førstebestigningen ble gjort så sent som i 1936 av Per Devolv, Rolf Haffner og Helge Hagen. De fulgte vestryggen til topps, en taulengde klatring.  

Signar Andre Nilsen og Helge Fonnum gjorde muligens første vinterbestigning i 2013.

9. Sjunkhatten (1185 moh)

Sjunkhatten nasjonalpark ligger i ett kupert fjellområde nord for Bodø, sørvest for Sørfoldafjorden. Selve Sjunkhatten er en massiv topp hvor 5 egger leder til topps. Adkomsten er ikke helt rett fram, det enkleste er å skaffe seg båtskyss fra Kjerringøy til Straumnes eller Sjunkan hvis ikke en anmarsj på halvannen mil frister voldsomt. Letteste vei opp følger nordøsteggen, men de fleste velger å klatre vesteggen via hyllesystemer og renner. 

Førstebestigningen ble gjort i 1909 fra nordøst av Thor Normann og Egil Rostrup.

Første vinterbestigning sannsynligvis gjort på midten av 90-tallet av Stein Simenstad, Helga Eide & Merethe Ulven.

10. Svarttinden (1010 moh) 

Blåfjella finner vi innerst i Raftsundet og der gjemmer denne flotte og standhaftige tinden seg. Som flere andre topper på lista er ikke adkomsten helt rett frem. Det enkleste er å skaffe seg båtskyss, og stikkord for anmarsjen er busker, kratt og tett bregneskog før man klyver opp en lang og løs renne til innsteget. På starten av 1900-tallet prøvde fem forskjellige taulag seg uten suksess. Tyskeren Dr. Oscar Schuster var en av disse og skrev i sine memeroarer: «Det vil vare lenge før denne tind falder, et klippetaarn med glatte sva som minner om de dristigste av Montblancgruppens aiguiller».

Turen byr på 3 taulengder klatring pluss ett luftig buldreopptak like før man ser toppvarden. Flott rute på fast fjell. 

Førstebesteget i august 1922 av Schjelderup, Quale, Grøndahl & Hanssen via østeggen.

Første vinterbestigning: Arild Meyer med følge engang på 80-tallet.

Les også Klatrings anbefaling av 10 klatrefjell du bør klatre på i Norge i løpet av et klatreliv.