Det er fordeler og ulemper med alle karabinere, men det viktigste er at du blir godt kjent med din variant. Redaktør Dag Hagen og medlem av NKFs sikkerhetskomité Nikolai Kolstad er på klatrestudioet på Myrens for å se nærmere på emnet.   EPISODE 1: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Slik-topptauer-du" target="_self">Klatre på topptau</a>EPISODE 2: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Slik-sikrer-du-paa-led" target="_self">Sikre på led</a>EPISODE 3: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/klatre-paa-led" target="_self">Klatre på led</a>EPISODE 4: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Valg-av-karabiner" target="_self">Valg av karabiner</a>EPISODE 5: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/taubremsassistenten" target="_self">Taubremsassistenten</a>EPISODE 6: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/bruk-beina" target="_self">Bruk beina (teknikk, del 1)</a>EPISODE 7: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Krimp-grip-og-staa-godt-i-veggen" target="_self">Krimp, grip og stå godt i veggen</a><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=12467175' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div>KLATRESKOLENKlatreskolen er en serie med instruksjonsvideoer om sikkerhet, klatreteknikk, utstyr og sikringsteknikk. Klatring er jo den sporten som vokser raskest, og vi vil gi vårt bidrag til en sikker start i veggen. Ingen av de videoene vi presenterer er ment som erstatning for kurs og/eller egenerfaring, men mer som forberedelser til dette. <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/klatre-paa-led" target="_self"> </a>Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel: <ul>
<li>Terrengsykkel: <a href="https://www.terrengsykkel.no/sykkelsteder/norge/opplev-tidenes-grensekryssing" target="_self">Bikepacking nord i Sverige</a>
</li>
<li>Klatring: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/slik-velger-du-klatresko" target="_self">Slik velger du klatresko</a> </li>
<li>Landevei: <a href="https://www.landevei.no/Test/Til-grus-og-jobb" target="_self">Test robuste grussykler med bukkestyre</a> </li>
<li>UTE:  <a href="https://www.utemagasinet.no/magasin/10-maater-aa-sette-opp-tarpen" target="_self">Lær deg 10 måter å å sette opp en tarp</a> </li>
<li>Fri Flyt: <a href="https://www.friflyt.no/windsurf/slik-kommer-du-i-gang-med-windsurfing" target="_self"> Lyst til å lære deg windsurfing? Slik kommer du i gang!</a>
</li>
</ul>

Stikkordet er træler. Huden vår består av nemlig av tre lag; underhud, lærhud og overhud. I lærhuden sitter nerver og blodårer, mens overhuden er det tynne beskyttende laget utenpå. Den består av levende hudceller innerst og døde ytterst.Huden har sin egen oppskrift på å motvirke slitasje: De områdene – særlig på hender og føtter – som blir utsatt for gjentagende friksjon og belastning, begynner å gro træler. Overhuden danner tjukkere lag med hudceller som beskytter mot ytterligere påkjenning. Naturens egne hansker eller såler, om du vil.Problemet er at selv om trælene gjør deg mer robust, består de av døde hudceller. De er derfor utsatt for uttørring, som igjen fører til sprekkdannelser. Har du noen gang hatt sprekk i tørr, tjukk hud helt inn til underhuden, vet du hvor sårt og smertefullt det kan være, og selv med teiping gjør det vondt å klatre.En annen fare med træler, er at jo tjukkere de blir, jo lettere rives de løs fra den omliggende huden. Om du tar skikkelig i på et litt skarpt underlag, har trælene en lei tendens til å bli slitt av i et helt stykke, som eksponerer lærhuden under i all sin blodrøde og nerveskjøre sårbarhet. Au, au, og slutten på den klatreøkta.LES OGSÅ: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-brukes-kilene" target="_blank">Klatreskolen: Slik brukes kilene</a>Løsningen på det første problemet er å unngå at huden tørker for mye ut. Til dette finnes egne spesialkremer og voks for klatrere, som Climbskin og Climb On. De smører huden og tilfører fukt, og skal også stimulere til regenering av hudceller. Imidlertid kan gode hånd- og fotkremer som «vanlige folk» bruker, slik som l'Occitane og Epoch, også fungere fint. Du er ikke for macho til å ta en tur i kroppspleieavdelingen på apoteket (!?).Problemet med træler som slites av («flappers») er imidlertid fortsatt der. Grunnen til at trælene rives så lett av, er «høydeforskjellen», at de stikker opp fra huden rundt. Ved å slipe/file ned trælene noe, reduserer du risikoen for dette. Bruk en hudfil eller neglefil, eller, hvis det byr deg imot å dra tilbake til beauty-salongen, fint sandpapir. Det beste er å slipe huden når den er litt fuktig, f.eks. etter en dusj.Og husk: Om du skulle få sprekker eller flappers, er sportsteipen din beste venn. Surr deg inn med teip, bit tenna sammen og kjør på!Noen generelle tips:<ul>
<li>Hold huden ren, unngå unødvendig slitasje</li>
<li>Unngå å klatre med fuktige hender, smør huden kun om kvelden</li>
<li>Ikke plukk/riv i træler og løs hud, slip forsiktig i stedet</li>
<li>Slip ned de største trælene til de ikke står ut så mye</li>
<li>Teip utsatte områder med sportsteip før du klatrer</li>
</ul>LES OGSÅ: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Impulser/Ute/Event/Vinjerocks-tindeklassikere" target="_blank">Vinjerocks tindeklassikere</a>LES OGSÅ: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen" target="_blank">Tips for å bli en bedre klatrer</a>

Her er tips til hudpleie som hjelper deg å fortsette klatringa uten for mye hudslitasje.

Pleier du?

For en som er familiær med klippeklatring er det å starte med isklatring lettere enn du tror. Du trenger strengt tatt ikke mer enn isøkser, stive støvler og stegjern for å dra til med dine første spark og høgg. Resten er klart: Vinter i Norge betyr som regel at ethvert lite vannsig før eller siden omgjøres til hard is.Dra utTa med deg ditt vanlige klatretau (helst to) og finn deg en slik frossen bekk. Velg ut et solid tre over den frosne saken og heng opp topptau slik du har lært det fra klippeklatring; med en solid skrukarabin og en prikkfri slynge rundt treet. På med stegjern og isøkser og gyv løs. Lek deg på ulike steder på fossen. Litt brattere fosser har ofte kaminer på sidene, slik at du kan stemme mellom fjellet og isen. Kaminene ender gjerne i små overhengende opptak som du må forsere for å komme inn på isen igjen.<a href="https://www.norsk-klatring.no/Tester/Som-haand-i-hanske" target="_self">Les også: Test av hansker til isklatring</a>UtstyrDette høres jo greit ut – bare dra ut og høgge løs. Men det er ofte et lite hinder: utstyr. To økser koster rundt 4000-5000 kroner og man må regne med samme sum for stegjern pluss støvler. Uten å ha prøvd isklatring før legger man helst ikke så mye penger på bordet. Løsningen er å leie utstyr på din lokale klatrevegg, eller kontakte en av de mange guidene som finnes i landet – hos de får du ofte leid utstyr. Eller du kan kjøpe brukt utstyr, se friflyt.no og finn.no for oppegående og aktive bruktmarkeder.Pass på!Når utstyret ligger godt i sekken og første isoffer er peilet ut må du passe på:- Fosser er ofte langt høyere enn de ser ut til – i alle fall fra toppfestet og helt ned til trygg start. Ta derfor med to tau som eventuelt kan skjøtes sammen.- På toppen av fossen, selv om det er flatt, er det som oftest is. Ved oppfesting av topptau bør derfor stegjern brukes og stor forsiktighet utvises. Bruk gjerne et langt statisk tau som slyngeforlengelse.- Stroppeløse økser kan man risikere å miste i bakken. Sikrer bør derfor stå i god avstand fra loddlinjen under klatrer, og alltid følge godt med.- Isflak og biter løsner når man slår øksen i isen. Nok en grunn til å holde god avstand. Stå helst på skrå ut til siden. Isbitene tenderer å seile et stykke ut fra fossen.- Ved brå temperatursvingninger skapes spenninger i isen. Store fall i temperaturen medføre gjerne krakileringer, siden isen trekker seg sammen når temperaturen faller.- Pass på å ikke tråkke på tauet med stegjerna og unngå å treffe tauet med isøksen.- Husk hjelm og bruk gjerne slalombriller.- Selv under flere minusgrader renner det ofte vann rundt og i fossen. Husk derfor skallbekledning og gjerne vanntette votter.<a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/alpin/urban-bergens-is" target="_blank">Les også: Urban Bergens- is</a>Best i verdenNorge et et av verdens beste land for isklatring. Vårt fuktige klima, kombinert med det kuperte landskapet gjør vann til gull vinterstid. Rjukan i Telemark, Hemsedal i Buskerud, dalene rundt Gudvangen og Gudbrandsdalen, Romsdalen i Møre og Romsdal og Oppdal i Sør-Trøndelag er spesielt bra områder. I Nord-Norge kan vi spesielt trekke fram dalene rundt Narvik. Spansdalen i Troms er også av ypperste klasse (se sak på Impulser om issamling i Spansdalen).KursOm du ikke skulle greie å oppdrive utstyr eller er usikker på egne klatrekunnskaper kan en løsning være å leie guide eller ta et kurs. Du får spesialtilpassede kurs på de fleste isdestinasjoner i Norge. Bor du ved et av de ovennevnte områdene vil du garantert ikke ha lange veien til en lokal guide. Svært mange av landets klatreklubber tilbyr også klatrekurs. Kontakt din lokale klatreklubb og hør om de låner ut utstyr eller har et kurstilbud. Om du ikke vet hvilken klubb som finnes i ditt nærmiljø finner du en oversikt over landets klatreklubber (som er tilsluttet Klatreforbundet) på klatring.no. IssamlingerEn fantastisk måte å begynne med isklatring på er å delta på en av issamlingene som  hver vinter arrangeres på ulike steder i landet. Rjukan Isfestival er kanskje den mest kjente. Her får du tips om utstyr og får møte likesinnede på de fleste nivåer. Se www.rjukanicefestival.com for mer informasjon. På Rjukan tilbyr ellers Klatring&amp;Friluftsliv (www.klatringfriluftsliv.no), Mountain Activity Center (www.mountain-activity.no) og DNT Fjellsport (www.dnt-fjellsport.no) kurs og guiding.GuiderAndre guider i Sør-Norge er for eksempel www.norgesguidene.no, www.fimbuljostedal.no, www.fjelleik.no, www.breogfjell.no og www.opplev-oppdal.no. Dette trenger du:- To isøkser, med eller uten stropper- Stive støvler, gjerne tilpasset stegjern med slalombinding- Stegjern som kan settes på støvlene, enten med stropper eller med step-in-binding- Sele, helst regulerbar- Hjelm- Varmt undertøy, et mellomlag og et skall-lag- Varme hansker- Snøbriller om du vil unngå is i øynene<a href="https://www.norsk-klatring.no/inspirasjon/klassikern/klassikeren-rjukanfossen" target="_self">Les også: Rjukanfossen – en rykende klassiker</a><a href="https://www.norsk-klatring.no/Impulser/Konkurranse/Tyrili-Klatring-leverer-igjen" target="_blank">Les også: Tyrili klatring leverer igjen</a><a href="https://www.norsk-klatring.no/Impulser" target="_blank">Les også: Siste nytt om klatring</a>

Å høgge seg opp frosne fosser er surrealistisk – derfor er sporten fantastisk. Her er tips til hvordan du kommer i gang.

Spark isklatringen i gang!

Om du er ny innen klatresporten, og skal gå til innkjøp av sele, er det første du må gjøre å forstå de ulike deler av en klatresele. Her er en oversikt:HOFTEBELTE: De fleste prøver å finne en optimal kombinasjon av komfort og lav vekt. Et bredt og godt polstret hoftebelte vil gi god komfort, men veie mer og skape mer svette under beltet. Et smalere hoftebelte vil være lettere, men vondere å henge i. En eller to spenner bidrar til å justere beltet. Før var det vanlig med spenne som man tredde tilbake. Nå har så og si alle nye seler vanlig strammesystem der man slipper å tenke på annet enn å stramme hoftebeltet slik at selen henger godt på.SPENNER: Disse består av et eller to stykker metall for å tillate manuelt tilbaketrekk. Spennen er vanligvis litt off-center for å unngå konflikt med innbinding av tau. En sele må ha en spenne i livet, men trenger ikke nødvendigvis spenner på lårløkkene. LÅRLØKKER: Polstret for komfort og for at lang tid i selen ikke skal bli ubehagelig. Noen seler har justerbare lårløkker for å tillate klesendringer, eller for spesiell tilpasning til kroppsform. Laget av en rekke ulike materialer.UTSTYRSLØKKER: Konstruert for å bære utstyr som for eksempel kortslynger, kiler og kammer. De fleste seler har fire utstyrsløkker, men spesialiserte seler har ekstra løkker for å bære enda mer utstyr. Utstyrsløkker er vanligvis laget i plast og/eller bånd. Noen seler har til og med avtagbare løkker som gir den ultimate tilpasningen. ADVARSEL: Disse løkkene er aldri ment å bli klippet inn som sentralløkken ved et anker, og skal kun bære utstyr.HEISELØKKE: Sitter på baksiden av selen, og brukes til å feste et annet tau eller heiseline. Advarsel: Det er ikke ment å være bærende eller klippet inn som festepunkt. Man må aldri bruke denne løkken til å forsøke en rappel i fremad eller australsk stil.SENTRALLØKKE: Dette er det sterkeste punktet på selen og den eneste delen som er lastetestet. Alt sikringsarbeid gjøres via sentralløkken (for eksempel via en låsekarabin under sikring eller ved rappellering). NB: Tauene knytes ikke inn i sentralløkken, men inn i innbindingspunktene på selve selen. Se illustrasjonsbilde. Advarsel: Du bør ikke binde noe i sentralløkken, hverken «Daisy Chain» eller slynge. Sentralløkken vil slites gjennom raskere og er ikke designet for å bli brukt på denne måten. Sentralløkken er laget av nylonbånd. Noen produsenter har tidligere brukt Dyneema, men det har vist seg at Dyneema ikke tåler den slags bruk.INNBINDINGSLØKKE: Dette er de to løkkene som sentralløkken er festet i. Selv om de ikke er styrketestet, er de mer en sterke nok. Uavhengige studier viser at innbindingspunkter ryker rundt 12-14 kN (ca 1200-1400 kg). En hvilken som helst slynge, tau eller line skal festes gjennom både nedre og øvre innbindingspunkt. ADVARSEL: Ikke sikre eller rappeller med karabinen din festet gjennom de to innbindingspunktene –- dette svekker styrken på karabinen. Bruk sentralløkken i stedet.LÅRLØKKEFESTE/ELASTISKE STROPPER: Benløkkene og hoftebeltet er koblet sammen med to enkle strikker, for å holde lårløkkene oppe. Hvis stroppene kan fjernes fra hoftebeltet, betraktes selen som en «drop-seat» sele. Mange alpin- og tradseler er drop-seat seler og lar en klatrer trekke ned buksa uten å måtte knytte seg ut, når naturen kaller. Mange sportsseler har permanente stropper som ikke kan fjernes midlertidig. Disse stroppene kan justeres opp og ned, og endrer formen på selen og påvirker hvordan det føles når du henger i den.Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/test/test-av-heltau-til-sportsklatring" target="_self">Test av heltau til sportsklatring</a><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Ulike typer av klatreseler</h3>Seler er designet for spesifikke klatrestilerSPORTS- ELLER INNENDØRSSELE Strippet og enkel, gjerne lett, enten for innendørs eller utendørs sportsruter. Typiske funksjoner:• Enkel spenne som gjør den rask og lett å ta av og på.• To utstyrsløkker, siden minimalt med utstyr er nødvendig. Noen har to ekstra, veldig enkle løkker bak de to foran.• Tynn sentralløkke: Sparer vekt.• Minimal benjusterbarhet: Mange har ingen justeringsspenne på benløkkene for å minimere vekten og skape et slankt utseende. I stedet bruker de materialer som strekker seg.TRADSELER Tradklatring krever vanligvis mye mer utstyr enn sportsklatring, så en tradsele maksimerer plass mens den er relativt lett og komfortabel. Typiske funksjoner:• Justerbare benløkker med spenner.• Fire eller flere utstyrsløkker: Designet for å holde mye utstyr.• Tykk og holdbar polstring: Øker komforten når du bruker lang tid i selen (hengende standplasser og multipitch-klatring krever tykkere polstring).• Ekstra ryggpolstring: Hjelper med å stabilisere nedre rygg og midje.• Heiseløkke: For å ta med et ekstra tau, gjerne heisetau til utstyr.IS OG MIKSSELE Ligner på tradsele, men designet for å takle vinterforhold. Typiske funksjoner:• Justerbare benløkker med spenner for å passe over vinterklær.• Fire eller flere utstyrsløkker: Designet for å holde vinterutstyr som isskruer og karabiner. En til to isskruefester muliggjør feste av holder for skruer og økser.• Ekstra ryggpolstring: Hjelper med å stabilisere nedre rygg og midje.• Heiseløkke: For å ta opp et ekstra tau.Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/test/test-av-sekker-for-alpinklatring" target="_self">Test av sekker for alpinklatring</a>ALPINSELESele for tinderangling, gjerne vinterstid, med ski som anmarsj. Disse tilbyr full allsidighet. Lettvekt, justerbare benløkker for enkel på og avtaking. Typiske funksjoner:• Fullt justerbare benløkker og belte: Lett å ta av og på.• Fire eller færre utstyrsløkker: For å transportere en minimal mengde utstyr og skal ikke være i veien for en ryggsekk.• Tynt materiale: Utformet til lett bruk med en sekk. Tynt materiale skaper også en mindre og mer pakkbar sele som ikke nødvendigvis skal brukes hele dagen.• Tynn sikringsløkke: sparer vekt; På noen modeller er den helt fjernet fra selen, og man må sikre/rappellere fra innbindingspunktene.• Heiseløkke: For å ta opp et nytt tau.SPESIALISERTE SELERSeler er også designet for andre klatrenisjer:STORVEGG: Ekstra bred polstring for å sikre komfort for mange timers hengetid, ofte for teknisk klatring.• To sentralløkker for å maksimere sikkerheten og tillate forskjellige riggkonfigurasjoner.• Ekstra utstyrsløkker, 6 til 10 totalt, for å transportere den store mengden utstyr som trengs for å klatre opp en storvegg.FULL KROPPSELE TIL GRAVIDE, ARBEID ELLER REDNING: Kan være en kombinasjon av en brystsele og en sittesele, eller fast sammensatt hel kroppssele. Gir mer kroppsstøtte, som er nødvendig for å bære tunge belastninger eller for å stabilisere store gjenstander. Typisk myntet på brevandring, klatring under graviditet eller arbeid i bratte omgivelser.Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/test/flytende-friksjon" target="_self">Flytende friksjon</a><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Seler for kvinner og barn</h3>KVINNESELER: En rekke stilarter er spesielt utviklet for kvinners kroppsbygning, med unike passform- og komfortegenskaper bygd inn. Kvinnespesifikke aspekter inkluderer: • Formet hoftebelte• Større avstand mellom innbindingspunktene• Reduksjon i ben-til-midjeforholdetBARNESELER: Disse deler mange funksjoner med voksenseler, men er designet for å imøtekomme barnets kroppsbygning. Svært små barn har et relativt høyt tyngdepunkt (på grunn av et større forhold mellom hode og torso) og skal utstyres med en kroppssele. Et barns kroppssele er betraktet som en type B-sele og er konstruert for vekter som ikke overstiger 40 kg. Kroppsseler fungerer vanligvis best for barn opp til ca fem år.Etter hvert som ditt barns tyngdepunkt senkes, blir en sittesele et bedre valg. En sittesele lærer også barnet grunnleggende sele-sikkerhet i ung alder, siden den er lik en voksen sele og bygget på samme måte og må bestå samme tester. En vanlig sittesele gjør at innbindingspunktet er lavere. Dette bidrar til å holde knuten borte fra barnets ansikt under klatring.Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/test/test-av-crashpads" target="_self">Vår test av crashpads</a><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Tilpassing og testing av klatreseler</h3>Her noe mer generell informasjon som gjelder for mange seler. Det er imidlertid viktig alltid å følge produsentens instruksjoner for din spesielle selemodell.SLIK BRUKES EN KLATRESELE • Først slakkes stroppene på begge lårløkkene (hvis de er justerbare) og om hoftebeltet ikke er sammenføyd i spennen, så fest remmen til hoftebeltet gjennom spennen. Tilpass det slik at du kan ta på deg selen. • Tråkk inn i selen. Vær forsiktig med at benløkkene ikke er vridd eller krysser, sentralløkken ikke er vridd og at hoftebeltet ikke er opp ned.• Sett hoftebeltet litt over hoftene, som er nær navlenivå for de fleste. Å ha hoftebeltet over hoftene dine sikrer at du ikke ved et uhell faller ut av selen om du faller opp ned. Når det er plassert, stram det sikkert men ikke for stramt.• Du bør ikke ha mer enn en 2-fingers slakk mellom midjen og selen. Pass på at spennen er trukket tilbake. På noen seler må man manuelt tre stroppen dobbelt. Sjekk dette.• En godt utstyrt sele bør ha muligheten til å justere til en større og mindre størrelse, slik at selen kan vokse eller krympe i diameter. En sele som er «maxed out» eller på slutten av rekkevidden av justerbarhet er ikke usikker, men det kan være vanskelig å komme inn og ut av og kan begrense bruksspekteret.• Juster lårløkkene. Noen seler har ikke justerbare lårløkker og noen bruker et stykke elastikk for å la lårløkkene strekke seg og holde seg tett på lårene.• Den nøyaktige plasseringen av lårløkkene er mindre viktig enn hoftebeltet; den er basert mer på komfort. Pass på at løkkene tillater mobilitet og ikke klemmer på en måte som kan skade. Tofingerregelen fungerer bra også her. Du er nå klar til å teste din sele.FREMGANGSMÅTE FOR Å TESTE EN KLATRESELEDet er vanskelig å vite om en sele vil være komfortabel uten å henge i den eller legge vekt i den. Mange butikker har enten en sele-teststasjon eller en vegg hvor du kan henge i et tau. Når du henger i selen med full vekt, skal den føles relativt komfortabel og det må være lett for deg å sitte oppreist (som en stol).Selen skal ikke skifte eller bevege seg for mye. Hvis den gjør det, prøv med å stramme til hoftebeltet. Selen burde heller ikke føles som den klemmer for hardt inn i huden din. Hvis det er noen merkbare trykkpunkter, så prøv en annen sele. Du kan også teste for bevegelse ved å prøve å trekke hoftebeltet ned over hoftene. Dette bør du ikke kunne. Hvis butikken lar deg henge fra et tau, kan du også sakte prøve å tippe bakover og nesten henge opp-ned, som er en annen måte å teste hoftebeltet på.Hvis du føler at du bruker for mye av kjernemuskulaturen din til å holde deg oppreist, må du kanskje justere stigningen av selen. Hver benløkke har en elastisk stropp på ryggen som kan justeres i lengde. Ved å forkorte denne avstanden skal det hjelpe deg å sitte oppreist i selen uten å bruke for mye av kjernemuskulaturen din. Hvis justering av stigningen ikke hjelper, bør du prøve en annen sele.Bare husk, hver kropp er forskjellig, og ikke alle seler passer perfekt. Det er mange ulike typer seler, så vær villig til å prøve forskjellige modeller for å se hvilke som passer best for deg.Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/inspirasjon/spiseforstyrrelser-i-klatresporten" target="_self">Spiseforstyrrelser i klatresporten</a><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Selestandarder</h3>Klatreseler, som det meste av klatreutstyr, er konstruert for sikkerhet. Kreftene som kreves for å ødelegge selve selen ville langt overstige den kraft som kreves for å gjøre indre kroppsskader. Dette er ikke viktig for deg når du velger en sele, men det er noe alle klatrere bør være oppmerksomme på.Alle seler må gjennomgå streng testing for å tilfredsstille UIAA (Union Internationale des Associations d›Alpinisme (UIAA) eller Den europeiske komiteen for standardisering (EN 1277). Begge disse er uavhengige testgrupper som bidrar til å sikre kvalitetsstandarder for klatreutstyr.Selene er kategorisert og definert etter deres form og bruk. Alle klatreseler nevnt i denne artikkelen som består av en hoftebelte og to lårløkker er klassifisert som en Type C sele. På en Type C sele, blir sentralløkken testet til 15kN (ca 1500 kg). En helkroppssele som er barnespesifikk, regnes som en type B liten kroppssele og er konstruert for vekter ≤ 40 kg. Et type B innbindingspunkt må tåle minst 10 kN (ca 1000 kg).Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel <ul>
<li>Terrengsykkel: <a href="https://www.terrengsykkel.no/tester/stor-test-av-stisykler-med-elektrisk-hjelpemotor" target="_self">Test av elsykkel for sti</a> </li>
<li>Klatring: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/slik-velger-du-klatresko" target="_self">Slik velger du klatresko</a> </li>
<li>Landevei: <a href="https://www.landevei.no/Test/Til-grus-og-jobb" target="_self">Test robuste grussykler med bukkestyre</a> </li>
<li>UTE:  <a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/hvordan-ta-vare-paa-teltet" target="_self">Slik tar du vare på teltet</a> </li>
<li>Fri Flyt:  <a href="https://www.friflyt.no/test/test-av-aatte-allsidige-topptursekker" target="_self">Test av allsidige topptursekker</a> </li>
</ul>

Å velge riktig klatresele kan være viktig, avhengig av om du er på stein, is, i fjellet eller sportsklatrer. Her er tips til valg.

Slik velger du riktig klatresele

Det hersker enighet om at en god metode for å bli en bedre klatrer er å øke treningsmengden – både med tanke på belastning og intensitet. Er du en 7’er klatrer og vil opp på 8’er nivå må du trene mer.Desto høyere opp på stigen du kommer, desto hardere er det å komme videre, og desto hardere det blir å komme videre desto hardere må du trene. I denne forbindelse er det mange som skader seg på en eller flere måter.Det dukker da opp et spørsmål; hvorfor er de beste så sjeldent skadet? Det er jo de som trener mest. Etter å ha snakket med og omgått mange meget dyktige klatrere de siste årene er det noen erfaringer som kan være greie å ta med seg;<ul>
<li>De har klatret og trent for klatring lenge, og har en gradvis økning i den generelle belastningen over lengre tid</li>
<li>De periodiserer treningen gjennom året</li>
<li>De er flinke til å variere treningsform og – øvelser i de ulike periodene</li>
<li>De er flinke til å tolke kroppens signaler, og å endre treningen ut i fra dette</li>
<li>Skadeopphold er det mest hemmende for progresjonen.</li>
</ul>Sett fra et behandlerperspektiv er det mye fornuft i disse elementene, og det er nok ikke uten grunn at de går igjen i mange ulike idretter. Det er to prinsipper man skal bite seg merke i sett ut ifra dette;tilnærming til ny treningsbelastningogvariasjon i treningen.For å ta det første først; På «fintspråk» heter det at «skader oppstår når belastningen overskrider vevets evne til adapsjon». Det denne definisjonen beskriver er at vev i kroppen (muskler, sener, ligamenter etc) tilpasser seg trening, men at skader oppstår når belastningen blir større enn det nivået vevet har tilpasset seg å tåle. Dette kan skje enten akutt (f. eks et røket ringbånd) eller over tid som en belastningsskade (f. eks seneplager i albueregionen).Det som er viktig å merke seg er at selv om alle vevstypene tilpasser seg en økende belastning, er det ulikt hvor mye og hvor fort de tilpasser seg. Mens muskulatur tilpasser seg en økende treningsbelastning på bare noen uker, kan sener og ligamenter bruke måneder på øke tåleevnen for å takle den. Det vil si at du relativt raskt kan bli muskulært sterkere i enkelte treningselementer, og dermed utøve større kraft på særlig senene som enda ikke har rukket å tilpasse seg. Faren for belastningsskader i senene blir da stor.De fleste skader oppstår som følge av «for mye, for ofte, for raskt». Sett i lys av prinsippet om belastning og tilpasning som beskrevet over er dette en god konklusjon. Og sett i lys av hvordan flere av de beste trener, virker det som om de mer eller mindre bevisste har denne konklusjonen i bakhodet. Det at de har klatret og trent for klatring lenge gir dem et bra grunnlag for å øke mengde og belastning. Det at de i tillegg øker belastningen gradvis gjør også at kroppen rekker å tilpasse seg og resultatet blir at de kan trene mer og hardere med mindre risiko for å bli skadet.Det vil selvfølgelig alltid være en viss form for skaderisiko når man trener hardt og mye, og det er en balansegang å trene nok uten å trene for mye. Kroppen sier som regel fra når ting ikke er som det skal, men veldig mange jeg møter i behandling er flinke til å ignorere kroppens signaler og fortsette med den/de øvelsen(e) som gir smerte. Her har mange av de beste en bedre tilnærming. De kjenner kroppen sin og klarer å tolke signalene på en fornuftig måte slik at de endrer treningen i tide til å unngå skader som kan sette dem ut av trening over lengre tid.Det er ulikt hvordan ulike mennesker opplever smerte, og det kan være vanskelig å vite hva slags smerte man kan trene med og hva slags smerte man bør ta på alvor. Det første man bør gjøre dersom man begynner å få vondt et sted etter å ha begynt å trene mer og hardere er å forsøke å gå tilbake og prøve å finne ut hvilken øvelse eller bevegelse som kan ha forårsaket smerten. Dersom du finner ut av dette, så prøv å unngå bevegelsen eller bytt ut øvelsen en liten periode og se om det blir bedre. Husk at dersom du ikke finner årsaken til smerten blir behandling primært symptomlette og sekundært kurativt.Variasjon i trening er det andre viktige prinsippet man bør vite om når man ønsker å øke treningsmengden. Det er flere årsaker til at variasjon er gunstig i treningssammenheng, men i et skadeperspektiv er det viktig for å fordele belastningen på flere kroppsdeler og dermed gi de ulike strukturene i kroppen tid til å tilpasse seg. Ved å variere treningen vil du da kunne trene mye og løpe en betydelig mindre skaderisiko enn dersom du trener ensidig. Du kan variere treningen gjennom å dele opp sesongen i harde og lettere perioder, gjennom å ha en plan på hva du gjør de ulike ukene og hvordan du trener én spesifikk uke. Det vil naturlig nok være en større skaderisiko dersom du trener hard buldring og campus hver dag i to uker enn dersom du deler opp dagene med ulike øvelser som gir ulik belastning. På et generelt grunnlag vil det sistnevnte ofte også være mer gunstig for utviklingen din som klatrer. Å variere treningen vil også si at du kan legge inn mer hvile/lettere økter i perioder. Både for formutvikling og for å redusere skaderisikoen vil perioder med mindre belastning være gunstig. Aktiv hvile gjennom alternativ trening som stabilitetstrening og løping eller bare veldig lette klatreøkter er å foretrekke fremfor å ikke gjøre noen ting på hviledagene.Det er mange metoder med tanke på mengde og innhold i treningen for å utvikle seg som klatrer, og det får heller være temaet for en senere artikkel. Det viktigste poenget er at dersom du holder deg skadefri vil du ha en betydelig bedre progresjon enn dersom du skader deg ofte. Bruk derfor i første omgang prinsippet om belastning vs tilpasning og prinsippet om variasjon både for å tilnærme deg en ny treningsbelastning og for å opprettholde den nye belastningen over tid uten å skade deg.

Den største risikoen ved hard trening er å bli skadet. Her er tips til skadefri progresjon


Gode tips til klatretrening som holder deg skadefri

I 2015 spurte vi én av Norges mest aktive isklatrere, Annelin Henriksen, hva hun tar med seg på sine lange isturer.– Utstyrsvalget er gjort på bakgrunn av at undertegnede er en frysepyse som i tillegg svetter mye på anmarsjen og som ikke har en spesielt høy preferanse for risiko. Det anbefales ellers generelt å prioritere så lett utstyr som mulig.<div class="object-center">


<a rel="lightbox" title="Annelin Henriksens utstyrsvalg for den lange turen.">

 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/annelin/25773-1-nor-NO/annelin-crop980.jpg" width="1024" height="689" style="border: 0px;" alt="Annelin Henriksens utstyrsvalg for den lange turen." title="Annelin Henriksens utstyrsvalg for den lange turen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Annelin Henriksens utstyrsvalg for den lange turen.</div> 
 
 
 </a>



</div>Erfaren isklatrer: Annelin Henriksen foran utstyret hun pakker med seg på sine lange isturer. Foto: Dag HagenLes også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/spark-isklatringen-i-gang" target="_self" rel="">Spark isklatresesongen i gang!</a><a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2>Felles klatreutstyr:</h2>Tau: 60m dobbelttau (f.eks 8,1 mm, Iceline). Drar gjerne ut hele taulengden så langt det går. Noen bruker lengre tau som kan være raskt og effektivt, men det kan fort bli kaldt og lenge å vente for andremann, mer utstyr å drasse med seg og tunge armer på slutten. Kommunikasjonen blir også fort vanskeligere.Isskruer: 4 lange (19-22 cm, typisk til standplassene), ca 7 medium lange (16-17 cm) og ca 3 korte (10-13 cm). Personlig foretrekker jeg Black Diamond ekspress-skruer som biter godt i isen, er lette å skru og tar liten plass på selen. Setter stor pris på nyslipte skruer (hos Slipeservice AS på Kongsberg blir skruene som nye).Slynger: 3-4 stk 60 cm slynger (rigget opp m/to karabinere i hver)Kortslynger: 6-7 stk. lange ekspresslyngerLangslynger: En 120 cm og en 240 cm båndslynge (kjekt å ha en lang slynge til f.eks. å kunne bruke rundt bunnen av søyler, eller til å lenke sammen flere skruer med litt avstand på standplass)Prusik: 2-3 meter prusiktau (6-7 mm) til rappellering (til å tre gjennom abalakoven hvis isen er våt og tauet lett fryser fast i isen)T-blocks: Eventuelt 2-3 stk ”T-block´s” tauklemmer. Brukes i mellomforankringene hvis man vil gå løpende på lette taulengder for å unngå at andremann drar ned lederen hvis andremann faller.Førstehjelpsutstyr: Vanntett førstehjelpsmappe med det aller nødvendigste (plaster, strips, sportstape, smertestillende osv). Det spruter jo fort litt is – fordelen er at blodet fort stivner i kulda. <a name="eztoc_2_1" id="eztoc_2_1"></a><h2>Personlig klatreutstyr:</h2>Sele: (mitt valg er Petzl Selena) rigget opp med 4 ”faste” karabinere (2 på hver side) for isskruer og isøkser. Husk å ta ut isskruene på returen – det er svært fort gjort at noen skruer finner det for godt å hoppe av når man går/rappellerer nedover i bratt og ulendt terreng. I tillegg ødelegger de fort buksa.Isøkser: 2 isøkser (mitt valg er Petzl Nomic - eventuelt Quark´ene på slakere isruter). Jeg liker å klatre uten håndstropper, men det er jo en smakssak. Personlig synes jeg det er tiltrekkende å kunne riste hendene kjapt og mye; holder bedre varmen og pumpen da, og kan bevege meg friere med øksene.Ekstra økseblad: Ett ekstra isøksblad i en liten karabiner på selen (+ unbrakonøkkel i bukselomma på låret). Jeg har aldri brukket et blad, men har klatrekompiser som har opplevd dette. Greit å være forberedt.Øksestropper: Ved utsatte/krevende taulengder for ikke å miste øksene, klipser jeg av og til på to uavhengige strikker (tredd gjennom hver sin hule båndslynge) med en lett karabiner i hver ende som festes i selen og nederst i isøksa (hvor jeg har laget en liten prusikløkke). Høres komplisert ut, men fungerer veldig bra, spesielt for psyken. Strikkene henger ellers bare bak på selen.Stegjern: Synes monopoint (en sentral fronttagg) gir større frihet til å vri foten i behagelige posisjoner, samt at jeg bare behøver å finne plass til ett punkt. Bruker Petzl Dart med hælklipp – enklere å få på og mer solid enn sidelåsen. Er nøye med å file spissene før turen. Gjelder også for øksene.HjelmTaubrems: En taubrems (Reverso) og 2 skrukarabinere til sikringSkrukarabinere: 2-3 skrukarabinere (en til personlig innbinding i standplass, et par til eventuell redning)Prusik: 3 prusikslynger (rappellering/redning)Slynger: En 60 cm og en 120 cm båndslynge (til redning, feste ryggsekken i standplass m.m.)Abalakov: En abalakov-krok (til rappellering/fjerne isen ut av isskruene)Kniv: En kniv i en karabiner til å kutte prusiktau, kutte opp tøy ved skader, kutte hår ut av taubremsen ved rappellering e.l.Karabinere: 2-3 enkle karabinere til diverse (eks. ryggsekken)Tauholder: En tau-holder (Beal) som det er lett å tre tauet nedpå når du sikrer, slik at du unngår at løkkene henger seg fast i istapper nedenfor standplass. Det er veldig fort gjort at tauet hekter seg hvis man er et øyeblikk uoppmerksom og det er gjerne et pes å få løs igjen.<a name="eztoc_3_1" id="eztoc_3_1"></a><h2>På kroppen:</h2>Ulltruse (shorts) og fleece-BH (holder deg tørr og varm mye bedre enn ull-BH hvis du svetter en del på anmarsjen, tørker fort.Fleecelongs. Regulerer temperaturen veldig bra, tørker fort og gir den lille ekstra varmen på standplass for frysepyser som meg. På svinekalde dager bruker jeg i tillegg en tynn ull-longs under og/eller en fleece-shorts utenpå (tar da på fleecelongsen ved innsteget). Høres kanskje for varmt ut, men jenteromper (i hvertfall min) produserer ikke så mye varme, så det kjennes bare deilig.Ullstrømper (middels tykke).Lett, halvhøy bib-bukse i Goretex med ”dropseat”-glidelås bak (det eneste som funker for jenter). Min ”Wheeler”-bukse fra Eider fungerer perfekt for meg; unngår kuldeområder på ryggen, tåler masse fuktighet, har super-praktiske lommer og er ganske enkel å åpne bak da ”dropseat”-glidelåsen er nedenfor selen.Knebeskyttere: Lette, tynne, harde skall på hvert kne (bruker noen fra Black Diamond som er meget bra). Knebeskyttere er svært deilig, spesielt på standplass hvor man ofte støtter seg på/kommer borti isen og blir våt og kald på knærne.Klatrestøvler. Gamle, gode La Sportiva Nepal lærstøvler funker for meg; de er varme, tørre og stive i sålen, samt passe myke i ankelen. Ofrer gjerne noen gram for dem. Er sjelden kald på beina.Gamasjer (høye) som sitter tett.En ulltrøye og et pannebånd på anmarsjen (legges svette og våte i sekken ved innsteget).Trøyer: To tynne og tørre ulltrøyer til klatring (tas på ved innsteget). Den innerste kan gjerne være netting. Dette isolerer veldig godt og føles lett og tørt på kroppen. Bedre med et par tynne lag enn en tjukk fleece som fort blir veldig varm.Jakke: En lett, myk og tynn syntetisk isolasjonsjakke uten hette. En slik jakke sammen med to tynne ulltrøyer regulerer temperaturen veldig godt. Alternativt bruker jeg softshell-jakke. Skalljakke i Goretex synes jeg ofte blir for klamt og kaldt.Ull-lueHansker: Et par klatrehansker (eks. Black Diamond Punisher eller Goretex-skall med tynne ullvanter inni). Det å investere i supergode ishansker er et svært lurt valg, og gir potensielt opphav til uendelig forskning.Innenfor jakka (til standplassen): 1 par Goretex-votter m/løse ullvotter inni + en ullhals (tas på med en gang for å konservere varmen)Varmeelementer: Et par ”varmeposer” til å ha inne i hanskene på standplass. De varmer veldig bra i ca 8 timer.Digitalkamera: Festet i prusikslynge rundt livet for å unngå å miste kameraet. Unngår også da for mye volum i jakkelommene.Mobiltelefon: Plasseres den i bukselomma over selen så den holder seg varm. Slå den av, du er jo på tur!Eventuelt sender-mottaker-apparat hvis ruta/anmarsjen/returen er særlig skredutsatt.Truger: Hvis anmarsj og retur er samme vei, kan det være greit å bruke truger til innsteget hvis det er mye løssnø og ikke så bratt og ulendt. Bruker da også staver.Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen" target="_blank">Klatreskolens tips for å bli en bedre klatrer</a><a name="eztoc_4_1" id="eztoc_4_1"></a><h2>I sekken:</h2>Sekk: Liten, strippet, superlett ryggsekk, gjerne uten ryggplate (Arcteryx Cierzo 35 liter er perfekt!). Bruker sekken også på led for å ha med meg varmejakke, mat og termos til standplass.Varmejakke (til standplass). Har gått over til Primaloft m/Goretex som tåler mye fuktighet og vær, dun blir som regel alltid vått uansett. Dette er turens viktigste plagg for å holde varmen, så vær ikke gjerrig på grammene hvis du er i tvil. Du vil aldri angre på det på standplass.Lett termos (0,5 liter) m/varm og passe tykk blåbærsuppe. Smaker deilig, gir direkte bensin-innsprøytning og god næring.Drikkeflaske: Ved lange anmarsjer/returer tar jeg også med en drikkeflaske (ca. 1 liter) i termobag med varm blåbærsaft eller varmt vann med honning (som etter hvert gir perfekt lunken drikketemperatur).Mat: En zip-pose med nøtter og tørket frukt, et par små Bounty-sjokolader + 2 brødskiver. Mengden mat avhenger av lengden på anmarsjen/turen som helhet. Jeg spiser gjerne brødskivene ved innsteget da matlysten ved en tidlig frokost ofte er sterkt begrenset. Underveis går det kjapt å stappe i seg litt småmat som nøtter og en sjokolade.Klatrehansker: 1-2 par ekstra klatrehansker (middels tykke), avhengig av hvor lang og våt ruta er. Jeg må være tørrest mulig på hendene for ikke å få neglespretten midtveis i taulengden.Hodelykt. Jeg foretrekker kraftig lys (ca. 100 meter) for å få oversikten, da både anmarsjen og returen kan være utsatte og linjevalg viktig. Bruker en Silva-modell som er liten og sterk, men det finnes sikkert bedre.Bivipose: En aluminiumspose eller ”bivypose”. Eksempelvis fra Lifesystems.Dopapir: En pakke med tørkepapir (dopapir)Vanntett jakke: En veldig tynn og lett Goretex-jakke til å dra utenpå klatrejakka ved ekstra våte taulengder eller ruskevær (eventuelt til anmarsj, men jeg går gjerne uten ytterjakke hvis det er bratt). <div class="object-center">


<a rel="lightbox" title="Annelin Henriksen på Døntefossen">

 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/doente2/25776-1-nor-NO/doente2-crop980.jpg" width="1215" height="668" style="border: 0px;" alt="Annelin Henriksen på Døntefossen" title="Annelin Henriksen på Døntefossen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Annelin Henriksen på Døntefossen</div> 
 
 
 </a>



</div>Høyt på tur: Annelin Henriksen leder toppveggen på Døntefossen i Romsdalen. Foto: Bjørn-Eivind Årtun.Se også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/test/test-av-isoekser" target="_self" rel="">Test av isøkser</a>

Hva man tar med seg på fosseklatring varierer utifra hvordan ruta, is- og værforholdene er, og hva din klatrepartner foretrekker. Her er gode pakketips fra en erfaren isklatrer.


Utstyret du trenger på isturer

I Klatreskolen episode 2 lærte vi hva bakkemannskapet skal gjøre for å <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-sikrer-du-paa-led" target="_self">sikre en klatrer på led</a>. Da er det naturlig å ta for seg klatrerens oppgaver denne gang. Redaktør Dag Hagen og Nikolai Kolstad, som er medlem av NKFs sikkerhetskomité, drar til Klatreverket på Myrens i Oslo for å tegne og forklare.  <div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=12821630' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div>KLATRESKOLEN<factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Klatreskolen sesong 1</h3>
<div class="factbox">
EPISODE 1: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Slik-topptauer-du" target="_self">Klatre på topptau</a>
EPISODE 2: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Slik-sikrer-du-paa-led" target="_self">Sikre på led</a>
EPISODE 3: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/klatre-paa-led" target="_self">Hvordan klatre på led</a>
EPISODE 4: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Valg-av-karabiner" target="_self">Valg av karabiner</a>
EPISODE 5: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/taubremsassistenten" target="_self">Taubremsassistenten</a>
EPISODE 6: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/bruk-beina" target="_self">Bruk beina (teknikk, del 1)</a>
EPISODE 7: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Krimp-grip-og-staa-godt-i-veggen" target="_self">Krimp, grip og stå godt i veggen</a>
</div>
</div></factboxwrap>Klatreskolen er en serie med instruksjonsvideoer om sikkerhet, klatreteknikk, utstyr og sikringsteknikk. Klatring er jo den sporten som vokser raskest, og vi vil gi vårt bidrag til en sikker start i veggen. Ingen av de videoene vi presenterer er ment som erstatning for kurs og/eller egenerfaring, men mer som forberedelser til dette.

KLATRESKOLEN (S1E3): Dette må du vite om teknikk og sikkerhet før du dropper topptauet og begynner med klatring på led. 


Hvordan klatre på led

<factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>KLATRESKOLEN</h3>
<div class="factbox">
SESONG 2
EPISODE 1: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/fra-inne-til-uteklatring" target="_self">Fra inne til ute</a>
EPISODE 2: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/klatring-paa-naturlige-sikringer" target="_self">Klatring på naturlige sikringer</a>
EPISODE 3: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-snur-du-paa-toppen" target="_self">Slik knyter du om og snur på toppen av ruta</a>
EPISODE 4: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-bruker-du-kamkilene" target="_self">Bruk av kamkiler</a>
EPISODE 5: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Tryggere-uteklatring" target="_self">Sikkerhet ute – dette bør du passe på</a>
EPISODE 6: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-brukes-kilene" target="_self">Plassering av kiler</a>
</div>
</div></factboxwrap>I denne episoden av Klatreskolen skal redaktør Dag Hagen og Nikolai Kolstad fra NKF ta for seg hvordan man snur på toppen av ruta. Dette er noe av det klart viktigste alle uteklatrere må beherske. Hvordan ankeret ser ut, med bolter, slynger, karabinere eller ringer er ikke standardisert, så det er opp til deg som klatrer å finne en løsning på. Klatreskolen hjelper deg. Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Inspirasjon/Klassikern/Maatte-stimuleres" target="_self">Måtte stimuleres</a><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972807.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=14762311' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div><div class="object-center">

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/15-22-214/5316833-1-nor-NO/15-22-21-crop980.jpg" width="1600" height="899" style="border: 0px;" alt="snu" /> 
 
 
 </a>



</div>ANKERMANN: Nikolai Kolstad fra Norges Klatreforbund demonstrerer hvordan du sikrer deg og snur på toppen av ruta. Foto: Christian Nerdrum Les også: <a href="https://www.friflyt.no/klatring/paa-oevelse-med-fjellredderne" target="_self">På øvelse med fjellredderne</a>Her kan du finne hele sesong 1 av Klatreskolen:<ul>
<li>
EPISODE 1: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Slik-topptauer-du" target="_self">Klatre på topptau</a>
</li>
<li>
EPISODE 2: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Slik-sikrer-du-paa-led" target="_self">Sikre på led</a>
</li>
<li>
EPISODE 3: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/klatre-paa-led" target="_self">Klatre på led</a>
</li>
<li>
EPISODE 4: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Valg-av-karabiner" target="_self">Valg av karabiner</a>
</li>
<li>
EPISODE 5: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/taubremsassistenten" target="_self">Aktiv taubrems</a>
</li>
<li>
EPISODE 6: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/bruk-beina" target="_self">Bruk beina </a>
</li>
<li>
EPISODE 7: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Krimp-grip-og-staa-godt-i-veggen" target="_self">Krimp, grip og stå</a>
</li>
<li>EPISODE 8: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/hvor-smaa-maa-skoene-vaere" target="_self">Valg av sko</a></li>
</ul>Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel: <ul>
<li>Terrengsykkel: <a href="https://www.terrengsykkel.no/tester/stor-test-av-stisykler-med-elektrisk-hjelpemotor" target="_self">Test av elsykkel for sti</a> </li>
<li>Klatring: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/slik-velger-du-klatresko" target="_self">Slik velger du klatresko</a> </li>
<li>Landevei: <a href="https://www.landevei.no/Test/Til-grus-og-jobb" target="_self">Test robuste grussykler med bukkestyre</a> </li>
<li>UTE:  <a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/hvordan-ta-vare-paa-teltet" target="_self">Slik  tar du vare på teltet</a> </li>
<li>Fri Flyt:  <a href="https://www.friflyt.no/test/test-av-aatte-allsidige-topptursekker" target="_self">Test av allsidige topptursekker</a> </li>
</ul>

KLATRESKOLEN (S2E3): Noe av det viktigste du må kunne som uteklatrer er å snu trygt på toppen av ruta. 

Slik snur du på toppen

<factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>KLATRESKOLEN</h3>
<div class="factbox">
<a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>SESONG 2</h3>
EPISODE 1: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/fra-inne-til-uteklatring" target="_self">Fra inne til ute</a>
EPISODE 2: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/klatring-paa-naturlige-sikringer" target="_self">Klatring på naturlige sikringer</a>
EPISODE 3: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-snur-du-paa-toppen" target="_self">Slik knyter du om og snur på toppen av ruta</a>
EPISODE 4: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-bruker-du-kamkilene" target="_self">Bruk av kamkiler</a>
EPISODE 5: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Tryggere-uteklatring" target="_self">Sikkerhet ute – dette bør du passe på</a>
EPISODE 6: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-brukes-kilene" target="_self">Plassering av kiler</a>
<a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>SESONG 1</h3>
EPISODE 1: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Slik-topptauer-du" target="_self">Klatre på topptau</a>
EPISODE 2: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Slik-sikrer-du-paa-led" target="_self">Sikre på led</a>
EPISODE 3: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/klatre-paa-led" target="_self">Klatre på led</a>
EPISODE 4: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Valg-av-karabiner" target="_self">Valg av karabiner</a>
EPISODE 5: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/taubremsassistenten" target="_self">Taubremsassistenten</a>
EPISODE 6: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/bruk-beina" target="_self">Bruk beina (teknikk, del 1)</a>
EPISODE 7: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Krimp-grip-og-staa-godt-i-veggen" target="_self">Krimp, grip og stå godt i veggen (teknikk, del 2)</a>
EPISODE 8: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/hvor-smaa-maa-skoene-vaere" target="_self">Hvor små må skoene være?</a>
</div>
</div></factboxwrap>Redaktør Dag Hagen har fått med seg en av landets aller dyktigste tradklatrere, Paula Voldner, for å få snakke om hva det innebærer å klatre på naturlige sikringer. Fascinasjonen og den store fordelen med å kunne dette, er at du i prinsippet kan klatre hvor som helst – at du er uavhengig av ferdigboltede klatrefelt, og har hele fjellheimen foran deg.I denne filmen går de gjennom hva du bør kunne, hva du trenger og hva det egentlig er som gjør dette så spennende. Senere i sesong 2 skal Paula vise oss hvordan kiler og kamkiler skal brukes. <div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972807.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=14699923' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div>LES OGSÅ: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Impulser/sikkerhet-ulykker/Kjenn-din-taubrems" target="_self">Kjenn din egen taubrems</a>LES OGSÅ: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatring/Inspirasjon/Yoga-for-klatring" target="_self">Yoga for klatrere</a>Klatreskolen er en serie med instruksjonsvideoer om sikkerhet, klatreteknikk, utstyr og sikringsteknikk. Klatring er jo den sporten som vokser raskest, og vi vil gi vårt bidrag til en sikker start i veggen. Ingen av de videoene vi presenterer er ment som erstatning for kurs og/eller egenerfaring, men mer som forberedelser til dette. Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel <ul>
<li>Terrengsykkel: <a href="https://www.terrengsykkel.no/tester/stor-test-av-stisykler-med-elektrisk-hjelpemotor" target="_self">Test av elsykkel for sti</a> </li>
<li>Klatring: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/slik-velger-du-klatresko" target="_self">Slik velger du klatresko</a> </li>
<li>Landevei: <a href="https://www.landevei.no/Test/Til-grus-og-jobb" target="_self">Test robuste grussykler med bukkestyre</a> </li>
<li>UTE:  <a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/hvordan-ta-vare-paa-teltet" target="_self">Slik tar du vare på teltet</a> </li>
<li>Fri Flyt: <a href="https://www.friflyt.no/test/test-av-aatte-allsidige-topptursekker" target="_self">Test av allsidige topptursekker</a> </li>
</ul>

KLATRESKOLEN (S2E2): Paula Voldner gir oss en innføring i klatring på naturlige sikringsmidler. 

Klatring på naturlige sikringer 

<div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=13369334' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div>Det er en utbredt misforståelse blant ferske klatrere om hvordan du skal sette føttene i veggen og hvordan du best griper med fingerene. Redaktør Dag Hagen og Nikolai Kolstad forklarer, mens Tina J. Hafsaas viser hvordan det skal gjøres. Her skal du også lære ulike krimp-teknikker. EPISODE 1: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Slik-topptauer-du" target="_self">Klatre på topptau</a>EPISODE 2: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Slik-sikrer-du-paa-led" target="_self">Sikre på led</a>EPISODE 3: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/klatre-paa-led" target="_self">Klatre på led</a>EPISODE 4: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Valg-av-karabiner" target="_self">Valg av karabiner</a>EPISODE 5: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/taubremsassistenten" target="_self">Taubremsassistenten</a>EPISODE 6: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/bruk-beina" target="_self">Bruk beina (teknikk, del 1)</a>EPISODE 7: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Krimp-grip-og-staa-godt-i-veggen" target="_self">Krimp, grip og stå godt i veggen</a> KLATRESKOLENKlatreskolen er en serie med instruksjonsvideoer om sikkerhet, klatreteknikk, utstyr og sikringsteknikk. Klatring er jo den sporten som vokser raskest, og vi vil gi vårt bidrag til en sikker start i veggen. Ingen av de videoene vi presenterer er ment som erstatning for kurs og/eller egenerfaring, men mer som forberedelser til dette. Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel <ul>
<li>Terrengsykkel: <a href="https://www.terrengsykkel.no/tester/stor-test-av-stisykler-med-elektrisk-hjelpemotor" target="_self">Test av elsykkel for sti</a> </li>
<li>Klatring: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/slik-velger-du-klatresko" target="_self">Slik velger du klatresko</a> </li>
<li>Landevei: <a href="https://www.landevei.no/Test/Til-grus-og-jobb" target="_self">Test robuste grussykler med bukkestyre</a> </li>
<li>UTE:  <a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/hvordan-ta-vare-paa-teltet" target="_self">Slik tar du vare på teltet</a> </li>
<li>Fri Flyt: <a href="https://www.friflyt.no/test/test-av-aatte-allsidige-topptursekker" target="_self">Test av allsidige topptursekker</a> </li>
</ul>

KLATRESKOLEN (S1E7): I andre teknikkdel av klatreskolen viser Tina J. Hafsaas, Norges fremste konkurranseklatrer, hvordan du står og holder i klatreveggen.

Krimp, grip og stå godt i veggen

Å ta seg opp i fjellet gjøres oftest ved friklatring. Men enkelte steder er det bare én mulighet: å bruke mekaniske redskaper for å henge i de formasjonene som måtte finnes. Her er de viktigste tipsene for å komme i gang.


Slik klatrer du teknisk

Redaktør Dag Hagen og klatreekspert Nikolai Kostad snakker om grunnleggende klatreteknikk og får hjelp av Tina J. Hafsaas for å vise hvordan det skal gjøres. Det er bra å være sterk, men desto viktigere at du bruker denne styrken på en effektiv måte. EPISODE 1: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Slik-topptauer-du" target="_self">Klatre på topptau</a>EPISODE 2: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Slik-sikrer-du-paa-led" target="_self">Sikre på led</a>EPISODE 3: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/klatre-paa-led" target="_self">Klatre på led</a>EPISODE 4: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Valg-av-karabiner" target="_self">Valg av karabiner</a>EPISODE 5: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/taubremsassistenten" target="_self">Taubremsassistenten</a>EPISODE 6: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/bruk-beina" target="_self">Bruk beina (teknikk, del 1)</a>EPISODE 7: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Krimp-grip-og-staa-godt-i-veggen" target="_self">Krimp, grip og stå godt i veggen</a> <div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=12983723' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div>KLATRESKOLENKlatreskolen er en serie med instruksjonsvideoer om sikkerhet, klatreteknikk, utstyr og sikringsteknikk. Klatring er jo den sporten som vokser raskest, og vi vil gi vårt bidrag til en sikker start i veggen. Ingen av de videoene vi presenterer er ment som erstatning for kurs og/eller egenerfaring, men mer som forberedelser til dette. Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel <ul>
<li>Terrengsykkel: <a href="https://www.terrengsykkel.no/sykkelsteder/norge/den-komplette-guiden-til-sykling-i-trysil" target="_self"> Den komplette guiden for stisykling i Trysil</a>
</li>
<li>Klatring: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/slik-velger-du-klatresko" target="_self">Slik velger du klatresko</a> </li>
<li>Landevei: <a href="https://www.landevei.no/Test/Til-grus-og-jobb" target="_self">Test robuste grussykler med bukkestyre</a> </li>
<li>UTE:  <a href="https://www.utemagasinet.no/test/turbukser" target="_self">Stor test av turbukser</a>
</li>
<li>Fri Flyt:  <a href="https://www.friflyt.no/test/test-av-aatte-allsidige-topptursekker" target="_self">Test av allsidige topptursekker</a> </li>
</ul>

KLATRESKOLEN (S1E6): God teknikk handler i stor grad om å kunne bruke beina riktig. Vet du hvordan det gjøres?


Ikke glem beina!

Franske Jacky Godoffe var i mange år en av de ledende buldrerne i verden, og har førstebesteget en rekke av klassikerne i Fontainebleau. Under et besøk i Norge fikk vi en samtale med den dedikerte klatreren. Vi spurte selvfølgelig om det alle vil vite. Hvordan blir man bedre i buldreveggen.– Ja, hvordan blir man bedre ... det er et meget godt spørsmål. Men først, hvis jeg hadde et svar på dette ville jeg vært den beste klatreren i verden. Men det er ikke tilfelle. Jeg er ikke magiker, og det er ikke så farlig at jeg ikke er fordi: alt er mulig! Og om du er sikker på suksess, mister du da ikke motivasjonen? Alt jeg kan gjøre er å prøve. Jeg vil fortelle hva jeg selv gjorde da jeg bestemte meg første gang for å gå et hardt prosjekt. Å bli bedre, å utvikle seg er for meg å oppnå å gjøre noe nytt når man i utgangspunktet er i tvil? Det betyr igjen at det er mulig for alle klatrere å prøve de samme metodene, fordi alle har sine egne grenser å pushe.Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Impulser/Ute/Buldring/Buldring-ved-AAl-og-Gol" target="_self">Her finner du den gode buldringen i Hallingdal</a>– Du kan drømme om hvordan å bli bedre på alle måter, men det er en illusjon. Jeg mener at om du virkelig vil bli bedre må du være bevisst på dine kvaliteter som klatrer. Sterke fingre, god kroppsstyrke, god avstivningsstyrke, store muskler, høy, lav, alt kan hjelpe deg innen spesielle klatrestiler og genre. Finn ut hva som er din stil, og hva du ikke liker i det hele tatt. Finn problemer av denne typen du liker og som passer deg, og glem de andre et øyeblikk.Godoffe poengterer at å klatre med venner er viktig, og å se og lære hva andre gjør – prøve deres løsninger. – En klassisk klatresituasjon er at du må komme opp med løsninger akkurat det spesifikke buldreproblemet krever. Om du er alene og prøver å finne svaret og løsningen, vil du sannsynligvis overse noe. Det er bedre å klatre med venner, gjerne av ulike høyder, kroppsbygninger og typer for å lære av dem. På hvert problem, prøv dine venners løsninger. Dette for å teste om din løsning passer deg best eller om andres løsninger er bedre. Du vil lære nye bevegelsesformer, og til slutt få progresjon.Les også: <a href="https://www.utemagasinet.no/aktuelt/sondre-samler-paa-fjell" target="_self">Sondre Kvanbekk samler på fjell!</a>Han mener den beste måten å bli god på er å prøve harde problemer. – Trening er viktig men glem aldri at klatring betyr å bruke kroppen med fjellet. Og om du f.eks trener styrke uten noe kombinasjon med klatring, vil du kun bli sterkere i musklene. Min beste treningsform er klatring; å prøve harde problemer. Kort og greit. Veksle mellom ulike klatreområder: ulike friksjonstyper, ulike typer tak og vinkler. Grunnen er at kroppen raskt tilpasser seg samme type belastning, og når den gjør det vil utviklingen stagnere.Om du klatrer inne mener han en morsom lek med buldere er et godt utgangspunkt for læring. – Lag problemer sammen med venner – fra tre til fem – og siden prøver alle å klatre alle problemene. Man får så poeng for å gå en bulder, men bare 100 poeng delt på antall som topper bulderen, på hvert problem. Legg sammen og til slutt får man en vinner. I dette spillet er alle vinnere fordi man tvinges til å dele informasjon og løsninger. Les også: Klarereiser: <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/hafsaas-og-schroeter-i-hueco-tanks" target="_self">Tina Hafsaas og Thilo Schröters tur til Texas</a>Han har også følgende råd med hensyn på formasjoner og tak:  – Bruk utbyttbare formasjoner så mye som mulig, slik at man får mest mulig variasjon på klatresenteret. Dette for å holde variasjonen stor og motivasjonen oppe så mye som overhode mulig. Varier og lek med bruken av klatretak for å forandre den initielle formen. Bruk fottak som er som ute, gjerne dårlige og som krever innsats å bruke.<div class="object-center">

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_470px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-58-25/3128514-1-nor-NO/09-58-25_470px-crop980.jpg" width="470" height="705" style="border: 0px;" alt="jackygodoffe big boss" /> 
 
 
 </a>



</div>Klassiker: Jacky Godoffe gjorde førstebestigningen av Big Boss (7C) på 80-tallet. Linja er fremdeles en solid testpiece for verdens fontfarere. Foto: Aurore GodoffeSom en kuriosa kan du jo ta en titt på denne saken, fra det glade 80-tall:<div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='620' height='480' src='https://www.youtube.com/embed/yR29X_MEbHs' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div>Her en video fra oppladningen til Nordic Challange i 2008, da han var rutesetter. Som vi ser har han – da han var midt i sine gode 50-år – fremdeles ingen problemer med å cruise Eclipse (7C):<div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='620' height='480' src='https://www.youtube.com/embed/vUGJ9WPd6_s' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div>Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Reise/Buldring-i-Hampi-Indias-svar-paa-thailandklatring" target="_self">Buldring mellom templer og elefanter i Hampi</a>Godoffe har også skrevet bok om ruteskruing. Her er <a href="https://gripped.com/events/video-legend-jacky-godoffe-talks-route-setting-2017/" target="_self">Jacky Godoffe portrettert av det engelske magasinet Gripped</a>. Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel: <ul>
<li>Terrengsykkel: <a href="https://www.terrengsykkel.no/sykkelsteder/norge/opplev-tidenes-grensekryssing" target="_self">Bikepacking nord i Sverige</a>
</li>
<li>Klatring: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/slik-velger-du-klatresko" target="_self">Slik velger du klatresko</a> </li>
<li>Landevei: <a href="https://www.landevei.no/Test/Til-grus-og-jobb" target="_self">Test robuste grussykler med bukkestyre</a> </li>
<li>UTE: <a href="https://www.utemagasinet.no/magasin/10-maater-aa-sette-opp-tarpen" target="_self">Lær deg 10 måter å å sette opp en tarp</a> </li>
<li>Fri Flyt: <a href="https://www.friflyt.no/windsurf/slik-kommer-du-i-gang-med-windsurfing" target="_self">Lyst til å lære deg windsurfing? Slik kommer du i gang!</a>
</li>
</ul>

Hvordan utvikler man seg innen klatresporten? Hvordan blir man i stand til å mestre flere og vanskeligere problemer? Vi spurte buldrelegenden Jacky Godoffe om å gi oss nordmenn en minileksjon.


Hvordan bli en bedre buldrer

Det er ikke rom for slurv eller uvitenhet når du skal sikre deg selv i fjellveggen. Kamkilen er god og trygg så lenge den brukes riktig. Det finnes gode metoder og dårlige metoder. Paula Voldner er en av landets ledende tradklatrere, og skal sammen med redaktør Dag Hagen se på hvordan kamkilene skal brukes.<div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972807.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=14769000' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div>Klatreskolen er en serie med instruksjonsvideoer om sikkerhet, klatreteknikk, utstyr og sikringsteknikk. Klatring er jo den sporten som vokser raskest, og vi vil gi vårt bidrag til en sikker start i veggen. Ingen av de videoene vi presenterer er ment som erstatning for kurs og/eller egenerfaring, men mer som forberedelser til dette. Oversikt: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen" target="_self">Her finner du alle episodene av Klatreskolen</a>Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel:<ul>
<li>Terrengsykkel: <a href="https://www.friflyt.no/sykkel/godt-over-grensa" target="_self">Stisykling over tregrensa</a>
</li>
<li>Klatring: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/slik-velger-du-klatresko" target="_self">Slik velger du klatresko</a> </li>
<li>Landevei: <a href="https://www.landevei.no/nyheter/10-italienske-sykler-du-boer-kjenne" target="_self">Ti italienske sykler du bør kjenne</a>
</li>
<li>UTE:  <a href="https://www.utemagasinet.no/test/turbukser" target="_self">Test av turbukser</a>
</li>
<li>Fri Flyt: <a href="https://www.friflyt.no/topptur/jiekkevarri-i-juli" target="_self">Norges fineste sommertopptur</a>
</li>
</ul>

KLATRESKOLEN (S2E4): Kamkilen er et av våre kjæreste sikringsmidler. Her viser Paula Voldner hvordan den skal brukes. 


Slik bruker du kamkilene

Om du er ny innen klatring, og skal gå til innkjøp av sele, er det første du må gjøre å forstå de ulike deler av en klatresele. Her er en oversikt:Hoftebelte: De fleste prøver å finne en optimal kombinasjon av komfort og lav vekt. Et bredt og godt polstret hoftebelte vil gi god komfort, men veie mer og skape mer svette under beltet. Et smalere hoftebelte vil være lettere, men vondere å henge i. En eller to spenner bidrar til å justere beltet. Før var det vanlig med spenne som man tredde tilbake. Nå har så og si alle nye seler vanlig strammesystem der man slipper å tenke på annet enn å stramme hoftebeltet slik at selen henger godt på.Spenner: Disse består av et eller to stykker metall for å tillate manuelt tilbaketrekk. Spennen er vanligvis litt off-center for å unngå konflikt med innbinding av tau. En sele må ha en spenne i livet, men trenger ikke nødvendigvis spenner på lårløkkene.Lårløkker: Polstret for komfort; justerbar for å tillate klesendringer. Laget av en rekke ulike materialer.Utstyrsløkker: Konstruert for å bære utstyr som for eksempel kortslynger, kiler og kammer. De fleste seler har fire utstyrsløkker, men spesialiserte seler har ekstra løkker for å bære enda mer utstyr. Utstyrsløkker er vanligvis laget i plast og/eller bånd. Noen seler har til og med avtagbare løkker som gir den ultimate tilpasningen. Advarsel: Disse løkkene er aldri ment å bli klippet inn som sentralløkken ved et anker, og skal kun bære utstyr.Heiseløkke: Sitter på baksiden av selen, og brukes til å feste et annet tau eller heiseline. Advarsel: Det er ikke ment å være bærende eller klippet inn som festepunkt. Man må aldri bruke denne sløyfen til å forsøke en rappel i fremad eller australsk stil.Sentralløkke: Dette er det sterkeste punktet på selen og den eneste delen som er lastetestet. Alt sikringsarbeid gjøres via sentralløkken (for eksempel en låsekarabin under sikring eller ved rappellering), men tauene knytes ikke inn i sentralløkken, men inni selve selen Advarsel: Du bør ikke binde noe i sentralløkken, inkludert en Daisy Chain eller slynge. Sentralløkken vil slites gjennom raskere og er ikke designet for å bli brukt på denne måten. Sentralløkken er laget av nylonbånd.Innbindingsløkke: Dette er de 2 løkkene som sentralløkken er festet i. Selv om de ikke er styrketestet, er de ganske sterke. Uavhengige studier viser innbindingspunkter bryter rundt 12-14 kN (ca 1200-1400 kg). En hvilken som helst slynge, tau eller line skal festes gjennom både nedre og øvre innbindingspunkt. Dette distribuerer slitasjen i systemet ditt. Advarsel: Ikke sikre eller rappeller med karabinen din festet gjennom de to innbindingspunktene –- dette svekker styrken på karabinen. Bruk sentralløkken i stedet.Lårløkkefeste/elastiske stropper: Stigningen er avstanden mellom de to benløkkene og hoftebeltet. Den er koblet til tynne bånd eller elastiske stropper. Hvis stroppene kan fjernes fra hoftebeltet, betraktes selen som en «drop-seat» sele. Mange alpin- og tradseler er drop-seat seler og la ren klatrer å ta av festet uten å måtte knytte seg ut, når naturen kaller. Mange sportsseler har permanente stropper som ikke kan fjernes midlertidig. Disse stroppene kan justeres opp og ned, og endrer formen på selen og påvirker hvordan det føles når du henger i den.<a href="https://www.norsk-klatring.no/test/test-av-klatreseler" target="_blank">Les også: Test av klatreseler</a><a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2>Ulike typer av klatreseler</h2>Seler er designet for spesifikke klatrestiler, som inkluderer:Sports- eller innendørssele:Strippet og enkel, gjerne lett, enten for innendørs eller på utendørs sportsruter. Typiske funksjoner:<ul>
<li>Enkel spenne som gjør den rask og lett å ta av og på.</li>
<li>To utstyrsløkker, siden minimalt med utstyr er nødvendig. Noen har to ekstra, veldig enkle løkker bak de to foran.</li>
<li>Tynn sentralløkke: Sparer vekt.</li>
<li>Minimal benjusterbarhet: Mange har ingen justeringsspenne på benløkkene for å minimere vekten og skape et slankt utseende. I stedet bruker de materialer som strekker seg. Det er sjelden behov for endring av beinklær innen sportsklatring, så det er greit for lårløkkene å ha minimal justerbarhet.</li>
</ul> Tradseler:Tradklatring krever vanligvis mye mer utstyr enn sportsklatring, så en trad sele maksimerer plass mens den er relativt lett og komfortabel. Typiske funksjoner: <ul>
<li>Justerbare benløkker med spenner.</li>
<li>Fire eller flere utstyrsløkker: Designet for å holde mye utstyr.</li>
<li>Tykk og holdbar polstring: Øker komforten når du bruker lang tid i selen (innføring av hengende belays og multipitch-klatring krever tykkere polstring).</li>
<li>Ekstra ryggpolstring: Hjelper med å stabilisere nedre rygg og midje.</li>
<li>Heiseløkke: For å ta opp et nytt tau.</li>
</ul> Is og mikssele: Ligner på tradsele, men designet for å takle vinterforhold. Typiske funksjoner: <ul>
<li>Justerbare benslynger med spenne: Fullstendig justerbar for å passe over vinterklær.</li>
<li>Fire eller flere utstyrsløkker: Designet for å holde vinterutstyr som isskruer og karabiner. En til to isskruefester muliggjør feste av holder for skruer og økser.</li>
<li>Ekstra ryggpolstring: Hjelper med å stabilisere nedre rygg og midje.</li>
<li>Heiseløkke: For å ta opp et ekstra tau.</li>
</ul> Alpin/fjellklatresele: Disse tilbyr full allsidighet. Lettvekt, justerbare benløkker for enkel på og avtaking. Typiske funksjoner:<ul>
<li>Fullt justerbare benløkker og belte: Lett å ta av og på.</li>
<li>Fire eller færre utstyrsløkker: For å transportere en minimal mengde utstyr og skal ikke være i veien for en ryggsekk.</li>
<li>Tynt materiale: Utformet til lett bruk med en sekk. Tynt materiale skaper også en mindre og mer pakkbar sele som ikke nødvendigvis skal brukes hele dagen.</li>
<li>Tynn sikringsløkke: sparer vekt; På noen modeller er den helt fjernet fra selen, og man må sikre/rappellere fra innbindingspunktene.</li>
<li>Heiseløkke: For å ta opp et nytt tau.</li>
</ul> <a name="eztoc_2_1" id="eztoc_2_1"></a><h2>Spesialiserte seler: Seler er også designet for andre klatrenisjer</h2> Storvegg:<ul>
<li>Ekstra bred polstring for å sikre komfort for mange timers hengetid.</li>
<li>To sentralløkker for å maksimere sikkerheten og tillate forskjellige riggkonfigurasjoner.</li>
<li>Ekstra utstyrsløkker, 6 til 10 totalt, for å transportere den store mengden utstyr som trengs for å klatre opp en storvegg.</li>
</ul> Full kroppsele til gravide eller til redning:<ul>
<li>Vanligvis en kombinasjon av en brystsele og en sittesele.</li>
<li>Gir mer kroppsstøtte, som er nødvendig for å bære tunge belastninger eller for å stabilisere store gjenstander (for eksempel et redningsbrett, store grener etc).</li>
<li>Ikke for klatring.</li>
</ul> <a name="eztoc_3_1" id="eztoc_3_1"></a><h2>Seler for kvinner og barn</h2>Kvinneseler:En rekke stilarter er spesielt utviklet for kvinners kroppsbygning, med unike passform- og komfortegenskaper bygd inn. Kvinnespesifikke aspekter inkluderer: <ul>
<li>Formet hoftebelte</li>
<li>Større avstand mellom innbindingspunktene</li>
<li>Reduksjon i ben-til-midjeforholdet</li>
</ul> Barneseler:Disse deler mange funksjoner med voksenseler, men er designet for å imøtekomme barnets kroppsbygning.Svært små barn har et relativt høyt tyngdepunkt (på grunn av et større forhold mellom hode og torso) og skal utstyres med en helkroppsele. Et barns helkroppsele er betraktet som en type B-sele og er konstruert for vekter som ikke overstiger 40 kg. Kroppsseler fungerer vanligvis best for barn på 5 år og under.Etter hvert som ditt barns tyngdepunkt senkes, blir en sittesele et bedre valg. En sittesele lærer også barnet grunnleggende sele-sikkerhet i ung alder, siden den er lik en voksen sele og bygget på samme måte og må bestå samme tester. Mangelen på brystselen gjør det også mulig for innbindingspunktet å være lavere. Dette bidrar til å holde knuten ut av et barns ansikt når man topptauer. <a name="eztoc_4_1" id="eztoc_4_1"></a><h2>
Tilpassing og testing av klatreseler
</h2>Her noe mer generell informasjon som gjelder for mange seler. Det er imidlertid viktig alltid å følge produsentens instruksjoner for din spesielle selemodell.Slik brukes en klatresele<ul>
<li>Først slakkes stroppene på begge lårløkkene (hvis de er justerbare) og deretter festes remmen til hoftebeltet. Om det allerede er festet så løsne det opp slik at du kan ta på deg selen.</li>
<li>Tråkk inn i selen. Vær forsiktig med at benløkkene ikke krysser, sentralløkken ikke er vridd og at hoftebeltet ikke er opp ned.</li>
<li>Sett hoftebeltet litt over hoftene, som er nær navlenivå for de fleste. Å ha hoftebeltet over hoftene dine sikrer at du ikke ved et uhell faller ut av selen om du faller opp ned. Når det er plassert, stram det sikkert.</li>
<li>Du bør ikke ha mer enn en 2-fingers slakk mellom midjen og selen. Pass på at spennen er trukket tilbake. På noen seler må man manuelt tre stroppen dobbelt. Sjekk dette.</li>
<li>En godt utstyrt sele bør ha muligheten til å justere til en større og mindre størrelse, slik at selen kan vokse eller krympe i diameter. En sele som er «maxed out» eller på slutten av rekkevidden av justerbarhet er ikke usikker, men det kan være vanskelig å komme inn og ut av og kan begrense bruksspekteret.</li>
<li>Juster lårløkkene. Noen seler har ikke justerbare lårløkker og vil bruke et stykke elastikk for å la lårløkkene strekke seg.</li>
<li>Den nøyaktige plasseringen av lårløkkene er mindre viktig enn hoftebeltet; den er basert mer på komfort. Pass på at løkkene tillater mobilitet og ikke klemmer på en måte som kan skade. 2 finger reglen fungerer bra her og. Til slutt sørg for å stramme hver løkke passe.</li>
<li>Du er nå klar til å teste din sele.</li>
</ul> Fremgangsmåte for å teste en klatreseleDet er vanskelig å vite om en sele vil være komfortabel uten å henge seg i den eller legge vekt i den. Mange butikker har enten en sele-teststasjon eller en vegg hvor du kan henge i et tau. Når du henger i selen med full vekt, må den føles relativt komfortabel og det må være lett for deg å sitte oppreist (som en stol).Hoftebeltet skal ikke skifte eller bevege seg for mye. Hvis den gjør det, stram til bevegelsen stopper. Selen burde heller ikke føles som den klemmer for hardt inn i huden din. Hvis det er noen merkbare trykkpunkter, så prøv en annen sele. Du kan også teste for bevegelse ved å prøve å trekke hoftebeltet ned over hofter. Dette bør du ikke kunne. Hvis butikken lar deg henge fra et tau, kan du sakte invertere deg selv, som er en annen måte å teste hoftebeltet på.Hvis du føler at du bruker for mye av kjernemuskulaturen din til å holde deg oppreist, må du kanskje justere stigningen av selen. Hver benløkke har en elastisk stropp på ryggen som kan justeres i lengde. Ved å forkorte denne avstanden skal det hjelpe deg å sitte oppreist i selen uten å bruke for mye av kjernemuskulaturen din. Hvis justering av stigningen ikke hjelper, bør du prøve en annen sele.Bare husk, hver kropp er forskjellig, og ikke alle seler passer perfekt. Det er mange ulike typer seler, så vær villig til å prøve på forskjellige modeller for å se hvilke som passer best for deg. <a name="eztoc_5_1" id="eztoc_5_1"></a><h2>
Selestandarder
</h2>Klatreseler, som det meste klatreutstyr, er konstruert for sikkerhet. Kreftene som kreves for å ødelegge selen ville langt overstige den kraft som kreves for å gjøre indre kroppsskader. Dette er ikke viktig for deg når du velger en sele, men det er informasjon som alle klatrere bør være oppmerksomme på.Alle seler må gjennomgå streng testing for å tilfredsstille Union Internationale des Associations d'Alpinisme (UIAA 105) eller Den europeiske komiteen for standardisering (EN 1277). Begge disse er uavhengige testgrupper som bidrar til å sikre kvalitetsstandarder blant en rekke produkter.Selene er kategorisert og definert etter deres form og bruk. Alle klatreseler nevnt i denne artikkelen som består av en hoftebelte og to lårløkker er klassifisert som en Type C sele. På en Type C sele, blir sentralløkken testet til 15kN (1530 kg). En helkroppssele som er barnespesifikk, regnes som en type B liten kroppssele og er konstruert for vekter ≤ 40 kg. En type innbindingspunkt må være vurdert til minst 10 kN.<a href="https://www.norsk-klatring.no/test/test-av-klatresko2" target="_blank">Les også: Test av klatresko</a>

Å velge riktig klatresele kan bli ganske viktig, avhengig av om du er på stein, is, i fjellet eller sportsklatrer. Din type klatring vil avgjøre riktig sele for deg.


Tau er ikke noe som henger klart i veggen når du ankommer klatrefeltet. Essensen i denne sporten er å komme seg opp på egenhånd, enten du klipper deg inn på ferdigboltede ruter eller forserer ruten naturlig med dine egne sikringer. Dette må du kunne når du tar steget fra klatring med topptau til led.<a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Fra-fem-til-seks" target="_self">Les også: Slik går du opp fra grad 5 til grad 6</a>Velg en passende rute<ul>
<li>Stort sett alle klatrefelt har klatreførere med beskrivelser av feltet, grad og om rutene er boltet eller ei.</li>
<li>Begynn med en boltet rute gradert godt under ditt eget nivå, gjerne et par hele grader. Har du gått en 6’er på topptau inne, bør du ikke gå noe hardere enn fire på dine første ledeturer ute. Grunnen er at man møter vanskeligheter som er svært uvante ute, og avstanden mellom boltene er som oftest mye lengre. Du bør derfor ha god margin på alle flytt og utholdenhet nok til å klatre kontrollert på alle punkter.</li>
<li>Tell bolter og ta med samme antallet slynger pluss tre-fire ekstra, for du kan telle feil eller overse sikringspunkter. Dessuten skal du ha to til tre slynger til ankeret. Sjekk ruta nøye og forbered deg på de utfordringene du tror du vil møte. Legg spesielt merke til avstanden mellom boltene, siden det potensielt kan gi ekstra lange fall. Sikrer skal være inneforstått med utfordringene, og at dere kommuniserer mens du klatrer.</li>
<li>Pass på at tauet er langt nok. Hvis ruta er lengre enn 30 meter, og du har 60 meter tau, blir det for kort. Sett alltid knute på enden av tauet, slik at tauet ikke går gjennom sikringbremsen hvis ruta skal vise seg å være lengre.</li>
</ul>Klippeteknikk<ul>
<li>For at klatringen skal bli så effektiv og trygg som mulig, er det viktig å få på plass rett teknikk når slyngen festes i boltene. Tauet skal ut av karabinen på vei oppover. Ved motsatt tilfelle kan det ved fall legge seg over snapperen og klippe seg ut. Om du ved en bolt skal klatre sideveis, klipp karabinen inn i bolten slik at snapperen vender bort fra traversretningen. Dermed vendes baksiden av karabineren mot veggen og du unngår at karabinernen får unødige belastninger ved et eventuelt fall.</li>
<li>Når du drar opp tauer, kan det være vanskelig å hente nok tau i én omgang. Vanligvis bruker man faktisk tennene for å skifte tak og hente mer tau. Mye tau kan da være ute, og det er veldig viktig å være påpasselig. Dersom du faller rett før klipping i karabin, faller man ofte langt. Om du er lavt på ruta, kan det ende med bakkefall. Stå derfor trygt og godt hver gang du klipper. Klipping i utrygge posisjoner er for viderekomne, både sikrere og klatrere.</li>
<li>Ikke ta sjanser på dine første ledeturer. Ta det med ro. Det er bedre å klatre ned igjen og henge trygt i forrige slynge. Om du skulle føle deg utrygg, er det helt ok å klippe inn en karabin i bolten og holde i den for så klippe inn. Dine første ledeturer skal være helt trygge og en positiv opplevelse.</li>
<li>Pass på å alltid ha tauet mellom deg og veggen. Om du for eksempel har tauet bak et ben, vil du som oftest bli snudd opp ned ved et fall.</li>
</ul>Sikkerheten<ul>
<li>Sjekk din klatrekompis, at knuten er korrekt, selen sitter, sikrer har skrudd igjen karabinen og at sikringsbremsen er korrekt.</li>
<li>De første gangene skal du ha med deg en erfaren klatrer som selv har sikret på led. Det er svært viktig å beregne tauslakk, og særlig når du er nært bakken. Den største faren ved klatring på led er at sikreren gjør feil, og ikke forutser farer eller følger for dårlig med.</li>
<li>Kommunikasjon er viktig. Meld umiddelbart fra om vanskelige punkter under klatring. Si også fra når du klipper, slik at sikrer kan forberede seg på å gi ut tau.</li>
<li>Det kan lønne seg å øve på å gi myke fall. Sikrer må ikke sette seg ned i tauet for å stoppe et fall. Ta gjerne inn slakk, men i det tauet tar ved fallet, må du gå litt etter. Da unngår du bråstopp og at klatrer går hardt i veggen. Man unngår også unødig belastning på utstyret.</li>
<li>På nyere ruter er det nå som oftest innklippingsanker i toppen, som innendørs. Men mange ruter er enda ikke utstyrt med slikt – kun ringer som tauet må tres igjennom. Da må du koble deg selv i ankeret ved hjelp av slynger. Bruk to uavhengige slynger, som du kobler inn i løkka foran i selen. NB! Ikke i ditt eget tau, det skal jo bindes ut for å tres igjennnom ankeret. Bind tauet så ut av selen. Tre tauet gjennom ankeret og bind det inn i selen slik det var bundet inn. Få klar kontakt med sikrer i bunn, og gi tydelig tegn til at du er klar til å koble deg ut av ankeret. I den grad der er mulig, ha visuell kontakt slik at sikrer ser at du har koblet deg inn. Ta tak i tauet på motsatt side av ankeret før du kobler deg ut. Når du er ute, hold fast i tauet til du er sikker på at tauet holdes fast der nede.</li>
</ul>Dette trenger du<ul>
<li>TAU: 60 meter sportsklatretau 9,5-10,5 mm. (1500-2000 kroner)</li>
<li>HJELM: Det blir mer og mer vanlig å bruke hjelm på klippeklatring. Det er risiko for fallende stein og skader ved fall, spesielt når du leder de første gangene. (500-800 kroner)</li>
<li>SIKRINGSBREMS: Automatisk låsende taubrems (Gri-gri, Cinch (ca 700-800 kroner)  er en fordel, men vanlig mekanisk er også helt fint. (200-400 kroner)</li>
<li>SKO: Velg en sko som er behagelig å ha på. Med fordel kan de være litt trange, fordi de utvider seg og for at du skal få tærne så tett inn mot fjellet som mulig. Prøv før du kjøper. Størrelsene varierer veldig mye. (700-1500 kroner)</li>
<li>KLATRESELE: Her funker det meste. Kjøp en som passer, og som er beregner for den type klatring du skal drive med. Kjøp gjerne noe komfortabelt. (500-1000 kroner)</li>
<li>SLYNGER: Det meste funker, men de som koster mest veier mindre og er bedre å bruke. Består av to karabiner og en kort slynge. Du trenger 12 stykker. (100-300 kroner per slyngesett)</li>
<li>KALK OG KALKPOSE: Kalk kommer i løs form, pose eller flytende og holder fingrene tørre, slik at du får maksimal friksjon mot steinen. (25-100 kroner, kalkpose ca 200 kroner)</li>
<li>KILER (for å klatre uboltede ruter): Du kommer langt med et sett kiler (10 stk). I tillegg bør du ha ti kamkiler. Da kan du gå de fleste korte risslinjer.</li>
</ul><a href="https://www.norsk-klatring.no/Reise/Buldring-i-Hampi-Indias-svar-paa-thailandklatring" target="_self">Les også: Buldring i Hampi i India</a><div class="object-center">

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/07-53-43/4454638-1-nor-NO/07-53-43-crop980.png" width="1136" height="756" style="border: 0px;" alt="dette trenger du" /> 
 
 
 </a>



</div>Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel: <ul>
<li>Terrengsykkel: <a href="https://www.terrengsykkel.no/sykkelsteder/norge/opplev-tidenes-grensekryssing" target="_self">Bikepacking nord i Sverige</a>
</li>
<li>Klatring: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/slik-velger-du-klatresko" target="_self">Slik velger du klatresko</a> </li>
<li>Landevei: <a href="https://www.landevei.no/Test/Til-grus-og-jobb" target="_self">Test robuste grussykler med bukkestyre</a> </li>
<li>UTE:  <a href="https://www.utemagasinet.no/magasin/10-maater-aa-sette-opp-tarpen" target="_self">Lær deg 10 måter å å sette opp en tarp</a> </li>
<li>Fri Flyt: <a href="https://www.friflyt.no/windsurf/slik-kommer-du-i-gang-med-windsurfing" target="_self"> Lyst til å lære deg windsurfing? Slik kommer du i gang!</a>
</li>
</ul>

Hvis du vil ta klatringen videre til neste nivå, må du glemme topptauet og feste dine egne sikringer. Tar du steget i sommer?

Bli en ledertype

<factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>KLATRESKOLEN</h3>
<div class="factbox">
<a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2>SESONG 2</h2>
EPISODE 1: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/fra-inne-til-uteklatring" target="_self">Fra inne til ute</a>
EPISODE 2: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/klatring-paa-naturlige-sikringer" target="_self">Klatring på naturlige sikringer</a>
EPISODE 3: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-snur-du-paa-toppen" target="_self">Slik knyter du om og snur på toppen av ruta</a>
EPISODE 4: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-bruker-du-kamkilene" target="_self">Bruk av kamkiler</a>
EPISODE 5: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Tryggere-uteklatring" target="_self">Sikkerhet ute – dette bør du passe på</a>
EPISODE 6: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-brukes-kilene" target="_self">Plassering av kiler</a>
<a name="eztoc_2_1" id="eztoc_2_1"></a><h2>SESONG 1</h2>
EPISODE 1: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Slik-topptauer-du" target="_self">Klatre på topptau</a>
EPISODE 2: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Slik-sikrer-du-paa-led" target="_self">Sikre på led</a>
EPISODE 3: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/klatre-paa-led" target="_self">Klatre på led</a>
EPISODE 4: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Valg-av-karabiner" target="_self">Valg av karabiner</a>
EPISODE 5: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/taubremsassistenten" target="_self">Taubremsassistenten</a>
EPISODE 6: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/bruk-beina" target="_self">Bruk beina (teknikk, del 1)</a>
EPISODE 7: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Krimp-grip-og-staa-godt-i-veggen" target="_self">Krimp, grip og stå godt i veggen (teknikk, del 2)</a>
EPISODE 8: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/hvor-smaa-maa-skoene-vaere" target="_self">Hvor små må skoene være?</a>
</div>
</div></factboxwrap>Klatring innebærer en viss risiko, og dessverre blir marginene dårligere når du går fra inne- til uteklatring. Nikolai Kolstad fra Norges Klatreforbund og redaktør Dag Hagen snakker om hvor det kan gå galt og hva du må passe ekstra godt på, i denne episoden av Klatreskolen<div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972807.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=14762295' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div>Klatreskolen er en serie med instruksjonsvideoer om sikkerhet, klatreteknikk, utstyr og sikringsteknikk. Klatring er jo den sporten som vokser raskest, og vi vil gi vårt bidrag til en sikker start i veggen. Ingen av de videoene vi presenterer er ment som erstatning for kurs og/eller egenerfaring, men mer som forberedelser til dette. Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel: <ul>
<li>Terrengsykkel: <a href="https://www.terrengsykkel.no/sykkelsteder/norge/opplev-tidenes-grensekryssing" target="_self">Bikepacking nord i Sverige</a>
</li>
<li>Klatring: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/slik-velger-du-klatresko" target="_self">Slik velger du klatresko</a> </li>
<li>Landevei: <a href="https://www.landevei.no/Test/Til-grus-og-jobb" target="_self">Test robuste grussykler med bukkestyre</a> </li>
<li>UTE:  <a href="https://www.utemagasinet.no/magasin/10-maater-aa-sette-opp-tarpen" target="_self">Lær deg 10 måter å å sette opp en tarp</a> </li>
<li>Fri Flyt: <a href="https://www.friflyt.no/windsurf/slik-kommer-du-i-gang-med-windsurfing" target="_self"> Lyst til å lære deg windsurfing? Slik kommer du i gang!</a>
</li>
</ul>

KLATRESKOLEN (S2E5): Hvor er det vanligvis det går galt, og hva må du være ekstra oppmerksom på når du klatrer ute i sommer?



Bli trygg på uteklatring

<a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2>1. Ensidighet i treningsformer</h2>Klatring er for så vidt en veldig allsidig idrett sammenlignet med mye annet, men samtidig blir det fort ensidig trening dersom vi bare klatrer. Det vil være en begrensning i hvor mange klatretimer du kan logge per uke, men det er mye annen relevant trening man kan fylle på med i løpet av uka. Basisøvelser, styrketrening og yoga er trening som kan påvirke klatringen din i positiv retning, men man skal selvfølgelig ha tid til å gjøre det. Desto mindre tid man har til rådighet desto mer av tiden må brukes til å trene på det man ønsker å bli god til – i vårt tilfelle klatring.<a name="eztoc_2_1" id="eztoc_2_1"></a><h2>2. Ensidighet i klatretreningen</h2>Trener du på samme måte hver gang? De samme rutene, på den samme graden, på den samme vinkelen? Like mange ruter hver gang? Like lange pauser hver gang? Kroppen vår er helt fantastisk til å tilpasse seg til de kravene vi stiller til den, så på et tidspunkt vil ikke lik treningsbelastning som før gi progresjon. Da må vi stimulere systemet hardere eller gjennom andre bevegelsesmessige utfordringer. Variasjon i treningen er nøkkelordet for all progresjon – uten det blir vi stående stille. Tren på ulike vinkler, ulike grepstyper, tau, buldring, ulike styrke- og basisøvelser og gjerne i ulike treningsformer. Ulike treningsformer kan være mange ruter i intervallserier, støte på få ruter, økter der man går mange buldere pr økt og økter der man kun jobber med noen få. Klatring er en ferdighetssport, og du vil oppleve god fremgang 7 av å tilegne deg et stadig større ferdighetsrepertoar.Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Det-magiske-tyngdepunktet" target="_self">Det magiske tyngdepunktet</a><a name="eztoc_3_1" id="eztoc_3_1"></a><h2>3. For mye variasjon</h2>Jamført med punktet over – er dette en aktuell problemstilling? Ja, mener jeg. Og særlig når man kommer oppover i nivå. Som sagt må systemet vårt stimuleres mer og mer aggressivt for å respondere med progresjon, og dersom vi blir for allsidige i klatretreningen vil vi aldri få trent spesifikt nok over tid til å oppnå fremgang.<a name="eztoc_4_1" id="eztoc_4_1"></a><h2>4. Frykt for å feile</h2>En ikke ukjent problemstilling er at man blir for opptatt av å prestere i forhold til andre på trening. Det er sunt å måle seg mot andre treningspartnere, men direkte usunt å legge begrensinger på hva man vil klatre på fordi man er redd for å bli oppfattet som dårligere enn andre. Alle har sine styrker og svakheter som klatrere.De som utvikler seg mest er de som tør å eksponere sine svake sider og jobbe med dem. Den beste måten å gjøre dette på er å trene med folk som er bedre enn seg på de aktuelle områdene. Det innebærer kanskje å få litt mer juling enn man setter pris på, men gjennom å tette hullene man har blir man etter hvert en bedre og mer komplett klatrer. Et enkelt mål å sette seg, men som er fryktelig vanskelig og tidkrevende å oppnå, kan være å klatre på samme gradsnivå på alle ulike vinkler og varianter man kommer over.Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/klippe/naturlig-klatring-rundt-oslo" target="_self">Oversikt over Oslo-områdets beste klatrefelt </a><a name="eztoc_5_1" id="eztoc_5_1"></a><h2>5. Komfortdyret</h2>Vi er komfortdyr av natur og ønsker naturlig nok å holde oss til det vi kan best og der vi er mest komfortable. Ved å aldri ta steget ut av komfortsonen er det lett å bli på stedet hvil. Prøv nye ruter og buldre du vet du ikke mestrer så godt, sett deg selv i litt pressede situasjoner som f.eks konkurranser eller å støte på ruter mens folk ser på. Å mestre ting utenfor komfortsonen er veldig givende og bygger selvtillit til å prøve seg på stadig mer krevende utfordringer.<a name="eztoc_6_1" id="eztoc_6_1"></a><h2>6. Halvhjertet innsats</h2>Det sies at for å bli suksessfull trenger du kun å jobbe halve dager – de første 12 timene eller de 12 siste. Man har også indikasjoner på at verdensnivå i en rekke ulike yrker, idretter og kunst- og musikkformer tilsvarer om lag 10.000 timers innsats. I snitt vil det si rundt 19 timer i uka, hver uke, i 10 år. I tillegg ser man at det kun er de absolutt beste som har trent med god nok kvalitet alle disse timene. Skal du ha fremgang i noe som helst krever det en helhjertet og dedikert innsats til det du driver med. Klarer du i tillegg, enten på egenhånd eller med hjelp fra andre, å trene med god nok kvalitet vil fremgangen bli desto bedre.Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Hvordan-klatre-teknisk" target="_self">Slik klatrer du teknisk</a><a name="eztoc_7_1" id="eztoc_7_1"></a><h2>7. Ikke-planlagte treningsopphold</h2>Treningsopphold som er planlagt brukes hele tiden for å oppnå formheving og formtopp. Opphold i treningen som skyldes for eksempel skader og sykdom, og som gjør at man ikke får trent slik man vil over kortere eller lengre perioder, er noe man i så stor grad som mulig burde unngå dersom man ønsker fremgang. Toppidrettsutøvere balanserer på en knivsegg når det gjelder dette – hvor mye og hardt kan man trene uten å bli syk eller skadet. For oss andre vil det være bedre å redusere belastningen litt noen dager dersom man får føling med en skade eller ta det med ro en dag ekstra etter sykdom for å slippe et potensielt lengre skade-/ sykdomsopphold.<a name="eztoc_8_1" id="eztoc_8_1"></a><h2>8. Den linjære modellen</h2>Én måte å oppnå en nivåheving eller formtopp på er å trene seg ned for å så slippe opp. Dette er en enkel måte å trene på og kalles for linjær periodisering. Ulempen med dette er at man over en ganske lang periode vil være ganske mettet med trening dersom man trener mye. Da kan det være et alternativ å blokke treningen mer, der man i kortere perioder veksler mellom for eksempel styrke- og utholdenhetstrening og på den måten får trent med mer overskudd i hver periode. Trener man med mer overskudd vil kvaliteten på treningen bli bedre – altså man får trent på hardere flytt/ruter/buldre og kan oppleve ytterligere fremgang av dette.Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel: <ul>
<li>Terrengsykkel: <a href="https://www.terrengsykkel.no/sykkelsteder/norge/opplev-tidenes-grensekryssing" target="_self">Bikepacking nord i Sverige</a>
</li>
<li>Klatring: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/slik-velger-du-klatresko" target="_self">Slik velger du klatresko</a> </li>
<li>Landevei: <a href="https://www.landevei.no/Test/Til-grus-og-jobb" target="_self">Test robuste grussykler med bukkestyre</a> </li>
<li>UTE:  <a href="https://www.utemagasinet.no/magasin/10-maater-aa-sette-opp-tarpen" target="_self">Lær deg 10 måter å å sette opp en tarp</a> </li>
<li>Fri Flyt: <a href="https://www.friflyt.no/windsurf/slik-kommer-du-i-gang-med-windsurfing" target="_self"> Lyst til å lære deg windsurfing? Slik kommer du i gang!</a>
</li>
</ul>

I løpet av sommerferien kan mange – også klatrere – oppleve at treningskvaliteten går ned. Her er åtte tips til hvilke feller du bør unngå for å ikke stagnere!

Hvordan du unngår stagnasjon

De fleste klatrere begynner sin karriere på en innendørs vegg, og forhåpentligvis ønsker de å prøve seg på naturlige fjell når den tid kommer. I sesong 2 av Klatreskolen skal alle innslag handle om utendørs klatring med emner som er spesielt relevant for den slags. Redaktør og programleder Dag Hagen har fått med seg Nikolai Kolstad fra Norges Klatreforbund (NKF) til Skedsmokorset der de tar for seg forskjellene fra inne- til uteklatring. Kolstad er medlem av sikkerhetskomitéen til NKF. Er det grønt lys for alle med brattkort, for eksempel? Det finner du ut av i filmen. <div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972807.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=14698872' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div>Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-velger-du-riktig-taubrems" target="_self">Slik velger du rett taubrems</a><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Klatreskolen</h3>
<div class="factbox">
<a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2>SESONG 2</h2>
EPISODE 1: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/fra-inne-til-uteklatring" target="_self">Fra inne til ute</a>
EPISODE 2: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/klatring-paa-naturlige-sikringer" target="_self">Klatring på naturlige sikringer</a>
EPISODE 3: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-snur-du-paa-toppen" target="_self">Slik knyter du om og snur på toppen av ruta</a>
EPISODE 4: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-bruker-du-kamkilene" target="_self">Bruk av kamkiler</a>
EPISODE 5: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Tryggere-uteklatring" target="_self">Sikkerhet ute – dette bør du passe på</a>
EPISODE 6: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-brukes-kilene" target="_self">Plassering av kiler</a>
<a name="eztoc_2_1" id="eztoc_2_1"></a><h2>SESONG 1</h2>
EPISODE 1: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Slik-topptauer-du" target="_self">Klatre på topptau</a>
EPISODE 2: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Slik-sikrer-du-paa-led" target="_self">Sikre på led</a>
EPISODE 3: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/klatre-paa-led" target="_self">Klatre på led</a>
EPISODE 4: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Valg-av-karabiner" target="_self">Valg av karabiner</a>
EPISODE 5: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/taubremsassistenten" target="_self">Taubremsassistenten</a>
EPISODE 6: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/bruk-beina" target="_self">Bruk beina (teknikk, del 1)</a>
EPISODE 7: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Krimp-grip-og-staa-godt-i-veggen" target="_self">Krimp, grip og stå godt i veggen (teknikk, del 2)</a>
EPISODE 8: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/hvor-smaa-maa-skoene-vaere" target="_self">Hvor små må skoene være?</a>
</div>
</div></factboxwrap>Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatring/Inspirasjon/Yoga-for-klatring" target="_self">Yoga for klatrere</a><a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2>Om Klatreskolen</h2>Klatreskolen er en serie med instruksjonsvideoer om sikkerhet, klatreteknikk, utstyr og sikringsteknikk. Klatring er jo den sporten som vokser raskest, og vi vil gi vårt bidrag til en sikker start i veggen. Ingen av de videoene vi presenterer er ment som erstatning for kurs og/eller egenerfaring, men mer som forberedelser til dette. Se alle episodene av <a href="https://www.norsk-klatring.no/tag/klatreskolen%20sesong%201" target="_self">Klatreskolen sesong 1</a> her, og <a href="https://www.norsk-klatring.no/tag/klatreskolen%20sesong%202" target="_self">Klatreskolen sesong 2</a> her. Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel: <ul>
<li>Terrengsykkel: <a href="https://www.terrengsykkel.no/sykkelsteder/norge/opplev-tidenes-grensekryssing" target="_self">Bikepacking nord i Sverige</a>
</li>
<li>Klatring: <a href="https://www.norsk-klatring.no/test/test-av-klatresko2" target="_self">Stor test av sesongens klatresko </a>
</li>
<li>Landevei: <a href="https://www.landevei.no/nyheter/turer/den-gamle-vegen-over-strynefjell" target="_self">Den gamle veien over Strynefjellet</a>
</li>
<li>UTE: <a href="https://www.utemagasinet.no/magasin/10-maater-aa-sette-opp-tarpen" target="_self">Lær deg 10 måter å å sette opp en tarp</a> </li>
<li>Fri Flyt: <a href="https://www.friflyt.no/windsurf/slik-kommer-du-i-gang-med-windsurfing" target="_self">Lyst til å lære deg windsurfing? Slik kommer du i gang!</a>
</li>
</ul>

KLATRESKOLEN (S2E1): Den norske sommeren åpner for fantastisk uteklatring. Dette må du vite for å gjøre overgangen fra inneveggen til fjellet på en trygg måte. 

Ta steget ut!

Noe av det vanskeligste å lære seg av teknikk er den viktigste:Hvordan man beveger kroppen mest mulig energiøkonomisk opp veggen. Da gjelder det å fokuserer på kroppens senter.Du bommer litt på et tak og glir med foten – da kan du for det meste redde deg med litt ekstrakraft. Enkle småfeil med hånd og fot fører egentlig bare sjelden til et fall.Det som derimot ofte gjør at du faller er en feil i plassering av tyngdepunket. Et sted mellom rumpen og solar plexus er dette gjemt. Og det er et magisk punkt for klatringen. Der ligger det mange besvarelser om umulige flytt eller uholdelige tak. En feil plassert rumpe gjør deg til lett bytte for gravitasjonen. Derfor er det nettopp kroppsmidten som fortjener mye av oppmerksomheten din.<a href="https://www.norsk-klatring.no/Reise/Verdens-beste-buldredestinasjoner" target="_self">Les også: Her er verdens beste buldredestinasjoner</a>Her i Norden er man kanskje ikke så vant til å fokusere på hofte- og rumpebevegelser. Men denne artikkelen gjør akkurat det. Du skal få noen tips om hvordan du kan jobbe med tyngdepunktet ditt. Hvis du først begynner å bruke rumpen din bevisst, er det ikke usannsynelig at du plutselig klarer prosjektet ditt lett og spør deg selv, hva som har vært så utrolig vanskelig med det.Gravitasjonen prøver hele tiden å dra deg ut av veggen. Du må bruke kraft for å holde deg der. Plassering av tyngdepunktet bestemmer hvordan kroppsvekten din blir fordelt på musklene. Fordelingen blir økonomisk når de store, utholdende muskelgruppene i beinene jobber mye, mens de små arm- og fingermusklene jobber minst mulig.Sett tyngdepunktet i en posisjon at du kjenner vekten din i beinene. Det er nå ikke én bestemt posisjon. Den blir påvirket fra formasjonen du klatrer på, fra størrelsen av fottak, om du står på en eller to bein, hvor høyt armene dine er plassert osv.Det betyr at du må finne idealposisjonen til kroppsmidten din for hver eneste flytt fra nytt. Du plasserer hendene dine bevisst – begynn å plassere tyngdepunktet minst like bevisst.På en bratt formasjon gjelder det til vanlig å holde tyngdepunktet lavt og  nært inntil veggen. Slik drar gravitasjonen en stor del av vekten din direkte i føttene og derved i beinmusklene.Det finnes stort sett to forskjellige måter for å nærme seg veggen: Frosk eller vri inn. Frosken er forbeholdt den som er myk. Det er bare å bøye lårene ut og skyve tyngdepunktet inn. Tilhører du den stive arten, er det lurt å vri inn kroppen, slik at den ene hoften kommer helt inn mot veggen. Slik blir tyngdepunktet ditt dratt ned i foten du står på. I tillegg kan du finjustere tyngdepunktet med beina som henger i luften. Bruk den som en slags kattehale. Strekk den ut og kjenn hvordan du forskyver tyngdepunktet. På god klatrerslang blir det betegnet som «flagging».<div class="object-center">


<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_470px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-58-23/3145457-1-nor-NO/11-58-23_470px_crop_980.jpg" width="470" height="627" style="border: 0px;" alt="" title="" /> 
 
 
 </a>



</div>Kattehale: Bruk den ene foten som en balansestav som trekker kroppen over foten du står på. Foto: Anja Elmine BasmaBegynner du flyttet i armen, påvirker det balansen din uten at du egentlig er bevisst om det. Tenk på deg selv som på et vippepunkt. Å strekke ut en arm er som å tilføye vekt på en side. Den i utgangspunkt bra etablerte posisjonen blir gjerne mer og mer ustabilt og du trenger mye kraft for å få balansen tilbake. Eller du faller.Begynn heller å flytte deg fra kroppsmidten. La kroppen gjøre veien og ikke armene. Reis tyngdepunktet nær til måltaket. Og plutselig er taket rett foran hånden din– bare til å plukke. Mange lange, umulige flytt blir lette når du ikke tenker på at du skal dit med hånden, men heller tenker på at kroppen skal beveges. Det er kroppen som bærer opp armene, ikke armene som drar opp kroppen.Litt fart i hoften kan også være lurt. I stedet for å dra deg med armene i retningen du skal, kan du katapultere deg mot målet med en elegant sving i hoften. Hent fart nedenfra og så sleng tyngdepunktet mot måltaket. Slik sparer du verdifull «biceps-power».<div class="object-center">


<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_470px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-49-36/3145449-1-nor-NO/11-49-36_470px_crop_980.jpg" width="470" height="353" style="border: 0px;" alt="" title="" /> 
 
 
 </a>



</div>Kvakk: Er du myk og får kroppen inn mot veggen, bruker du langt mindre krefter. Foto: Anja Elmine BasmaHvis du styrer bevegelsene dine fra hoften, blir du dessuten en flytende enhet og ryker ikke i stakkatoflytt av enkle kroppsdeler. Du begynner å få oversikt i kroppen og skjønner plutselig sammenheng mellom tå og tommel. bevegelsene dine har fått en koordinasjons-sentral i kroppsmidten og derved fårduflowen. Det å ha flowen er en utrolig fin kroppsfølelsen. Pass på – lett å bli avhengig av det!Til slutt et lite triks. På et bra fottak går det faktisk an å hvile på deg selv. Du lager en stol med hælen din og senker tyngden ned – en utrolig behaglig posisjon til å klippe eller bare til å hvile litt, kalke og riste armene.<div class="object-center">


<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_470px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-51-03/3145453-1-nor-NO/11-51-03_470px_crop_980.jpg" width="470" height="627" style="border: 0px;" alt="" title="" /> 
 
 
 </a>



</div>Stol på hælen: Er du myk i hoftepartiet kan du få full hvil ved å sitte på hælen. Foto: Anja Elmine BasmaKlatring er en balansesport. Det betyr at det romslige forhold mellom ditt tyngdepunkt, dine berøringspunkter med jorden og gravitasjonen er essensielt. Det lønner seg å bli godt kjent med tyngdepunktet ditt. Og det blir du ikke bare gjennom klatring. Alt fra å gå på slakkline til kamasutra eller «trikkjøring uten å holde seg fast» hjelper deg til å bli kjent med kroppsmidten din og gjennom det til å klatre bedre.<a href="https://www.norsk-klatring.no/Reise/Tidenes-bom-tur" target="_self">Les også: Klatring på Sicilia</a>

Noe av det mest kraftbesparende man kan gjøre i veggen, er å være oppmerksom på å holde kroppens tyngdepunkt på det optimale stedet. Her lærer vi deg hvordan du gjør det.


Tyngdepunktets magi

Selv for erfarne klatrere kan det være vanskelig å ta et riktig valg med hensyn på klatresko. For de som er ferske i gamet er sjansen stor for å gå seg vill. Mange ender opp med feil størrelse, og gjerne sko som ikke er myntet på ens bruksområde. En av de store feilene som gjøres er å velge for små sko. Selgerne på klatrebutikkene er gjerne aktive klatrere selv og anbefaler ofte sko etter deres egne preferanser – og glemmer gjerne at nybegynnere typisk har sarte ben, som ikke er vant til å presses hardt. Skal man klatre tyngre ruter må skoene sitte godt og være skikkelig tighte. Men nybegynnere og moderate brukere går ikke harde ruter og takene de skal stå på er som regel relativt store. Derfor kan skoene godt være litt romslige. Man gjør lite feil ved å anskaffe romslige sko. Om man senere skulle få behov for mer presisjon, så er det alltid godt å ha noen behagelige sko til oppvarming eller økter med lettere klatring. Velg sko med en flat såle og – avhengig av din fot, bred nok lest. De fleste nybegynnersko som lages i dag er gode fra første steg i veggen, så det er ikke nødvendig å lide. Alle produsentene har denne typen klatresko, men vinnerne av våre tester av mest behagelige sko har så langt vært produsentene Evolv og Boreal.Sjekk ut episoden: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/hvor-smaa-maa-skoene-vaere" target="_self">Hvor små må skoene være?</a>Ulike skomerker utvider seg ulikt. Noen merker er faste i fisken i lang tid, mens andre raskt endrer form. Spør ekspeditøren om dette. Alle sko utvider seg, men om du har en liten fot vil utvidelsen være mindre enn om du har en stor fot. En skotype – en modell – er også ofte laget likt – fra liten til stor, slik at en liten størrelse vil oppføre seg stivere enn en stor størrelse – i forhold til klatrerens vekt. Derfor trenger en tyngre klatrer med store føtter stivere sko enn en lettere klatrer med små føtter. Vi har tidligere gått langt i å oppfordre til bruk av sko uten svart gummi. Gummi er ikke svart fra naturens side, og vi har undret oss over at klatreskoprodusentene likevel tilsetter svart farge, som oftest grafitt. Dette ble først vanlig i bilens barndom da de først begynte å produsere bildekk. Lyse, naturgummifargede dekk ble skitne av søle. Svarte bildekk er mer praktisk enn lyse bildekk, derav grafittilsetningen. Innendørs er det motsatt – klatreveggene blir veldig tilgriset av svart gummi. Derfor oppfordrer vi til bruk av lys gummi på klatresko inne. La Sportiva har dette på sin Geckogym, og EB har det på sin Neo Gym. Mad Rock har sine modeller Rhino og Badger med denne egenskapen og Five Ten har sin Gym Master. Den tøffeste skoen er vel So Ill med sin The Runner, som vel og merke ikke er en nybegynnersko. Til det har de Kick, med samme lyse blåfarge.Når du blir sterkere og får bedre teknikk kommer som regel behovet for litt proffere sko, som yter bedre i veggen. Og det er da smerteterskelen kommer inn i bildet. En ting er å ha tighte sko, en annen er å gå dem inn, noe som gjerne tar et par-tre økter. Skopar nummer to bør i den grad det går også være behagelige. Smerteterskelen vi endres etterhvert, som føtter og tær blir sterkere.  Om du bruker trange sko så ta dem av mellom hver tur i veggen. Det er ikke vanlig for viderekomne klatrere å traske rundt i skoa på under en hel økt.Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-klatrer-du-teknisk" target="_self">Slik klatrer du teknisk</a>Og her kommer vi til et annet aspekt ved valg av klatresko: Snøring – eller rettere – mangel på snøring. Sko med ordinær snøring er nemlig lite hensiktsmessige når skoene skal av oppimot 10 ganger i løpet av to timer. Før borrelåsens tid kom «tøffelen», i form av Boreal Ninja, med strikk istede for snøring. Paradokset med tøffelkonseptet er at de ofte er omstendelige å få på, fordi strikken må være tight for at skoen skal sitte godt på foten. Derfor har mange gått bort fra tøffelkonseptet og heller slått seg på borrelås. Borrelåssko er som regel veldig enkle å få både på og av. Åpningen blir stor, og borrelåsen kan strammes etter ønske. Så konklusjonen ved valg av klatresko er: Velg behagelige sko med en flat såle som første skopar – helst uten svart gummi. Som skopar nummer to velger du tightere sko, med borrelås. Test dem i butikken  ved å stå på en tynn dørlist eller tilsvarende. Spør ekspeditøren om de utvider seg mye. Om de gjør det, så gå ned en halv eller en størrelse.Til slutt: Ikke se på skostørrelsens nummer. De ulike produsentene opererer med vidt forskjellige verdier av skonummer. Som eksempel kan vi nevne at en (erfaren) klatrer som for bruker La Sportiva Miura i størrelse 39 måtte opp i størrelse 43 i Five Ten Asym. Klatresko må prøves, enkelt og greit. Om du kjøper sko på nettet så må du ha testet de i praksis først.Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel <ul>
<li>Terrengsykkel: <a href="https://www.terrengsykkel.no/tester/stor-test-av-stisykler-med-elektrisk-hjelpemotor" target="_self">Test av elsykkel for sti</a> </li>
<li>Klatring: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/slik-velger-du-klatresko" target="_self">Slik velger du klatresko</a> </li>
<li>Landevei: <a href="https://www.landevei.no/Test/Til-grus-og-jobb" target="_self">Test robuste grussykler med bukkestyre</a> </li>
<li>UTE:  <a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/hvordan-ta-vare-paa-teltet" target="_self">Slik tar du vare på teltet</a> </li>
<li>Fri Flyt:  <a href="https://www.friflyt.no/test/test-av-aatte-allsidige-topptursekker" target="_self">Test av allsidige topptursekker</a> </li>
</ul>

Det er ikke lett å orientere seg i mylderet av klatresko. Hva i all verden skal man velge?

Slik velger du klatresko

Det finnes tre typer taubremser; passive, assisterende og geometrisk assisterende. De passive har eksistert siden 1967 da franskmannen Fritz Sticht († 1988) oppfant det som ble hetende nettopp Sticht – markedsført av tyske Salewa. Den funker stort sett likt som vanlige tubebremser gjør idag – ved å strupe tauet over skrukarabinen. Men etter et par dødsulykker på tidlig 70-tall, som angivelig noe urettmessig ble knyttet til Stichten, gikk tyskerne mer over til Munter-brems (en slags sikringsknute), som fremdeles er i hyppig bruk idag. Men Sticht ble standard taubrems i England og USA – og Norge, samt mange andre land.<div class="object-center">

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/16-09-49/6449825-1-nor-NO/16-09-49-crop1600.jpg" width="640" height="460" style="border: 0px;" alt="sticht" /> 
 
 
 </a>



</div>Pioner: Den første taubremsen kom på markedet i 1967, oppfunnet av franskmannen Fritz Sticht.Konkurrenter kom etterhvert med sine versjoner av samme system, blant annet Wild Country med sin Cosmic Arrester. På 90-tallet hadde de fleste produsenter sine versjoner av Sticht-plata, med egne navn, som for eksempel Black Diamonds Air Traffic Controller (ATC).Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/taubremsassistenten" target="_blank">Dette er forskjellen på taubremsene</a>Men da hadde det allerede kommet en taubrems som revolusjonerte klatresporten; Petzl Grigri fra 1991. Den «låste automatisk» og gjorde sikringsarbeidet langt enklere. Det tok ikke lang tid før det var langt mellom hver klatrer som ikke hadde dette columbi-egget i sitt klatresortiment. Men nå skulle det vise seg at Grigri ikke var så bulletproof som man trodde. Nybegynnere ble nemlig satt til å sikre på led, fordi man hadde så stor tillit til den. Det man ikke hadde tatt med i betraktningen er griperefleksen. Når tauet ruser ut er det naturlig å klemme på mekanismen, ikke slippe den. Flere klatrere gikk i bakken fordi sikreren holdt nede den fjærbelastede metallsaken som tauet er festet rundt, og som låser ved at tauet dras opp. Om denne holdes nede, slik man gjorde for å mate ut tau, og klatrer faller samtidig, så ruser tauet ut. Grigri-en gikk fra å bli kalt «automatisk» til «assisterende». Dette for å gjøre det tydelig at man også med slike bremser må vite hva man holder på med.<div class="object-center">

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/16-13-372/6449833-1-nor-NO/16-13-37-crop1600.jpg" width="792" height="786" style="border: 0px;" alt="grigri1" /> 
 
 
 </a>



</div>Parafigmeskifte: Grigri kom på markedet i 1991 og revolusjonerte taubremsdesignet. Grigrien levde uansett i sus og dus og uten konkurranse i mange år inntil Faders Sum og Trango Cinch kom på 2000-tallet. Men det var langt fra nok til å vippe Grigri av pinnen som klatreres førstevalg. Sum er lite brukt og Cinch finnes ikke lenger, den har endret form og navn til Vergo. Petzl kom på sin side ut med Grigri 2, som er mindre og enda bedre enn forgjengeren. Siden har også Grigri + kommet, med nødstoppfunksjon som fungerer som så at om man drar nedfiringsspaken for langt tilbake, så snapper låsefunksjonen inn. Dette er myntet på nybegynnere.<div class="object-center">

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/16-17-44/6449837-1-nor-NO/16-17-44-crop1600.jpg" width="1448" height="864" style="border: 0px;" alt="grigri2" /> 
 
 
 </a>



</div>Nytt design: Grigri 2 er lettere og nettere enn sin forgjenger, og låser på tynnere tau. Foto: Petzl.comDet siste som har skjedd er at Grigris virkemåte nå har eksistert i så lang tid at konkurrenter kan benytte seg av samme løsning. Dermed har man fått flere lignende taubremser på markedet, som Mad Rock Lifeguard og Camp Matic. I dette selskapet er det Matic som skiller seg ut. Selv om den fungerer på samme måte som Grigri, så ligger låseblokken inne i karosseriet. Dette medfører at man ikke har mulighet til å hindre at taubremsen låser tauet, og man har dermed unngått det som har ført til en hel del ulykker med Grigri, nemlig at man klemmer låseblokken ned i panikk, eller som en automatreaksjon. Men det medfører også at man kan få problemer med å gi ut tau raskt, med tykkere og slitte tau.Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/klippe/naturlig-klatring-rundt-oslo" target="_self">Guide til naturlig klatring i Oslo-området</a>Petzl gjorde nok en innovasjon da de i 2001 kom med sin Reverso. Med den fikk man som første taubrems tre funksjoner i en brems; sikring, assisterende sikring av andremann med direkte oppheng i standplass, og rappellbrems. De to første funksjonene hadde eksistert i fire år med New Alp Magic Plate, som ble en viss suksess, og spesielt populær hos fjellguider. Denne ble skjøvet til side av Reverso, som fremdeles er fjellguidenes favoritt.<div class="object-center">

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/16-22-482/6449841-1-nor-NO/16-22-48-crop1600.jpg" width="800" height="531" style="border: 0px;" alt="new alp magic plate" /> 
 
 
 </a>



</div>Banebryter: Ikke helt lett å skjønne hvordan New Alp Magic Plate fungerer, men man må altså tre tauet igjennom og bruke en karabin som for Reverso i guide mode. Når man så kanskje tenker at utviklingen har nådd veis ende, kommer Climbing Technology med sin Click Up, en geometrisk assisterende taubrems som lar deg gi ut tau uten at bremsen låser, mens den så låser «automatisk» om tauet ruser ut. Siden kom flere produsenter med lignende taubremser, Mammut med sin Smart og Edelrid med sin Jul, senere Jul 2. Smart kom også i en versjon for dobbelttau, som heter Smart Alpine. Black Diamond lanserte nylig sin ATC Pilot.<div class="object-center">

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/15-26-59/6452265-1-nor-NO/15-26-59-crop1600.jpg" width="1024" height="1024" style="border: 0px;" alt="climbing technology click up" /> 
 
 
 </a>



</div>Nyvinning: Climbing Technology sin Click Up.Alle disse fungerer slik at om klatrer faller, så dras tauet opp i en slisse hvor det klemmes fast av seg selv (assisterende). Tauet må da holdes unna dette punktet ved utmating. Smart, Jul og ATC Pilot har et slags fremspring der man legger tommelen og presser taubremsen frem mens den andre hånda drar ut tau. Click Up har en kant som karabinen naturlig legger seg i, og forhindrer låsing.  Så hva skal man velge av alle disse taubremsene? Selv kjøpte jeg Grigri da den kom i 1991, og har den fremdeles. Jeg har også Grigri 2 og Grigri +. Jeg har Jul og Smart, samt Smart Alpine. Den fungerer ypperlig, også på rappell. I fjellet er dette det eneste valget om man ønsker geometrisk assisterende brems. Det er ikke til å stikke under en stol at Grigri 2 nok er vinneren når det kommer til assisterende taubremser for sportsklatring. Den er relativt lett, har et hendig format og tar de taudiametrene som er aktuelle. De andre variantene er bra, men ingen har så god generell funksjon som Grigri 2.Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/test/test-av-klatresko2" target="_self">Test av klatresko</a>Når det kommer til vanlige taubremser, så vil vi anbefale geometrisk assisterende taubremser. De vil låse tauet selv om man glipper bremsehåndaket, og vil dermed kunne demme opp for mange ulykker. Ja, vi er selvfølgelig enig i at man alltid skal holde bremsrehånda på tauet. Og det er sant at man ikke skal ta for gitt at bremsefunksjonen alltid fungerer om man mot formodning skulle glippe tauet. Men det er når det uforutsette skjer at de er så fine å ha; klatrer faller akkurat i det man skifter grep, eller at klatrer faller og man ikke klarer å reagere raskt nok. Når så tauet ruser ut er det for sent. Med geometrisk assisterende bremser er det usannsynlig at tauet ikke låses.Derfor vil vi anbefale å velge en av de geometrisk assisterende taubremsene Jul, Smart, ATC Pilot, Click Up eller andre nykommere innen dette segmentet. Det som er viktig er at du trives med valget. Mange klatresentre har disse bremsene i sitt leieutstyr og det kan lønne seg å teste de ut slik at du har en formening om hvordan de fungerer. <div class="object-center">

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-28-52/6451412-1-nor-NO/09-28-52-crop1600.jpg" width="1000" height="700" style="border: 0px;" alt="mammut smart" /> 
 
 
 </a>



</div>Assisterende: Mammut Smart låser «automatisk», og er å foretrekke fremfor ordinære taubremser. <div class="object-center">

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-30-272/6451416-1-nor-NO/09-30-27-crop1600.jpg" width="795" height="375" style="border: 0px;" alt="edelrid jul 2" /> 
 
 
 </a>



</div>En favoritt: Denne er det mange som foretrekker; Edelrid Jul 2, som fungerer nesten helt likt Mammut Smart.<div class="object-center">

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-35-07/6451436-1-nor-NO/09-35-07-crop1600.jpg" width="600" height="600" style="border: 0px;" alt="black diamond atc pilot" /> 
 
 
 </a>



</div>Ny sak: Black Diamond ATC Pilot fungerer som Mammut Alpine og Edelrid Jul ved at tauet klemmes opp mot karabinen ved belastning.Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel: <ul>
<li>Terrengsykkel: <a href="https://www.terrengsykkel.no/sykkelsteder/norge/opplev-tidenes-grensekryssing" target="_self">Bikepacking nord i Sverige</a>
</li>
<li>Klatring: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/slik-velger-du-klatresko" target="_self">Slik velger du klatresko</a> </li>
<li>Landevei: <a href="https://www.landevei.no/nyheter/turer/den-gamle-vegen-over-strynefjell" target="_self">Den gamle veien over Strynefjellet</a>
</li>
<li>UTE: <a href="https://www.utemagasinet.no/magasin/10-maater-aa-sette-opp-tarpen" target="_self">Lær deg 10 måter å å sette opp en tarp</a> </li>
<li>Fri Flyt: <a href="https://www.friflyt.no/windsurf/slik-kommer-du-i-gang-med-windsurfing" target="_self">Lyst til å lære deg windsurfing? Slik kommer du i gang!</a>
</li>
</ul>

Skal du klatre på tau, så må du ikke bare ha tau – du må ha noe som bremser tauet. Det finnes mange taubremser å velge mellom, og selv om alle er «sikre», er noen sikrere enn andre. 

Slik velger du riktig taubrems

Soloklatring har alltid hatt sin egen plass i klatrehistorien. Det har vært ulike motiver for å klatre alene, med eller uten tau. Alex Honnold startet i det små da han ikke hadde klatrepartner og ble siden fascinert av den kontrollen han hadde og utforsket etter hvert grensene. Noen ønsker å teste seg selv mens andre i frustrasjon over manglende klatrepartner søker nye veier å komme seg ut og opp på. Men det å soloklatre kan også være en fantastisk naturopplevelse og følelsen av å være alene på en stor eller liten vegg er veldig spesiell.Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/ute/klippe/naturlig-klatring-rundt-oslo" target="_self">Stor guide til naturlig klatring rundt Oslo</a>I god amerikansk ånd må vi slå fast her at soloklatring kan være farlig og ansvaret ligger på klatreren selv. Artikkelen skal ikke ses som en bruksanvisning men en beskrivelse av ulike teknikker brukt for soloklatring. Før man begir seg ut på soloklatring bør man ha erfaring og kunnskap om tauhåndtering, plassering av anker og ha satt seg godt inn i hvordan utstyret virker før man begir seg ut i vertikal retning. Det første de fleste tenker på er risikoen. Denne bør vurderes individuelt i forhold til hva vi føler oss komfortable med. Soloklatring kan deles opp i tre ulike kategorier:1. Soloklatring uten tau (frisoloering)2. Klatring på toppmontert tau (clogging)3. Soloklatring med tau (tausoloering)Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/inspirasjon/pinaklenes-dal" target="_self">Turtipset Pinaklenes dal</a><a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2>1. Soloklatring uten tau</h2>Dette er ikke noe vi skal oppfordre til, men for ordens skyld: Det behøves bare sko, kalkpose en god del selvsikkerhet og forvisningen om at klatrelinjen er for høy til å være et bulder. Inget utstyr kreves, men noen klatrere ønsker dog ofte å ta med noen slynger og sikringer for å kunne sikre seg i veggen skulle det vise seg tøft og de trenger hvile. Men ekte friklatring ses nok som totalt utstyrsfritt med eksponeringen og faren til stede. Det har vært mye imponerende soloklatring gjennom tidene og av de tidligere legender kan nevnes Peter Croft, Dan Osman, John Bachar, Michael Reardon og Derek Hersey hvorav de fire siste alle er omkommet. Moderne soloklatrere som er verd å legge merke til er Ueli Steck, Alex Honnold og Dean Potter. Potter var bakmannen bak «freebase» som er soloklatring med en fallskjerm på ryggen (både Ueli Steck og Dean Potter er nå omkommet). Unngå altså å klatre uten tau. Denne saken handler om å klatre alene – MED tau:Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/fjellets-loese-kanoner" target="_self">Sikkerhet: Fjellets løse kanoner</a><a name="eztoc_2_1" id="eztoc_2_1"></a><h2>2. Klatring på toppmontert tau</h2>Den enkleste metoden å starte med er soloklatring på topptau. Du trenger et tau, et toppanker og en selvlåsende mekanisme (tauklemme) som gjør det mulig å avansere opp tauet men som låser i tilfelle et fall. I teorien kan alle tauklemmer brukes, fra enkle metoder som prusik og Petzl Tibloc, til mekaniske taubremser. Mest anvendt er mekaniske bremser. Av de mest brukte ser det ut til at Petzl har tatt føringen med Basic, Shunt, Microcender og Traxion. For å clogge trengs det først og fremst et klatrefelt med enkel tilgang til toppen av rutene og mulighet for å lage et godt toppanker. Etter at tauet er festet i et passende anker, rappellerer man ned på det faste tauet. NB! Pass veldig godt på at tauet ikke ligger over skarpe kanter. På clogging får tauet punktslitasje, ikke som vanlig topptauing der tauet er i bevegelse.<div class="object-center">

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_470px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-59-29/2760434-1-nor-NO/09-59-29_470px-crop980.jpg" width="470" height="687" style="border: 0px;" alt="solo1" /> 
 
 
 </a>



</div>Innkobling: Bildet viser hvordan Petzl Traxion gjerne blir brukt. En god ide er å bruke en strikk fra den øverste taubremsen som festes rundt nakken for å få den posisjonert høyere opp på brystet, og for at den lettere skal bevege seg når man klatrer. Om det brukes en eller to bremser er en smakssak, men spesielt ved isklatring hvor vann og is kan komme seg inn i bremsen gir det en økt sikkerhet med to. Foto: Dag HagenNår bremsene er festet på tauet er det en god ide å kveile opp litt tau eller binde sekken på enden av tauet for å stramme det opp og gi det litt vekt. Dette gjør at bremsen enkelt løper opp tauet, og at tauet ikke fester seg i bremsen og løftes opp. Prøv underveis å belaste tauet for å føle hvordan bremsen låser. Noen velger også å binde en sikkerhetsknute underveis slik at skulle bremsen svikte vil man stoppe ved knuten.Når toppen nåes må bremsen koples ut og man kopler seg inn en taubrems som ATC eller Gri-gri for å rappellere ned igjen til en ny omgang. Ved bruk av to klemmer, kan den ene koples ut mens man henger i den andre og kopler inn i bremsen. Ta med en slynge så du kan selvforankre deg ved bytte.Les også: <a href="https://www.friflyt.no/klatring/10-steder-du-boer-klatre-i-sommer" target="_blank">10 steder du bør klatre i sommer</a><a name="eztoc_3_1" id="eztoc_3_1"></a><h2>3. Soloklatring med tau (oppdatering: Rock Exotica har tatt taubremsene ut av produksjon)</h2>Ved tausoloering kreves helt andre teknikker enn ved vanlig klatring. Grunnprinsippet er at man nå begynner å klatre i andre enden av tauet, i bakenden så å si, i forhold til vanlig leding. Man fester tauet nede og mater ut tau selv, gjennom mekanismen man er koblet inn i, og det er ikke uvanlig å klatre med hele tauet i en sekk på ryggen, som man mater ut fra ettersom man avanserer opp veggen. Om man faller, vil fallet arte seg som et vanlig førstemannsfall, bare at «sikreren» nede er et fast anker, og at taubremsen befinner seg i din sele. Ankeret der nede må altså tåle kraft rettet oppover, i tillegg til å fungere som et vanlig anker. Belastningen på dette ankeret blir også større siden klatreren faller som på led, men faller rett i en fast forankring, versus en sikrer som gjerne gir litt mykere fall ved å bevege seg i det fallet bremses.Avhengig om det klatres på bolter eller om du setter dine sikringer selv, kreves langt større erfaring og margin enn å klatre med en partner. Man bør også ha god margin på graden man velger – det er tross alt en hel del mer «mekk» som du må tenke på mens du leder. Den tradisjonelle måten å tausoloere på er å binde løkker i tauet for hver 3-5 meter som man kobler seg inn i. Dette krever en del tukling og at man har en bra standplasser underveis. Eventuelt at man står så godt at man kan lage ny knute med en hånd, for så å koble ut den andre.Det finnes dog smidigere løsninger som lar tauet løpe igjennom ved klatring, og som bremser ved fall. Felles for alle er at de lar klatreren bevege seg i begge retninger på tauet men låser ved belastningen av et fall. Det finns positive og negative aspekter ved alle som bør vurderes ved kjøp.Les også: <a href="https://www.utemagasinet.no/magasin/vertikale-vrangforestillinger" target="_self">Vertikale vrangforestillinger – om klatresportens mørke historie</a>Gri-gri er en gammel kjenning som brukes til alt fra sikring til rappel og soloklatring. Den lar enkelt tauet gli i begge retninger og låser ved et fall. En av fordelene med gri-grien er også at man enkelt kan rappelere ned etter å ha nådd toppen. Den låser også uavhengig av hvordan man faller. Den største ulempen med gri-gri som er grunnen til at den ikke brukes så mye er at den ikke automatisk mater tauet igjennom. Klatreren må hele tiden hive tau ut etter hvert som han avanserer, som kan slitsomt og vanskelig på krevende ruter.Rock Exotica er eneste produsent som fremstiller utstyr spesielt til soloklatring. De har tre modeller: Solo-Aid, Soloist og Silent Partner. Den første virker som en Gri-gri og tauet må manuelt mates igjennom når du klatrer. Solois og Silent Partner er automatiske.Soloist er en enkel men svært effektiv brems. Tauet glir enkelt igjennom mens man klatrer. Den må brukes sammen med en brystsele eller en improvisert brystesele av en slynge. Som man ser på bildet festes den i selen med et 8-9 mm tau og i brystselen med en karabin. Tauet settes inn i åpningen og kammen og splinten settes inn og sikres med karabinen. Ved fall presses den innvendige kammen sammen om tauet likt en Gri-gri. Fordelen med Soloisten er at den er svæt lett og plasseringen foran brystet gjør at tauet lett mates igjennom. Man glemmer nesten at man har den på. Ulempen er at den ikke tar fallet om man faller med hodet først. Om vinkelen mellom sikringspunktet og Soloisten blir for stor klemmer ikke kammen ned på tauet. Den er derfor ikke egnet til slak svaklatring og det bør som med alle bremser brukes sikringsknuter på tauet. Soloist har en åpning på baksiden og presser man tauet igjennom denne og setter igjennom en karabin (se bilde) brukes den som taubrems. Vær oppmerksom på at taudiameteren som anbefales er rundt 10 mm men vi har brukt ned til 9.4 uten problem.<div class="object-center">

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_470px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-05-18/2760438-1-nor-NO/10-05-18_470px-crop980.jpg" width="470" height="652" style="border: 0px;" alt="soloist" /> 
 
 
 </a>



</div>Soloist: Taubremsen festes i selen og med strikk rundt nakken for å holde den oppe. Foto: Dag HagenSilent Partner er bygget opp på en helt annen måte enn andre sikringsbremser. Den er aksellerasjonsstyrt så når tauet når en viss fart gjennom bremsen låser den. I motsetning til de andre er den heller ikke retningsbestemt og kan belastes i begge retninger. Silent Partner er derfor heller ikke følsom for om man faller med hode ned eller i svake helninger. Farten gjennom bremsen bestemmer når den låser. Den er dog noe følsom på taudiameter og mykhet. Tauet bør ikke være for tynt og et mykt tykt tau bremser enklere enn et stivt tau.<div class="object-center">

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_470px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-07-08/2760442-1-nor-NO/10-07-08_470px-crop980.jpg" width="470" height="659" style="border: 0px;" alt="silent" /> 
 
 
 </a>



</div>Silent partner: Låser når hastigheten blir stor nok. Foto: Dag HagenSilent Partner brukes ved å åpne bremsen og legge et dobbelt halvstikk rundt tromlen. Den lukkes og festes med to karabiner i sitteselen. Da er den klar til bruk. Den kan virke litt klumpete å bruke i starten og behøver noe tilvenning, men den fungerer veldig bra ved fall. I motsetning til Gri-gri og Soloist som låser når man legger vekten på tauet og med en gang gir følelsen av å holde deg, trenger Silent Partner at du faller i tauet før den låser. Dette kan virke litt usikkert i starten.Når man tausolerer starter man som tidligere nevnt med å bygge et solid anker som tåler også oppadgående kraft. For entaulengders ruter er det vanligste er å bruke et tre eller om ruten er boltet, sette tauet i en skrukarabin i nederste bolt. Lages et naturlig anker er det viktig å teste dette godt. Vær oppmerksom på at klatring medfører taubevegelse, så pass på at ankere er stabilt. Etter at ankeret er satt og tauet er koplet riktig i bremsen klatrer man som vanlig og klipper bolter eller setter sikringer som om det skulle være på vanlig led. Tauet som går fra ankeret kobles inn i sikringspunk- tet som ellers. Når du når toppen må det her bygges et nytt anker som du kan rappellere ned på og fjerne alle sikringer og karabiner. Dernest må ruten klatres clogges tilbake for å få med bunnankeret, sikringer og karabiner. Ved tausolering må alle ruter derfor klatres to ganger. Når man kommer opp til toppankeret kan man da fortsette på samme måte om det er tale om en flertaulengders rute.Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/test/test-av-klatreseler" target="_self">Test av klatreseler</a>Den enkleste måten å holde styr på overflødig tau er å ha det i en åpen sekk på ryggen. Det kommer da ingen motstand på bremsen og man unngår tausurr. Etter hvert som man avanserer og man er langt ute på tauet, vil vekten av dette begynne å trekke ned det du har i sekken, gjennom bremsen. Det er derfor en god ide å sette prusikkknuter eller en Tibloc innom en sikring litt oppe i ruta, for å bære vekten av tauet.Sikkerhetsaspektet må man alltid passe på, uansett klatreform. Dog er det slik at man soloerer fordi man er alene. Om det skulle skje noe, er det derfor ingen der til å varsle. Tenk derfor godt igjennom utstyr og teknikker før du starter og ta med mobiltelefon og nødbluss. Når det er sagt byr soloklatring på mange flotte opplevelser og det er en spesiell mestringsfølelse og frihet ved å gå en flertaulengders rute på egen hånd.*Denne artikkelen ble først publisert 28. juni 2016.Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel: <ul>
<li>Terrengsykkel: <a href="https://www.terrengsykkel.no/tester/stor-test-av-stisykler-med-elektrisk-hjelpemotor" target="_self">Test av elsykkel for sti</a> </li>
<li>Landevei: <a href="https://www.landevei.no/Test/Til-grus-og-jobb" target="_self">Test robuste grussykler med bukkestyre</a> </li>
<li>UTE:  <a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/hvordan-ta-vare-paa-teltet" target="_self">Slik  tar du vare på teltet</a> </li>
<li>Fri Flyt: <a href="https://www.friflyt.no/klatring/naturlig-sommerklatring" target="_self">Naturlig sommerklatring</a>
</li>
</ul>

Sto du klar med klatresko og sele da klatrepartneren din ville ha en pause i forholdet? Fortvil ikke! Du kan både lede og topptaue – helt alene.


Klatre alene eller ikke?

I den avsluttende episoden av Klatreskolen besøker redaktør Dag Hagen Sportsnett for å høre hvilke tips klatreekspert Henrik Hugnell om hva du trenger som nybegynner, samt hva det vil koste. Kan et tau og et par med klatresko brukes både inne og ute? Det får du også svar på her..Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/test/test-av-klatresko2" target="_self">Vi har testet sesongens nye klatresko</a><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972807.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=13691162' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div>EPISODE 1: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Slik-topptauer-du" target="_self">Klatre på topptau</a>EPISODE 2: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Slik-sikrer-du-paa-led" target="_self">Sikre på led</a>EPISODE 3: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/klatre-paa-led" target="_self">Klatre på led</a>EPISODE 4: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Valg-av-karabiner" target="_self">Valg av karabiner</a>EPISODE 5: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/taubremsassistenten" target="_self">Taubremsassistenten</a>EPISODE 6: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/bruk-beina" target="_self">Bruk beina (teknikk, del 1)</a>EPISODE 7: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Krimp-grip-og-staa-godt-i-veggen" target="_self">Krimp, grip og stå godt i veggen</a>KLATRESKOLENKlatreskolen er en serie med instruksjonsvideoer om sikkerhet, klatreteknikk, utstyr og sikringsteknikk. Klatring er jo den sporten som vokser raskest, og vi vil gi vårt bidrag til en sikker start i veggen. Ingen av de videoene vi presenterer er ment som erstatning for kurs og/eller egenerfaring, men mer som forberedelser til dette. Les også: <a href="https://www.utemagasinet.no/turtips/tips-til-hvordan-du-unngaar-gnagsaar-paa-tur" target="_self">Slik unngår du gnagsår</a>* Denne episoden av Klatreskolen ble først publisert i 2017. Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel:<ul>
<li>Terrengsykkel: <a href="https://www.terrengsykkel.no/tester/stor-test-av-stisykler-med-elektrisk-hjelpemotor" target="_self">Test av elsykkel for sti</a> </li>
<li>Klatring: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/slik-velger-du-klatresko" target="_self">Slik velger du klatresko</a> </li>
<li>Landevei: <a href="https://www.landevei.no/Test/Til-grus-og-jobb" target="_self">Test robuste grussykler med bukkestyre</a> </li>
<li>UTE:  <a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/hvordan-ta-vare-paa-teltet" target="_self">Slik tar du vare på teltet</a> </li>
<li>Fri Flyt:  <a href="https://www.friflyt.no/test/test-av-aatte-allsidige-topptursekker" target="_self">Test av allsidige topptursekker</a> </li>
</ul>

KLATRESKOLEN (S1E8): Er rimelig klatreutstyr mer utrygt, og hvor små må skoene være?

– Hvor små må skoene være?

Skal du sportsklatre inne eller på klipper ute trenger du et klatretau. De aller fleste har kun ett, og kvalitetene som trengs til klatring ute, blir automatisk trukket inn på klatresenteret, ganske enkelt fordi alle tau som kan brukes ute, kan brukes inne. Men ikke alt som brukes inne kan brukes ute. Det skyldes lengden på tauet. Klatreruter ute er vanligvis 15-30 meter lange, i noen tilfeller kortere og lengre. Inneveggene er typisk mellom 8 og 15 meter høye. For å være på den sikre siden er et inneklatretau 40-50 meter langt. Norges høyeste innendørs klatrevegg er på Norsk Tindesenter i Romsdalen, med 21 meter. Denne høyden er veldig uvanlig – de store sentrene i Oslo for eksempel har vegghøyde rundt 15 meter – på Oslo Klatresenter er den høyeste veggen 17,5 meter.<a href="https://www.norsk-klatring.no/inspirasjon/aktivitetsskole-med-klatring" target="_blank">Les også: Nå kan du sende barna dine på sommerskole med klatring</a>Om du er usikker på hvor mye du skal klatre, vil vi anbefale et tau med lengde 60 meter. Det er ikke for voldsomt å kveile opp og ikke for tungt, samt at det funker til de fleste ruter ute. Om du er helt sikker på at du vil forbli en aktiv uteklatrer bør du ha taulengde 70 meter, og kanskje til og med vurdere 80 meter. Tenker du på dra mye utenlands er nå mange ruter mer enn 35 meter, slik at 70 meter blir for kort.Hvilken tykkelse man skal velge avhenger av flere faktorer – blant annet klatrerens vekt. Om du sikrer en relativt tung klatrer, dvs over 80-85 kg, vil du oppleve at tau under ca 9,5 mm er vonde å håndtere. Ved nedfiring må man ofte holde hardt på tauet og tynne tau er vonde i hånda. Men er du og din klatrepartner under ca 60 kg, så kan så tynne tau være ok. Spesielt i ledesituasjonen vil tynne tau gi mye mindre taudrag, og det kan jo være hensiktsmessig om du er en lett klatrer. Dessuten er de lettere å kveile opp.For «vanlige» klatrere mellom 70 og 80 kg vil vi anbefale tau med diameter mellom 9,5 og 10,0 mm. Der er det mye bra å velge imellom – med relativt store prisforskjeller.<a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-velger-du-riktig-taubrems" target="_blank">Les også: Slik velger du riktig taubrems</a>Så hva er da forskjellen på et dyrt tau og et billig tau, når lengde og tykkelse er ca det samme? Impregnering er gjerne en fordyrende faktor. Tauet kan impregneres på utsiden, som er en slags lett impregnering, og det kan impregneres både i kjerne og i strømpen. Impregnering er myntet på fjell- og alpinklatring, og ikke i så stor grad klippeklatring. Noen mener at impregnering gjør tauet mer slitesterkt, og det kan jo være tilfellet all den tid smuss og sand i mindre grad setter seg i tauet. Men dobbeltimpregnerte tau koster en hel del mer enn uimpregnerte tau, så det er en vurderingssak. Skal du til Thailand og klatre på eksotiske Ton Sai, så kan det være greit, da tauet gjerne kommer i kontakt med sand og saltvann. Men tau kan også vaskes i maskin. Pass da på å kveile tauet slik at det ikke går opp – ellers kan du nok få deg tidenes taufloke.UIAA har en sertifisering som garanterer skikkelig impregnering; «UIAA Water repellant». En del produsenter skilter med at tauet er fullimpregnert, der tauet allikevel ikke fyller UIAAs teststandard, så her gjelder det å være litt på vakt.En annen kostnadsøkende egenskap er å feste strømpen til kjernen. «Unicore» kaller for eksempel Beal og Edelweiss denne egenskapen. Klatresentre nyter veldig godt av Unicore, fordi topptauing på det samme punktet på et tau medfører det man kaller «strømpeslipp», dvs at strømpa beveger seg på kjernen, med det symptom at man gjerne får en hel masse strømpe utenfor kjernen i endene av tauet. Med Unicore skjer ikke dette. Problemet er mye mindre ved vanlig bruk ute, men ved mye støting og falling på samme sted på tauet, kan man oppleve strømpeslipp også ute.Et siste aspekt ved valg av tau er elastikken. Noen tau er nesten som strikk, andre er mer tighte. Her er det smak og behag. På korte ruter er det bra med litt mer elastikk, på lange mindre. Om man topptauer 30 meter oppe og ønsker å henge i tauet, vil et elastisk tau ikke ta med en gang, men man vil sige ned, gjerne en meter eller to, noe som kan være irriterende om man for eksempel jobber med bevegelser på en rute man ønsker å klatre i ett. Når det er sagt vil en nybegynner ikke merke så mye til den problematikken.Så til vårt kjøpsråd: Er du fersk i gamet, så holder det i massevis med et 60-meters uimpregnert, rimelig tau. Da slipper du unna med rundt en og en halv tusenlapp. Vet du at du kun skal klatre inne, så gå for et tau fra 40-50 meter. Det kan også brukes ute, men vær da veldig på vakt mhp rutas lengde. Knyt knute i enden av tauet, slik at du ikke slipper din klatrepartner i bakken. Gjør det også til en vane innendørs.<a href="https://www.norsk-klatring.no/test/test-av-kroppsseler" target="_blank">Les også: Test av kroppsseler</a><a href="https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/skjoeting-av-slyngebaand" target="_blank">Les også: Ikke skjøt slyngebåndet på denne måten</a><div class="object-center">

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/15-28-15/6480538-1-nor-NO/15-28-15-crop1600.jpg" width="1242" height="982" style="border: 0px;" alt="slik velger du klatretau edelwess rocklight" /> 
 
 
 </a>



</div>Spesifikasjoner: F max  (8,1 kN) er (forenklet) maks belastning på klatrereren ved første gangs faktor 2 fall (eller 1,77-fall), 6 UIAA-fall, max 35% elastikk ved et faktor 1,77-fall, 8,7% elastikk ved heng og vekt 61 gram per meter. Foto: Dag Hagen<a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Typer klatring</h3><ul>
<li>
Sportsklatring: Ruter typisk av en taulengde, gjerne med fokus på vanskelighetsgrad. Man bruker et enkelt tau, som er sertifisert som «enkelttau». De tynneste enkeltauene nå er rundt 8,5 mm, men bruk av slike er for eksperter. Vanlig diameter på enkelttau er 9,5-10 mm</li>
<li>
Fjellklatring: Man klatrer flere taulengder, og bruker vanligvis to tau. Dette for å kunne rappellere (snu) lengre for hver gang. Med to tau kommer man dobbelt så langt som med ett tau. Typisk diameter er mellom 7,5 og 8,5 mm.</li>
<li>
Isklatring: En eller flere taulengder på is, som for sportsklatring og fjellklatring, bare med impregnerte tau.</li>
<li>
Alpinklatring: Flere taulengder vinterstid i fjellet, med kortere eller lengre tau, avhengig av rutas karakter. Impregnert tau.</li>
<li>
Buldring: Klatring uten tau, noen meter opp, gjerne på steiner. Man faller ned på matter som kalles crashpads.</li>
<li>
Frisoloering: Klatring på høye klipper og fjell uten tau. Fall medfører døden.</li>
</ul> <a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Ordforklaringer</h3><ul>
<li>
Enkelttau: Også kalt heltau. Brukes alene. Det vanligste ved sportsklatring</li>
<li>og innendørsklatring    </li>
<li>
Dobbeltau: Også kalt halvtau. Brukes alltid i par, men kan kobles vekselvis inn på mellomforankringene. Knytes sammen ved rappell, slik at det gir dobbel lengde i forhold til enkelttau.  </li>
<li>
Tvillingtau: Skal alltid brukes i par, og alltid kobles sammen inn i mellomforankringene som om de var ett. Gir mulighet for lengre rappell og er mer sikkert mot kutt enn ett enkelttau.</li>
<li>
Impregnering: For å unngå at tauet trekker vann og smuss. Tauet impregneres enten etter at det er ferdiglaget, eller hver del for seg før tauet veves. Se etter merket «UIAA Water repellant». Da får du garantert god impregneringskvalitet.</li>
<li>
Antall UIAA-fall: Her står det gjerne et tall, typisk mellom 5 og 10. UIAA-fallet er standardisert og en enorm belastning på tauet. Vanlige klatrere vil bare ved helt spesielle tilfeller oppleve et slikt fall. Så man kan trygt ta langt flere vanlige førstemannsfall enn det tallet som oppgis her.</li>
<li>
Veving: Det vanligste er å legge to «tråder», eller kordeller som man også kan si, sammen og veve tauet. Mange tau veves også med enkeltkordeller, og man får da en gjevnere overflate på tauet, noe som gjør tauet mer behagelig å håndtere.</li>
<li>
CE: CE-symbolet forsikrer brukeren om at produktet er i henhold til gjeldene regler og normer.</li>
<li>
UIAA: Det internasjonale klatre- og alpinistforbundet. Produkter merket med UIAA-logoen møter forbundets krav til utstyr, som ofte er enda mer krevende enn kravene stilt i CE-standarden.     </li>
</ul>

Når du står der i butikken og skal velge klatretau, hvilke kvaliteter legger du vekt på? Og vet  du egentlig hva du trenger?

Slik velger du tau til sportsklatring

I en <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-bruker-du-kamkilene" target="_self">tidligere episode</a> av Klatreskolen har Paula Voldner og redaktør Dag Hagen demonstrert hvordan kamkilene skal brukes. Her tar de to for seg kilene, som har et litt annet bruksområde. <div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972807.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=14768898' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>KLATRESKOLEN</h3>
<div class="factbox">
<a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2>SESONG 2</h2>
EPISODE 1: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/fra-inne-til-uteklatring" target="_self">Fra inne til ute</a>
EPISODE 2: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Klatring-paa-naturlige-sikringer" target="_self">Klatring på naturlige sikringer</a>
EPISODE 3: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-snur-du-paa-toppen" target="_self">Slik knyter du om og snur på toppen av ruta</a>
EPISODE 4: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-bruker-du-kamkilene" target="_self">Bruk av kamkiler</a>
EPISODE 5: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Tryggere-uteklatring" target="_self">Sikkerhet ute – dette bør du passe på</a>
EPISODE 6: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-brukes-kilene" target="_self">Plassering av kiler</a>
<a name="eztoc_2_1" id="eztoc_2_1"></a><h2>SESONG 1</h2>
EPISODE 1: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Slik-topptauer-du" target="_self">Klatre på topptau</a>
EPISODE 2: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Slik-sikrer-du-paa-led" target="_self">Sikre på led</a>
EPISODE 3: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/klatre-paa-led" target="_self">Klatre på led</a>
EPISODE 4: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Valg-av-karabiner" target="_self">Valg av karabiner</a>
EPISODE 5: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/taubremsassistenten" target="_self">Taubremsassistenten</a>
EPISODE 6: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/bruk-beina" target="_self">Bruk beina (teknikk, del 1)</a>
EPISODE 7: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Krimp-grip-og-staa-godt-i-veggen" target="_self">Krimp, grip og stå godt i veggen (teknikk, del 2)</a>
EPISODE 8: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/hvor-smaa-maa-skoene-vaere" target="_self">Hvor små må skoene være?</a>
</div>
</div></factboxwrap>Dette er siste innslag av Klatreskolen sesong to, som har hatt fokus kun på utendørs klatring.  Klatreskolen er en serie med instruksjonsvideoer om sikkerhet, klatreteknikk, utstyr og sikringsteknikk. Klatring er jo den sporten som vokser raskest, og vi vil gi vårt bidrag til en sikker start i veggen. Ingen av de videoene vi presenterer er ment som erstatning for kurs og/eller egenerfaring, men mer som forberedelser til dette. <div class="object-center">


<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-32-062/5316525-1-nor-NO/10-32-06_crop_980.jpg" width="1600" height="1067" style="border: 0px;" alt="" title="" /> 
 
 
 </a>



</div>Bukett av kiler: Tradklatrer Paula Voldner og redaktør Dag Hagen snakker om kiler. Bilde: Christian Nerdrum

KLATRESKOLEN (S2E6): Redaktør Dag Hagen har fått med seg Paula Voldner for å demonstrere hvordan kilene skal festes. 


Slik brukes kilene

Hvilken lengde på skruen er sterkest?Tradisjonelt har vi antatt at lange isskruer gir bedre forankring enn korte. Chris Harmston, som jobber hos Black Diamond har testet isskruer. Testen hans viser at forskjellen på styrke mellom korte og lange skruer er svært liten – i solid, homogen is. Dersom isen er dårlig, slik som blomkålis, is med mye luft eller "slusj-is", stemmer dette ikke. I slike tilfeller vil lange skruer holde mer enn korte.Det er imidlertid overraskende hvor mye skruene tåler. I Harmstons test er skruene plassert i is av varierende kvalitet og med en positiv vinkel på 5 grader (med dragretningen). Skruene er 10, 17, og 22 cm. lange.Hvor mye tålte skruene? (minimum og maksimum i testen)22 cm.: min: 12 kN maks: 40 kN17 cm.: min: 8.8 kN maks: 37 kN10 cm.: min: 10 kN maks: 36 kN(Som et overslag kan man regne at 1 kN, dvs 1 kiloNewton tilsvarer en vekt på 100 kilogram. Mer presist 102 kilogram. 40 kN blir da 40 ggr 102 kg, dvs 4080 kg)Grunnen til de store forskjellene innen hver skruelengde er at ikke all isen var lik under testen. Dette er jo noe vi opplever ute i fosseisen. Så lenge isen er tykk nok til at man kan skru en lang skrue, er dette det sikreste.Faktorer man bør passe på ved valg av skruelengde og plassering er hvor pumpet man er (om man har krefter nok til å sette en lang skrue) og hvor langt ute i taulengden man er kommet. Når det er lite tau mellom klatrer og sikrer, risikerer man å generere mer kraft på sikringene, dvs økt fangrykk. Lag derfor sikringer tidlig i taulengden så gode som mulig. Man kan også vurdere å utligne to skruer når man er tidlig i taulengden.LES OGSÅ: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/slik-brukes-kilene" target="_blank">Klatreskolen: Slik brukes kilene</a>I hvilken vinkel bør skruen plasseres?Tidligere var det vanlig å hevde at skruene skulle plasseres med en negativ vinkel på ca 10 grader på isen, altså pekende nedover inn i isen. Derimot har tester vist at ved å plassere skruene med en positiv vinkel (dvs rettet oppover inn i isen) vil de tåle større belastning. Faktisk viser det seg at ved å plassere skruene med en positiv vinkel på 15 grader tåler de over dobbelt så mye som dersom de er plassert med negativ vinkel! Dette begrunnes med at en skrue som er plassert med negativ vinkel vil gi en stor belastning helt ytterst som vil knuse overflateisen og ta opp kraften over et mindre område av skruen. Isskruer som plasseres med positiv vinkel vil gi et riktigere drag mot isen og fordele kraften over et større område.<div class="object-center">

 

<a rel="lightbox" title="illu">

 
 
 
 <img class="img_470px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/illu/5454-1-nor-NO/illu_470px-crop980.jpg" width="470" height="267" style="border: 0px;" alt="illu" title="illu" /><div class='alternativeImgTextNormal'>illu</div> 
 
 
 </a>



</div>Hvilken vinkel? Illustrasjon hentet fra Needlesports.comKommentar til testen:Hvilken vinkel vi bør plassere skruen i er avhengig av iskvaliteten. I god, kald og homogen is kan skruen med fordel plasseres med vinkel mer mot dragretningen. I dårlig is med mye luft bør skruen plasseres rett på isen eller litt ned ned i isen (negativ vinkel). Dette er fordi man i slik is regner med at skruens evne til å "hooke" er bedre enn skruens evne til å stå imot uttrekk. Det samme gjelder ved varme eller solfyldte dager der det er fare for at skruen kan smelte ut.LES OGSÅ: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Impulser/Ute/Event/Vinjerocks-tindeklassikere" target="_blank">Vinjerocks tindeklassikere</a>Når bør skruen bindes av?Tester av skruer som er bundet av viser at skruen, ved en belastning på ca 6 kN vil bøye seg og forårsake at slyngen som skruen bindes av med glir frem til hengeren. Slyngen ryker vanligvis ved at den kuttes over kanten på hengeren ved en belastning fra 8,9 kN til 15,6 kN. For de fleste fall er dette solid nok. Men ved fall tidlig i taulengden og stort fangrykk vil en slik avbinding kunne svikte. Tester viser at vi kan klippe en karabinforlenger rett inn i hengeren dersom denne ikke er mer enn 5 cm ut fra isens overflate. Skruen vil i slike tilfeller holde mer enn om vi binder den av (for skruer av stål). Dersom hengeren stikker lengre ut enn 5 cm fra isens overflate er det sikrere å binde av enn å klippe direkte inn i hengeren.Det er uansett viktig med erfaring og kunnskap om is for å plassere gode skruer.Kilde: "Myths, Cautions and Techniques of lce Screw Placements”, Chris Harmston, Black Diamond. Climbing MagazineLES OGSÅ: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen" target="_blank">Tips for å bli en bedre klatrer</a>LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/randonee/toppturer-i-rondane" target="_blank">Toppturer i Rondane</a>

Du antar kanskje at isskruer alltid skal plasseres nedover inn i isen? Og at det alltid er smart å binde de av med en slynge, om du ikke får skruen helt inn? Da bør du lese dette.


Plassering av isskruer

I UTE-serien Naturfotoskolen lærer du hvordan du kan ta bedre bilder når du er utendørs. I den første episoden går programleder Kristin Folsland Olsen gjennom viktige prinsipper for kamerainnstillinger.Med rett bruk av blender, lukkertid og ISO kan du få bildet akkurat slik du vil.Se episoden øverst!Serien lages i samarbeid med Olympus og Japan Photo, og er laget av Høyde media, klippet av Jon Hunnålvatn Tøn og filmet med <a href="http://www.japanphoto.no/olympus-om-d-e-m5-ii-sort-hus-4545350048273-007#.V_3wmZOLRE4" target="_self">Olympus OM-D E-M5 Mark II</a>.

Det høres utrolig ut, men kan du disse tre prinsippene er det ikke mer å lære. Nesten.

Slik bruker du blender, lukkertid og ISO riktig

Vi har snakket med et par av de beste onsighterne i landet, deriblant Magnus Midtbø. Her er en samling av tipsene:1. InspirasjonLyst til å gå ruta! Ikke nødvendigvis toppe ut, men mer å oppleve klatringen på linjen du har sett deg ut. Prøv å glede deg over de ulike bevegelsene og sekvensene. Se på ruta som en reise du skal gjennomføre på en morsom måte.2. TrygghetSnakk med sikreren slik at du vet at du kan stole på han. På onsight er det svært viktig å følge godt med, og forvente det uventede. Sikreren må være klar over at fallet kan komme når som helst. Gå gjennom alt som har med utstyr og ting du uroer deg for, slik at du ikke bruker energi på å være redd når du er i ruta, men kan konsentrere deg 100% om klatringen. Er det lange runouts på ruta? Er de trygge? Følger sikreren med på disse stedene? Kan sikreren ta dynamiske fall om det trengs? Er boltene gamle eller nye? Om de er gamle, har det røket andre bolter i området? Om en slynge ser litt frynsete ut, så bytt den med en annen. Om tauet er slitt, skaff deg et nytt og bruk det gamle til topptauing. Om selen er gammel, kasser den. Sikkerheten skal ikke ofres for økonomien.<a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Vertikale-intervaller" target="_self">Les også: Slik trener du intervaller i klatreveggen.</a>3. RealismeVelg rute etter evne. Gaper du over for mye er sjansene for å lykkes langt mindre. Sats alt, men vær realistisk. For harde ruter skaper mye motstand og færre seire. Mestringsfølelsen er viktig for de fleste av oss, og svært motiverende før neste onsight.4. OversiktHa klart for deg hvor mange bolter det er på ruta. Hvor høy den er osv, slik at du blir minst mulig overrasket under klatringen. Trengs det lange slynger? Er tauet langt nok? Ser du alle bolteplasseringene, ser du evt klippetak?5. RytmeSe over rutas karakter. Finnes det steder du får hvilt, slik at du kan dele ruta opp i flere deler? I så fall kan du sette opp som første mål å klatre første del, siden kan du fokusere på neste del. Dette forenkler klatringen ved at du kan fokusere mer på det du gjør i øyeblikket. Det er lett å brenne seg på å tenke for mye på toppen av ruta og glemme starten. En dårlig begynnelse blir du sjelden kvitt!6. Klatre ruta, ikke gradenØnske om å klatre ruta for det den er, mer enn å onsighte graden. Du fjerner da mye mentalt press, som gjerne oppstår når du har et større ønske om å ticke et nivå, enn å ticke en rute.7. La pusten styre hvilelengdenDe fleste av oss blir anpusten på en hard onsight, og pusten må gjenvinnes på de hvilepunktene som finnes. Men hvor lenge skal du hvile? Der er ikke lett å time riktig, og det kan være greit med et tegn som viser når du ikke kan forvente å restituere ytterligere. Tegnet er pusten. Når pusten ikke lenger går saktere ved å bli værende på samme sted er det på tide å bevege seg opp i neste passasje.8. Lat som du redpointerDet viser seg at man blir det man tenker, og om du er skeptisk når du klatrer, klatrer du også dårligere. Om du derimot later som om du kjenner ruta, vil du bli mer konsis og mindre nølende, noe som er tids og kraftbesparende og øker sjansen for å lykkes.9. Om du blir sliten så lat som om du kjenner neste tak, og gå for det.Det kan være nok til å henge igjen og redde bestigningen.10. Om du faller av, prøv å ikke bli sint og grinete.Gled deg heller over at du fikk oppleve klatringen så langt. En negativ holdning på en rute forplanter seg gjerne til neste. En negativ holdning virker mot sin hensikt og hemmer energiflyten.<a href="https://www.norsk-klatring.no/Inspirasjon/Kan-yoga-gjoere-deg-til-en-bedre-klatrer" target="_self">Les også: Kan yoga gjøre deg til en bedre klatrer?</a>

De fleste av oss ønsker å gjøre vårt beste på klatrefeltet. Så hvorfor ikke da tenke et par tanker ekstra om strategi før du går på din neste onsight?


Ti tips for en god onsight!

Det britiske nettstedet UKClimbing har en interessant artikkel om temaet. <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Bli-bedre-i-buldreveggen" target="_self">Les også: Bli bedre i buldreveggen</a>Mange tror gjerne det dreier seg om å slure i taubremsen eller gi mye slakk. Dette mener UKClimbing.com er helt feil, man skal hverken slure bremsen eller gi ut mye tau. Man klarer nemlig ikke å styre sluringen, siden alt går så fort, og ved å gi ut mye tau sørger man bare for at fallet blir lengre. Forfatteren av artikkelen, Adrian Berry, mener det kun er en ting som sørger for dynamiske fall: At sikreren beveger seg når fallet tas. Er sikreren veldig lett, blir som regel fallet dynamisk uansett. Er sikreren relativt mye tyngre enn klatreren kan det derimot være vanskelig å gi dynamiske fall. Løsningen er å stå litt ute fra veggen. Akkurat når tauet tar, gir man etter mot veggen. Står man rett under første bolt kan man klare å gi dynamisk fall ved å hoppe opp akkurat når tauet tar. <a href="http://www.ukclimbing.com/articles/page.php?id=1844" target="_self">Les hele artikkelen her</a><a href="https://www.norsk-klatring.no/Tester/Sikre-assistenter-test-av-taubremser" target="_self">Les også: Test av taubremser</a>

Har du noen gang lurt på hvordan du skal gi dynamiske fall?


Den dynamiske sikrer

Tidsklemma gjør at mange av oss ikke får brukt den tiden vi ønsker på å komme opp på et ok nivå innen klatring. Man får gjerne klatret en gang i uken, av og til mindre, og da sier det seg selv at pumpen renner ut og at den dårlige psyken renner inn.<a href="https://www.norsk-klatring.no/Impulser/Inne/Trening/Hvordan-trene-pump-til-klatring" target="_self">Les også: Slik trener du pump til klatring.</a>To komponenter Det er de to; psyken og pumpen, som avgjør om du greier å komme deg opp en rute. En typisk situasjon er følgende: Du klatrer på den nydelige 6+’en på ditt favorittklatrefelt, du klatrer oppover og du kjenner at armene blir stinne allerede før du er ved det vanskelige punktet. Når du kommer dit, og i tillegg skal plassere den kinkige kilen, eller klippe bolten høyt der oppe, visner underarmene hen og du roper det umiskjennelige ”stramt tau”. En annen ting er psyken. I det pumpen ebber ut tenker du allerede på hvor vanskelig cruxet blir. Ikke bare har du dårlig psyke i utgangspunktet, du psyker altså deg selv ned ytterligere på veien dit.Grad 5 og 6 Forskjellen på de to er vesentlig. På 5-er nivå er det i all hovedsak teknikk som hjelper deg opp, gjerne med et lite krafttak eller to. Når man nærmer seg grad 6 blir klatringen på det jevne langt mer fysisk og bratt. Man blir rett og slett pumpa. Det var her barrierene ble brutt på 60-tallet, da nytt utstyr, spesielt svasko, gjorde det mulig å fokusere mer på styrkerelatert klatring.Enkle botemidler Med enkle midler kan din altfor sjeldne klatretur oppleves langt mer positivt og 6’ernivået erobres. Du må bare i god tid i forkant ta tak i de to elementene psyke og pump/styrke. Psyken er et element som man har hørt om i mange år. Visualisering osv. Om du greier å visualisere/se deg selv klatre gjennom de vanskelige passasjene, og selv om stinne underarmer gjør at du egentlig burde gi deg, har du kommet langt. Prøv å tenk at du gjør hele den vanskelige passasjen selv om du er helt utpumpet. Det at du kjemper deg igjennom et crux der du ellers ville gitt deg vil i seg selv føre til bedre utholdenhet.<a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/inne/vegger/laporte" target="_blank">Les også: Laporte skrur på Vulkan </a>Ikke gi deg For det er nettopp det som skiller klinten fra hveten i klatresammenheng: De bedre klatrerne gir seg ikke! De nekter å slippe taket før det er helt slutt på kreftene. Dermed vil hver eneste pumpseier gi enda bedre pump og styrke, og enda bedre selvtillit. ”No pain, no gain” heter det seg, og etter selv å ha kommet opp på 9’er-nivå er nettopp det den erfaringen jeg har gjort. Om du skal opp på et nytt nivå må du bryte med tidligere trenings og livsstilsmønstre. For å bryte opp på grad 6 må du lære deg å kjempe og du må lære deg å tenke at du kan klare det.Den gode 6-er klatreren For å bli værende på grad 6 er det ikke så veldig mye selvtukt som skal til. Det beste er å klatre ca tre ganger i uken og passe på å ikke gi seg på de vanskelige punktene. Men det er nok å klatre en gang i uken om du i tillegg legger inn noen økter hjemme: Kjøp deg en bjelke som du henger opp over soveromsdøra. Du kommer ikke i seng om kvelden før du har tatt det antall kroppshevinger som du greier, gjerne tre ganger. Om du ikke greier en pullup, så dra til en seilerbutikk og kjøp en solid strikk som du kobler opp slik at du får hjelp til å løfte kroppen. De første ukene holder det med max antall annenhver dag; det er viktig å unngå skader. Om du i tillegg legger inn en liten joggetur eller to i uka, har du nok innen relativt kort tid plassert deg godt og stabilt på 6’ernivå. I tillegg har du nå bedre kondis og er mer fornøyd med deg selv!<a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/inne/vegger/drammen-har-faatt-klatresenter" target="_blank">Les også: Drammen har fått klatresenter </a>5 Tips: Fra grad 5 til 6Slipp ikke taket! Det vil gi deg bedre utholdenhet for hver gang du klatrer.Tenk at du kan klare det! Det vil gi deg overskudd og vilje til å kjempe deg gjennom den vanskelige passasjen, som igjen vil gi deg bedre styrke og utholdenhet.Bruk en treningsbjelke hjemme Tidsklemma gir oss mindre tid og overskudd. Men du kommer ikke i seng uten en miniøkt på bjelken i soveromsdøra.Trim En joggetur et par ganger i uka gjør deg mer opplagt og fit. Ikke tid? Jogg før jobb.Varier klatringen Ikke heng på den samme ruta hver gang du klatrer. Utfordre deg selv med nye ruter, gjerne som er alt for harde. Da ser du hva som skal til og du har et mål å sikte mot.<a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Bedre-uten-skader" target="_self">Les også: Slik blir du bedre uten å bli skadet. </a><a href="https://www.norsk-klatring.no/Impulser" target="_blank">Les også: Flere nyheter om klatring </a>

Er du en av de som klatrer i ny og ne og som sliter med å etablere deg på seksernivå? Her er triksene.


Fra fem til seks

Det finnes en skog av assisterende taubremser på markedet (kalles også aktive taubremser journ.anm.). Heldigvis fungerer alle som de skal, så lenge det gjøres på taubremsens premisser. Redaktør Dag Hagen og klatreekspert Nikolai Kolstad presenterer et bredt utvalg, samt noen halvautomatiske varianter og en kort intro på hvordan de brukes. EPISODE 1: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Slik-topptauer-du" target="_self">Klatre på topptau</a>EPISODE 2: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Slik-sikrer-du-paa-led" target="_self">Sikre på led</a>EPISODE 3: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/klatre-paa-led" target="_self">Klatre på led</a>EPISODE 4: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Valg-av-karabiner" target="_self">Valg av karabiner</a>EPISODE 5: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/taubremsassistenten" target="_self">Taubremsassistenten</a>EPISODE 6: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/bruk-beina" target="_self">Bruk beina (teknikk, del 1)</a>EPISODE 7: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Krimp-grip-og-staa-godt-i-veggen" target="_self">Krimp, grip og stå godt i veggen</a><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='375' height='217' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=12981605' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div>KLATRESKOLENKlatreskolen er en serie med instruksjonsvideoer om sikkerhet, klatreteknikk, utstyr og sikringsteknikk. Klatring er jo den sporten som vokser raskest, og vi vil gi vårt bidrag til en sikker start i veggen. Ingen av de videoene vi presenterer er ment som erstatning for kurs og/eller egenerfaring, men mer som forberedelser til dette.

KLATRESKOLEN (S1E5): Hva er egentlig poenget med en assisterende taubrems, hva finnes og hvordan skal de brukes?

Taubremsassistenten

Redaktør Dag Hagen har igjen fått besøk av Nikolai Kolstad i klatrestudioet på Myrens. I den første episoden av Klatreskolen gikk de gjennom topptauklatring, og her tar de steget videre til sikring på led. Kolstad er medlem i Sikkerhetskomiteen i Klatreforbundet.EPISODE 1: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Slik-topptauer-du" target="_self">Klatre på topptau</a>KLATRESKOLENKlatreskolen er en serie med instruksjonsvideoer om sikkerhet, klatreteknikk, utstyr og sikringsteknikk. Klatring er jo den sporten som vokser raskest, og vi vil gi vårt bidrag til en sikker start i veggen. Ingen av de videoene vi presenterer er ment som erstatning for kurs og/eller egenerfaring, men mer som forberedelser til dette. <div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=12537187' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div>

KLATRESKOLEN (S1E2): Det er et stort klyv å gå fra topptau til led. Her viser vi deg hvordan. 

Slik sikrer du på led

Vi har tidligere i Klatring vært inne på plager på albuens utside. Nå er turen kommet til albuens innside – det som kalles golfalbue, Golfers Elbow eller medial epikondylalgi.Golfalbue er karakterisert gjennom smerte i utspringet til håndleddets og fingrenes bøyemuskulatur på det benete fremspringet på innsiden av albuen – den mediale epikondylen. Tilstanden er en tendinopati (ref Klatring # 111) som inkluderer det samlede seneutspringet for fingrenes og håndleddets bøyemuskulatur pluss seneutspringet for pronato teres-muskelen som har som oppgave å rotere underarmen innover så håndflaten peker ned/vekk fra oss. Så både det å gripe og å bøye håndleddet vil sannsynligvis fremprovosere smerte, samt at å rotere underarmen mot motstand også kan fremprovosere en mildere smerte enn de to første bevegelsene. For klatrere er hovedproblemet som regel å gripe – særlig små tak i et åpent krimpegrep med håndflaten vendt vekk. <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/klatrevegg-hjemme" target="_self">Les også: Slik bygger du hjemmeveggen</a>Skaden oppstår erfaringsmessig som regel som et resultat av for mye/for hard trening på campus- og/eller fingerbrett og hard, bratt buldring. Årsaken til dette er at alle disse metodene fører til en enorm belastning på den aktuelle muskulaturen og deres tilhørende sener for å opprettholde grepet. De to førstnevnte metodene har den høyeste skaderisikoen fordi de i tillegg til den høye belastningen tvinger albuen og underarmen til å være i omtrent lik vinkel hele tiden. Min erfaring med klatrere er at de har en tendens til å trene både mye og ganske ensidig når de finner effektive øvelser, som både campus og fingerbrett kan være. Dette leder dessverre ofte til belastningsskadenes startgrop:For mye, for tidlig, for ofte og med for lite hvile.Den beste løsningen er selvfølgelig å unngå skaden i utgangspunktet, særlig siden det å behandle den potensielt kan være en stor utfordring. Tilstanden har vært vist å kunne forsvinne helt av seg selv uten noen form for behandling, men det finnes også en del virkemidler å ta i bruk dersom man ikke skulle være så heldig eller har tålmodighet til å vente på den kanskje blir borte av seg selv.Det første du burde gjøre er å ta kontakt med noen (fysioterapeut, kiropraktor, lege) som kan hjelpe deg å diagnostisere skaden, finne årsaken til skaden og, hvis mulig, hvor langt fremskreden den er. Disse faktorene er viktige for å bestemme det videre forløpet i behandlingen/rehabiliteringen. Dersom skaden er relativt fersk kan det være fornuftig å ikke belaste den gjennom klatring de første 7-10 dagene etter at skaden oppstod, og heller trene alternativt i denne perioden. Skader som har stått over lengre tid krever en helt annen tilnærming; Som nevnt i nummer 111 av Klatring er tendinopati et resultat av at senens regenerasjonsfase (der den bygger seg opp etter belastning) stopper opp som et resultat av for høy belastning og for lite hvile. For å starte opp igjen denne fasen må senen belastesnoe, men åpenbart ikke for mye.Denne balansegangen kalles Optimal Loading og det kan kreve litt prøving og feiling å finne ut av hva som er optimalt. Men du skal klatre! Lett, vertikalt og på gode tak, og det skal være så smertefritt som mulig både under og etter klatring. Dette vil stimulere til nydannelse av senevev og en reorganisering av den molekylære strukturen i senevevet som er det som gjør den så sterk i utgangspunktet. Forsøk denne tilnærmingen i tre uker til å begynne med for så å øke belastningen gradvis dersom du merker fremgang.I tillegg har nyere studier vist positiv effekt av eksentriske øvelser for håndleddet. Dette gjøres ved å holde en vekt i hånden med bøyd håndledd og med håndflaten vendt mot deg for så å langsomt ekstendere håndleddet (rette ut håndleddet). Det er foreløpig ingen fasit på antall kilo eller antall repetisjoner/serier, men man har sett god effekt ved å starte med 1 kg for menn og 0,5 kg for kvinner i 3 serier med 5 repetisjoner gjennomført daglig i 12 uker.I tillegg til redusert belastning, endring i treningsmetoder og eksentriske øvelser kan trykkbølgebehandling, nålebehandling, massasje og tøyninger ha god effekt. Min erfaring er at alle disse behandlingsmetodene har god effekt når de gjøres i kombinasjon med belastningsreduksjon, og er definitivt verdt å forsøke dersom man er plaget med en kranglete albue.Fem tips for å unngå golfalbue<ol>
<li>Varm opp</li>
<li>Begynn forsiktig med nye øvelser, og prøv å gjøre dødheng- og campusøvelser så kontrollerte som mulig</li>
<li>Tren alltid dødheng og campus med lett bøyde albuer</li>
<li>Ha nok hvile mellom økter med likt belastningsmønster</li>
<li>Tøy underarmens innside. Hold posisjonen i 45-60 sekunder</li>
</ol>Denne artikkelen sto på trykk i Klatring 113. Forfatter er Stian Christophersen.<a href="https://www.norsk-klatring.no/Tester/Test-av-klatresko" target="_self">Les også: Test av de beste klatreskoa</a>

Mange av oss har aldri tatt i en golfkølle, men allikevel fått det klassiske syndromet. Her ser vi på årsaker og behandlingsformer


Behandling av golfalbue

Ser du på deg selv som relativt erfaren klatrer, men blir usikker når samtalen dreier inn på frontpointing, abalakovs eller homogen is? Eller er du bare lysten på en tur opp i vertikalen selv om dagene er korte og gradestokken viser blått, men trenger det siste lille pushet for å kaste deg ut i det frosne element. I så fall kan denne ferske <a href="http://www.ukclimbing.com/articles/page.php?id=4316" target="_blank">introduksjonen til isklatring</a> publisert på UKClimbing kanskje være til inspirasjon og nytte. Det britiske klatrenettstedet publiserer jevnlig innsiktsfulle og fyldige artikler om utstyr og klatreteknikk, og så også med denne gjennomgangen av elementære basisteknikker for bevegelse med stegjern og økser. En ekstra bonus er bildematerialet, som blant annet er hentet fra flott fosseklatring både i Rjukan og på Finnkona på Senja – sistnevnte har vi tatt sjansen på å bruke også her.Vi kan i denne sammenhengen også trekke frem et par av våre egne artikler om temaet: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/plassering-av-isskruer" target="_blank">Plassering av skruer</a> og <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreskolen/utstyr-paa-isturen" target="_blank">pakking av sekk for lengre isturer</a>, som bør tåle gjensyn idet vi går inn i høysesongen for alpinklatring i Norge.

Fyldig introduksjon til isklatring på UKClimbing.


Isens hemmelighet

Klatreskolen er en serie med instruksjonsvideoer om sikkerhet, klatreteknikk, utstyr og sikringsteknikk. Vi trekker inn ulike ressurspersoner, og i denne første episoden hvor vi snakker om topptauing har vi med oss Nikolai Kolstad, som er medlem i Sikkerhetskomiteen i Klatreforbundet. Han er også prosjektleder for det nye Topptaukortet som kommer til våren.<a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Naa-kommer-Klatreskolen" target="_self">Les også: Nå kommer Klatreskolen</a>Videoen er myntet på nybegynnere og folk som aldri har klatret før, men som er interessert i å vite hva de går til. Klatring er jo den sporten som vokser raskest, og vi vil gi vårt bidrag til en sikker start i veggen. Vi viser hvordan selen fungerer, hvordan den skal sitte på, hvordan man knyter seg inn i tauet, hvordan man kobler på taubremsen, hvordan taubremsen fungerer, kameratsjekk og til slutt hvordan man sikrer.Ingen av de videoene vi presenterer er ment som erstatning for kurs og/eller egenerfaring, men mer som forberedelser til dette. God klatring!<div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/8814985.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=12465881' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div><a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Angsten-som-eter-klatregleden" target="_self">Les også: Angsten som eter klatregleden</a>

KLATRESKOLEN (S1E1): En naturlig start på vår nye programserie. Vi ser på det mest grunnleggende og snakker om sele, innbinding og sikringsteknikk.

Slik topptauer du

<factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>SENDEPLAN</h3>
<div class="factbox">
<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_200px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/norsk-klatring.no/klatreskolen/naa-kommer-klatreskolen/12-54-19/4179552-1-nor-NO/12-54-19-crop400.jpg" width="200" height="135" style="border: 0px;" alt="Klatreskolen" /> 
 
 
 </a>



</div>
<ul>
<li>Sikre og klatre på topptau</li>
<li>Valg av klatresko</li>
<li>Låsbare karabinere</li>
<li>Sikker sikring med Gri-Gri</li>
<li>Fall på led</li>
<li>Sikker leding inne</li>
<li>Kommunikasjon med sikrer</li>
<li>Klatreteknikk</li>
<li>Utstyrsprat</li>
</ul>
</div>
</div></factboxwrap>Redaktør av magasinet Klatring Dag Hagen har tatt på seg rollen som programleder av den helt nye serien Klatreskolen.Programmet får et bredt nedslagsfelt med fokus på emner som er viktige for alle som driver med denne sporten. Likevel begynner vi rolig, med fokus på sikkerhet. Nikolai Kolstad fra sikkerhetskommitéen i Klatreforbundet er med i første episode, og forteller om klatring og sikring på topptau. Serien vil i første omgang få 10 episoder, som vil legges ut på våre nettsider <a href="https://www.norsk-klatring.no/" target="_self">norsk-klatring.no</a>, og vår nettspiller <a href="http://www.fftv.no" target="_self">Fftv.no</a>.<a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Slik-topptauer-du" target="_self">Klatreskolen: Slik topptauer du</a>Temaene vil omfatte ledeteknikker, sikringsteknikker, bruk av ulike taubremser, klatreteknikk, trening og hvordan man unngår skader.<a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreutstyr/Hvor-mye-taaler-slyngen" target="_self">Les også: Så mye tåler de gamle slyngene dine</a><div class="object-left">

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_350px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/12-10-22/4177690-1-nor-NO/12-10-22_350px-crop980.jpg" width="350" height="197" style="border: 0px;" alt="klatreskolen1" /> 
 
 
 </a>



</div>

KLATRESKOLEN (TEASER): En helt ny serie som tar for seg viktige emner innenfor klatring er på trappene. Her er oppvarmeren. 

Nå kommer Klatreskolen

UKclimbing.com har en nyttig artikkel om valg av klatresko, primært myntet på nybegynnere og litt øvede klatrere. Den kan forhindre at du går i den klassiske fellen med å kjøpe sko som verken er riktige for deg eller passer godt på foten. Den typiske tabben er å kjøpe for små sko. Dette skyldes som oftest at du er varm og myk i bena når du prøver skoa i butikken. Når du så skal ta de på ute på klatrefeltet, er skoa både kalde og stive. Da blir gjerne økta en smertefull opplevelse. Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Tester/Den-store-testen-av-klatresko" target="_blank">Vår store test av klatresko.</a>Her er de ti tipsene:1) Prøv skoa før du kjøper2) Kjøp fra en butikk med kunnskap3) Ikke kjøp skoa for små!4) Velg en sko som kan brukes til det meste5) Husk at noen sko ikke strekker seg – andre gjør det. Velg størrelse ut i fra det.6) Om du kjøper på nett – vit hva du kjøper. Du bør altså ha prøvd skoa fra før.7) Størrelsen varierer enormt mellom de ulike produsentene. 8) Føtter er ulike. Det som passer for kompisen din trenger ikke nødvendigvis å passe deg.9) Unngå luftlommer i skoa. De trenger ikke være vonde, selv om de sitter bra.10) For den mer avanserte klatrer: Pass på at du kommer godt over kanten i front. Stive sko egner seg til fjellet. Myke til buldring. Ha gjerne flere par, tighte og romslige, myke og stive, med både lisser og borrelås. Lykke til med skokjøpet!<a href="http://www.ukclimbing.com/articles/page.php?id=3844" target="_blank">Les hele artikkelen her.</a>Les også: <a href="https://www.utemagasinet.no/via-ferrata/via-ferrata-ruter-i-norge" target="_blank">UTE sin oversikt over Via Ferrata- ruter i Norge</a>

Unngå feilkjøpfellen! Her er ti tips for den som ser etter nye klatresko:


Kjøpe nye sko?

Å lede oppleves for mange nybegynnere som en barriere. Og både ferskinger og mer erfarne kan føle sunn skepsis, og regelrett frykt, med tanke på det som gjerne er en uunngåelig følge av å klatre ruter på led, nemlig fallet.<a href="https://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Fra-fem-til-seks" target="_self">Les også: Slik kommer du fra grad fem til grad seks.</a> Det finnes imidlertid metoder for å trene seg opp til å falle på en trygg og ganske behagelig måte, og det finnes utallige tips om dette i jungelen av lærebøker og nettsider om klatring. På tidsskriftet Climbings nettside kom vi over <a href="http://www.climbing.com/print/techtips/ttsport227/" target="_self">denne lille artikkelen om temaet</a>. Rådene her er enkle, men effektive:Start forsiktig med fall på topptau, og venn deg av med å holde i tauet når du fires ned fra rutene. Fokuser på å slappe av og puste rolig når du slipper deg ut fra veggen. Fortsett til små ledefall når du har bolten ved selen, og gå siden over boltene for slik å øke fallengden gradvis etterhvert som du føler deg komfortabel. Det lønner seg også å ha mye tau ute som kan ta opp mest mulig fallenergi, så derfor kan det være lurt å trene fallteknikk et godt stykke opp i veggen (dette gjelder altså avstanden mellom deg og sikrer (og antall slynger som er klippet), og må ikke forveksles med å mate ut for mye slakk). Ikke dytt deg langt ut fra veggen (da vil du pendle hardt tilbake mot veggen når du fanges opp av tauet), og jo brattere terreng, jo mindre mulighet for å treffe hyller (ute) eller store bøttetak (inne) underveis.For egen regning kan vi legge til at du bør sørge for at sikreren din skjønner prinsippene bak <a href="http://www.ukclimbing.com/articles/page.php?id=1844" target="_blank">dynamisk sikring</a>, og at vedkommende forstår følgene av eventuell stor vektforskjell mellom klatrer og sikrer – den ene eller andre veien.Også på <a href="http://www.ukclimbing.com/articles/page.php?id=1838" target="_self">UKClimbing</a> finnes en utdypende artikkel om temaet, samt en liten video som viser en nyttig metode for å venne seg til å falle på led på en pedagogisk måte. «Clip-drop technique», eller klipp og slipp-teknikken som vi kanskje kan oversette det med, innebærer å lede enkle ruter, og slippe seg ut fra veggen etter hvert klipp (se video under). Noen runder med denne metoden, og du vil ganske sikkert føle deg roligere under ledklatring også når du klatrer opp mot maksgrensen din.<a href="https://www.norsk-klatring.no/Inspirasjon/Tre-aars-vei-mot-toppen" target="_self">Les også: Videregående skole med fokus på klatring.</a>Kanskje finnes andre gode tips blant leserne for raskere å bli en stødig, fallende klatrer? <div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/8814985.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=11004727' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div>

Å klatre betyr for de fleste å lede, og å lede betyr før eller siden også å falle. Men ikke alle liker det. Her får du noen enkle råd om hvordan gripe frykten an.


Falltrening

<div class="object-right">


<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_250px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/19-45-502/3998087-1-nor-NO/19-45-50_250px_crop_980.png" width="250" height="113" style="border: 0px;" alt="" title="" /> 
 
 
 </a>



</div>Frykten for å falle er noe vi alle kjenner til. Den snikende uroen. Ubehaget og tvilen. Redselen for at fallet skal ende stygt. Etterfulgt av irritasjonene over at en ikke får bort disse irrasjonelle tankene. En er jo godt sikret. Utstyret skal tåle vekten av en bil eller to. Mange har tatt fall her før meg. Alle de gode grunnene til at dette er helt trygt. Allikevel er frykten der.Frykt for fall er i utgangspunktet sunt og naturlig. Fall er jo potensielt skadelig og i ytterste konsekvens dødelig. Den type fall bør man jo frykte. Men når den frykten sniker seg helt inn i oss. Når vi vet at dette fallet er helt trygt, men allikevel er vi redde og klarer ikke å følelsesmessig skille mellom de fallene vi trenger å være redde for og de som er harmløse. Dette er spesielt vanskelig som nybegynner og er ofte et stort hinder for progresjon. Og som om det ikke var nok ser alle andre ut til å ha overvunnet frykten og lært seg å skille på når man ikke trenger å være redd og når man virkelig bør være redd. Men det er også mange drevne klatrere som opplever frykt. For ikke å snakke om de som har vært utsatt for et bakefall eller som skal gjøre comeback. På mange måter er det enda tøffere for dem. De har jo opplevd hvordan det var å ikke ha denne frykten. Hvordan det var å ha god psyke og kunne fokusere på klatringen, ikke på frykten. Uansett hvilken situasjon du er i kan det virke som en nesten umulig oppgave å overvinne denne frykten. Og for å gjøre saken enda vanskeligere; det eneste rådet man får er som regel: «Du må ha mer falltrening». Men det er ikke alltid så lett å følge det rådet, det er noe som stopper en. I tillegg hender det at en tar fall på fall uten å kjenne at man får noe særlig bedre psyke. For mange klatrere kan dette bli et mysterie som stjeler all klatreglede. En gåte som må løses. Løsningen ligger i kjernen til problemet. Opphavet til frykten. Nemlig amygdala.<a href="https://www.norsk-klatring.no/Impulser/sikkerhet-ulykker/Om-aa-gripe-etter-slynga-naar-man-faller" target="_self">Les også: Slik kan det gå om du griper etter slynga når du faller</a>Amygdala er en struktur i hjernen. Den består av mange små kjerner eller deler og det er her følelsene dannes. Denne lille kulen er plassert midt inne i hjernen, sammen med mange andre strukturer som står for den automatiske reguleringen av kroppen. Med andre ord er den plassert slik at den kan overstyre de mer rasjonelle delene av hjernen og raskt sende signaler til kroppen. Dette er egentlig en fordel, for hvis amygdala oppdager fare kan den si i fra hurtig slik at vi kan komme oss unna. Og den sier fra nettopp ved hjelp av frykt.Med andre ord er det amygdala som «tolker» situasjonen som farlig når vi klatrer. Den observerer høyden og melder dermed fra at dette er en situasjon vi ikke bør være i. Problemet er at den vet veldig lite om sikringsmidler og er attpå til litt tunglært. Det er her falltreningen kommer inn. For hvert fall får amygdala «erfaring» med at det ikke er noen grunn til bekymring. Og gradvis minsker frykten. Men det er bare om det faktisk er fallet du er redd for.For tenk om du faktisk ikke er redd for å falle, men egentlig redd for å mislykkes. Redd for hva andre tenker. Eller redd for å miste kontrollen. Da er på mange måter falltrening feil trening. Det er som å trene på slopere når du prøver å bli bedre på å krimpe. Du vil få noe effekt av det, men ikke på langt nær så god effekt som hvis du hadde trent på det du faktisk ønsker å bli bedre på. Hvis du faktisk trener på å takle det du frykter. Så hvis mange økter med falltrening ikke minsker frykten din, kan det være lurt å undersøke om noe annet er årsaken til frykten.Det finnes mange forskjellige former for frykt. Frykt for å ikke lykkes. Frykt for å ikke strekke til. Frykt for å miste kontrollen. For å dumme seg ut. Tanker om at du bør prestere bedre enn du gjør. Kort sagt er det mye å velge i og ofte er det veldig personlig. Frykten for å ikke lykkes kan være en av de kraftigste. Det er han lille karen som sitter på skulderen din og hvisker inn i øret ditt: «ikke drit deg ut». Gjerne etterfylt av: «…Mens alle ser på», eller «dette burde vært lett for deg». Kanskje han til og må kaste inn en liten: «Og du kaller deg for klatrer?» etter at spådommen hans på mirakuløst vis har gått i oppfyllelse og du henger skjelvende i tauet. Kort sagt han som nedvurderer og rakker ned på oss. Han som overdriver viktigheten en enkelt rute har.Etter hvert begynner han å holde deg tilbake. Du tør ikke prøve et crux som sikkert er for vanskelig for deg. Og når andre overtaler deg til å prøve, gjør du det halvhjertet og ukonsentrert slik at du er sikker på at det ikke skal gå. Hver gang du ikke lykkes føler du deg som en litt mindre kapabel klatrer. Du begynner å senke andres forventninger til deg og forteller dem at du antakeligvis ikke kommer til å klare det. Kanskje du også kjenner det i magen. Blir kvalm eller litt ekstra irritabel. Du bekymrer deg mer og mer for at du ikke vil få det til og har helt glemt alle gangene du lykkes. Du slutter til og med å se om andre lykkes eller ei. Alt handler om at du ikke må mislykkes. Det stopper gjerne ikke der heller. Du har jo mange rundt deg som sikkert tenker sitt. Klatrepartneren din er sikkert lei av å se deg knote på de samme rutene. Lei av at du ikke blir noe flinkere og aldri drar på og støter. De kommer sikkert til å slutte å klatre med deg ganske snart. Du mislykkes jo bare, og holder dem tilbake. For ikke å snakke om alle de andre på cragget eller klatresenteret. De står sikkert og himler med øynene når du er i veggen.Frykten for å mislykkes kan drive oss til å kun prøve de tingene vi vet vi lykkes med. Eller de tingene vi vet vi mislykkes med. Dermed er vi sikret å vite hva utfallet blir. Vi trenger ikke å lure, eller være i tvil. Vi kunne valgt mellomtingen, nemlig de rutene hvor vi ikke vet om vi vil klare det eller ei. De som vi virkelig ikke vet utfallet av og dermed ville fått sett hva vi er gode for, men da kan man jo mislykkes. Nei, da er det bedre å velge en rute som er alt for hard for meg, eller alt for lett.Denne typen tanker kan være enda mer subtile og vanskelige å identifisere om man har klatret lenge. Spesielt om man har hatt et bakefall og fått «skjelven». Da har man ofte en lang vei å gå for man har et bilde av hvordan det var før frykten kom tilbake. Man har enda klarere tanker om hva man burde klart. For ikke å snakke om antagelsene om andres forventninger. De stolte jo på deg før du tok bakkefallet. Stolte på at du kunne håndtere leden når de trengte deg. For et nederlag det er å bli hensatt til «nybegynnerproblemer». Men verst av alt for den drevne klatrer: «tenk om det aldri går over?»Bare det å finne ut hva du egentlig frykter vil hjelpe, hvis du er grundig og presis i dine indre formulering av hva du frykter. Men for å komme enda lenger kan det være nyttig å forsøke å ufarliggjøre frykten. Finne rasjonelle grunner og håndfaste bevis på at det ikke er så farlig. «Jeg er redd for at selen skal ryke, men jeg vet at den tåler mange tonn og både jeg og klatrepartneren min har sjekket den». Lete etter emosjonelle motargumenter til frykten: «Vel er jeg redd for at andre skal synes at jeg klatrer for lette ruter, men jeg nyter virkelig å klatre». Finn de som du synes er viktigst og tenk dem inni deg når du klatrer. Men bare tenk på motargumentet. Med andre ord må du snakke deg selv opp. Denne mentale øvelsen er ikke lett, så her må det trenes.Mental trening handler mye om å lage seg gode klatrevaner og mentale oppvarmingsritualer. Hvis en følger godt med kan en ofte skimte dette «mellom linjene» i klatrefilmer. For eksempel når Chris Sharma skal klatre «Jumbo Love» i Clark Mountain. Langt borte fra allfarvei er han på plass med et helt team som skal filme bragden hans. Alle venter på at han skal gå ruta slik at de kan dra hjem. Men førstebestigningen lar vente på seg og stemningen synker. Teamet begynner å bli utålmodige. Dette går tydelig ut over Sharma som tynges av presset og ikke ser ut til å finne den flyten og lekenheten vi er vant med å se når han klatrer.Her er det to ting å lære. Det første er at de rundt deg har stor påvirkning på klatringen din, så velg dine klatrevenner med omhu. Det andre er at en må klatre for sin egen del. En må nyte klatringen for det den er. Ofte søker vi ruter på grensen av evnen vår. Poenget er at det er dine evner det er snakk om. Dermed spiller det ingen rolle om alle andre klarer ruten, for du forsøker først og fremst å flytte dine egen grenser. Da er det ikke noe poeng å kaste bort fokus og mentale krefter på å sammenligne prestasjonene sine med andres. Ikke tenk på deg selv som en god eller dårlig klatrer. Ta bort den vurderingen fra identiteten din. Er du en klatrer, ja da er du en som liker å klatre. En som nyter å bevege seg på stein, plast eller is.<div class="object-center">


<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/19-43-532/3998083-1-nor-NO/19-43-53_crop_980.jpg" width="1000" height="689" style="border: 0px;" alt="" title="" /> 
 
 
 </a>



</div>IKKE REDD: Henning Wang 70 meter over bakken – helt uredd på en lang runout, mens han topper ut Morgan Adam est une andalouse (8b). Foto: Dag HagenEtter at du har omgitt deg selv med klatrere som har positiv innvirkning på deg, og har sluttet å tenke på deg selv som en god eller dårlig klatrer, er det duket for neste trinn: Trene på å komme i flytsonen. Flytsonen er på mange måter målet for mental trening. Denne magiske boblen en trår inn i, hvor alt fokus er rettet mot oppgaven. Ingenting annet distraherer en og alt bare klaffer. Inspirasjonene her må jo være Alex Honnold som i «Alone on the wall» blant annet frisoloerer Half-dome i Yosemite. Hans stålpsyke og grasiøse stil blir bare avbrutt av et sammenbrudd på en smal fjellhylle flere hundre meter over bakken. Men han henter seg inn igjen og fullfører. På mange måter er dette et godt bilde på hvordan vi går inn og ut av fokus. Det er helt naturlig og vi må bare akseptere at vi ikke kan være topp fokusert hele tiden. Jo fortere vi akseptere at vi mistet fokus, jo fortere kan vi gjenvinne det.Men hvordan kommer man seg så inn i denne berømte sonen? En av de letteste måtene er å skape seg et anker. Et anker er noe man tillegger følelsen av trygghet og kontroll. Noe man fokuserer på for å roe seg ned og finne fokus. En av de mest tilgjengelige ankrene vi har er pusten. Pust rolig og dypt med magen. Kjenn hvordan skuldrene kommer ned og fokuser på pusten din. La alle andre tanker passere. Ikke heng deg opp i tankene. Bare tenk dem og la fokuset gli tilbake til pusten. Når du kjenner rytmen i pusten, starter du på ruten.Grunnprinsippet i falltrening er å starte i det små og øke gradvis. Litt og litt. Ha tålmodighet og ikke tro at du skal kunne ta lange fall til å begynne med. Ta det i passe porsjoner og husk at du kommer til å kjenne ubehag før du tar fallet. Her er et av de viktigste tipsene. Sammenlign følelsen du har før og etter fallet. De fleste har mer ubehag før enn etter. Fokuser på å huske følelsen du har etter fallet og minn deg på den før du tar neste fall.<div class="object-right">


<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_350px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/19-47-22/3998091-1-nor-NO/19-47-22_350px_crop_980.png" width="345" height="589" style="border: 0px;" alt="" title="" /> 
 
 
 </a>



</div>Clip-drop: Dette er en av de mest effektive metodene for å komme i gang med falltrening. For hver gang du klipper skal du ta et fall. Om fallet er 2 cm eller 2 meter spiller ingen rolle. Ingen fall er for korte til å telle. Hovedpoenget er at du slipper og blir hengende i tauet. I løpet av en rute blir det da like mange fall som det er klipp, men de er alltid etter du har klippet, så du bestemmer selv lengden på fallet. Samtidig lærer du hvor langt en kan regne med å falle i forhold til hvor høyt en var over bolten. Gradvis vil du venne deg til å falle og kan øke lengden på fallet.Flooding: Dette er det motsatte av den sakte utviklingen i clip-drop. Her klatrer man til topps, lar være å klippe inn i ankeret og slipper. Da vil man få et langt og behagelig fall, for det er mye tau ute som vil strekke seg og ta mykt i mot deg. Man kan også hoppe over klippet før ankeret for å få et enda større fall. Et viktig poeng her er å være på toppen av ruten slik at muligheten for bakkefall er borte. Målet her er å få så store fall at en slutter å tenke på de mindre fallene. Kort sagt skal du ende opp med å tenke at du har da tatt lengre fall enn dette, neste gang du kjenner den snikende uroen.Call-Fall: Hvis du har en sikrer som kjenner deg og som du stoler på, kan du prøve å få ham eller henne til å si i fra når du skal ta fall. Du klatrer, og sikrer roper når du skal ta fallet. Det er viktig at dere prøver dere frem slik at fallene ikke blir for skremmende i starten. Gradvis kan fallene øke i lengde og til slutt kan sikrer si i fra i kjipe crux hvor du egentlig ikke har lyst til å falle.Teknikktrening: Til slutt må vi ikke glemme at noen ganger kan forbedring av ferdigheter og økt tro på at du selv kan mestre være det som skal til for å få bort frykten. Tren fotteknikk. Få pent fotarbeid slik at kan finne hviler. Tren også på å slappe mest mulig av mellom flyttene. Gjerne tenk at du skal gripe taket, finne posisjonen og så slappe av. Fokusere på å slappe ekstra av i hendene og eksperimenter med hvor lite krefter du kan bruke før du mister taket.For å oppsummere: Tren på å falle. Forsøk å lokalisere hva du er redd for. Vær spesifikk og ikke nøy deg med generelle beskrivelser, men virkelig let etter de ordene som passer aller best. Omgi deg med positive mennesker som støtter deg og inspirerer deg i din klatring. Lag deg gode mentale oppvarmingsritualer, som for eksempel å være bevisst på hvordan du slår knuten eller hvordan selen kjennes på hoftene. Prøv å les ruten uansett om du er flink på det eller ei. Finn pusteankeret ditt. Let til du finner det. Start så klatringen og nyt det å være i flytsonen som du har satt deg selv i. Nyt det å klatre. Frykten kommer kanskje snikende, men du lar den bare passere.ReferanserClip-drop: <a href="http://www.ukclimbing.com/articles/page.php?id=1838" target="_self">Ukclimbing.com</a>Houston, M., &amp; Cosley, K. (2004). Alpine Climbing. The Mountaineers Books.Soles, C. (2008). Climbing. The Mountaineers Books.Hörst, E. J. (2008). Training for Climbing. Globe Pequot.MacLeod, D. (2010). Nine Out of Ten Climbers Make the Same Mistakes.Gazzaniga, M. S., &amp; Ivry, R. B. (2009). Cognitive Neuroscience. W. W. Norton.Bear. (2014). Neuroscience. Williams &amp; Wilkins.<a href="https://www.norsk-klatring.no/Impulser/sikkerhet-ulykker/AA-snu-i-tide" target="_self">Les også: Fjellvettreglene: Å snu i tide</a>

– Ta! Du står ved bolten, er litt pumpa, men mest redd. Du vil aller helst gripe etter slynga – aller minst catche til iland-taket ...

Angsten som eter klatregleden

Det er fjellsesong i Norge, og med det også tiden for å måtte improvisere litt over temaet sikringsplasseringer, knuter og utstyr. Vi kom over et nyttig tips fra utstyrsprodusenten DMM, angående hvordan forlenge en kile som er satt slik at en eventuell karabin blir liggende med stammen over en kant. Dette er noe som må unngås, da karabinere ikke er konstruert for å tåle belastning på tvers av stammen.<a href="https://www.norsk-klatring.no/Impulser/Ute/Event/Festivalsuksessen-fortsetter" target="_self">Les også: Festivalsuksessen fortsetter.</a>Løsningen er altså å feste en slynge direkte i kilewiren. DMM har testet bruddstyrken på to ulike måter å gjøre dette på: med ankerstikk – girth hitch eller lark's foot-løkke – kontra å tre hele slyngen gjennom wireløkka på kilen og hekte begge endene inn på karabinen, slik at slynga blir liggende dobbelt gjennom wireløkken; en såkalt basket hitch på engelsk (se foto).Anbefalingen er å benytte basket hitch til dette formålet. Testene viste at ved denne metoden røyk slynga ved belastning over bruddstyrken på kilewiren på de største kilene (med størst diameter på wiren), og at denne metoden i alle testene viste seg vesentlig sterkere enn ankerstikket, som altså svekker bruddstyrken i slyngene betraktelig (se tabell under).Det er ellers gammel lærdom i det norske metodesettet at ankerstikk aldri skal benyttes i sikringsledd som kan få fallbelastning, men her får vi altså litt tallfakta som underbygger denne kunnskapen.<a href="http://dmmclimbing.com/knowledge/improvisation-larks-foot-or-basket-hitch-vid/" target="_blank">Les mer om testen på DMMs nettside</a>.<div>


<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/15-03-11/2092864-1-nor-NO/15-03-11_crop_980.jpg" width="565" height="193" style="border: 0px;" alt="" title="" /> 
 
 
 </a>



</div>

Hvordan løser du problemet med karabin over kant på fjelltur? DMM vet råd.


Forlenging av kiler

Knut Petter Meen flyttet ut av storbyen og inn i nytt hus i Asker. Med det oppsto også avstand til favorittinneveggen og behov for vegg hjemme. Vi frittet han ut for vital info om hjemmeveggbygging.Når bygde du veggen?– Et par måneder etter at vi flyttet fra byen inn i hus. Jeg plasserte den i garasjen. Der har jeg egen inngang fra huset via sportsbod.Hvordan blir det da med temperaturen? Kaldt?– Sticky. Det er ikke isolert men det blir ikke minusgrader der. Tempen er rundt 0 grader om det er ti minus ute. Men jeg har terrassevarmer og arbeidslampe, totalt 1400 Watt. Med SmartWool på kroppen blir det helt ok. Bilen må dog stå ute.Vitale mål?– Tre meter høy og 2,3 meter bred. Den er leddet i overkant og utstyrt med et tausystem som kan heve veggen fra bakken og dermed gjøre den brattere. På denne måten kan den trekkes helt opp og få bilen inn.Les også: <a href="https://www.norsk-klatring.no/Impulser/Inne/Vegger/Sikter-mot-klatreveggtoppen" target="_self">Norge største klatreveggprodusent.</a>Budsjett?– Jeg hadde satt av 10 000 kroner, og har ikke brukt opp alle penga enda. Venter fremdeles på judomatter som skal ligge på gulvet. De koster 2-300 kroner pr kvadratmeter. Jeg trenger seks kvadratmeter og dermed ca 2000. Det som kostet var faktisk klatretakene, som utgjorde mer enn selve veggen; 3000 til nå. Det er 55 tak, men jeg trenger sikkert 100-200 tak. De største takene koster fra 100 og opp til flere tusen kroner.Klomuttere og sammenføying?– Bestilte de via klatresiden.no. De koster fire kr pr stk. Mhp konstruksjonen måtte jeg gå litt etter vekt siden jeg ville ha mulighet til å heise den opp. Brukte 2"4 i stendere – fire stk, med to avstivere i bredderetningen og ramme i topp og bunn. Dessuten vinkelbeslag i hjørnene for bedre avstiving. Om man skal bygge lengre vegg vil jeg anbefale 2”6. Plater som anbefales er bjørkefiner, men på grunn av vekten brukte jeg poppelfiner – lettere og ikke så hardt. Tykkelse 15 millimeter. Platene festes på stenderne breddeplassert med mengder treskruer.På toppen har jeg brukt ringmuttere både på vegg og festepunkt. Disse er så sammenføyd med en bolt, for å skape et ledd. Dermed kan den heves. Tau og taljesystem kjøpte jeg på Jula, et Claes Olson-aktig butikkonsept. Kostet ca 300 kroner. På Jula har de en mengde krimskrams, perfekt egnet til slikt.Har du tips til andre løsninger?– På moonclimbing finner man en pdf:<a href="http://usa.moonclimbing.com/build-your-own-moon-board-c-334_337.html" target="_self">http://usa.moonclimbing.com/build-your-own-moon-board-c-334_337.html</a>Ellers har Metolius en skisse her:<a href="http://www.metoliusclimbing.com/pdf/How-to-Build-a-Home-Bouldering-Wall.pdf" target="_self">http://www.metoliusclimbing.com/pdf/How-to-Build-a-Home-Bouldering-Wall.pdf</a>Nok et tips finner du her:<a href="http://www.indoorclimbing.com/climbing_walls.html" target="_self">http://www.indoorclimbing.com/climbing_walls.html</a> <div class="object-center">


<a rel="lightbox" title="Knut Petter Meen foran sin nybygde garasjevegg.Foto: Dag Hagen">

 
 
 
 <img class="img_470px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kphjemme1/39511-1-nor-NO/kphjemme1_470px_crop_980.jpg" width="470" height="705" style="border: 0px;" alt="Knut Petter Meen foran sin nybygde garasjevegg.Foto: Dag Hagen" title="Knut Petter Meen foran sin nybygde garasjevegg.Foto: Dag Hagen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Knut Petter Meen foran sin nybygde garasjevegg.Foto: Dag Hagen</div> 
 
 
 </a>



</div>Stolt: Knut Petter Meen foran sin nybygde garasjevegg. Foto: Dag Hagen <div class="object-center">


<a rel="lightbox" title="Baksiden av medaljen. – Det er ikke rydda enda, sier KP. Uansett kan vi se taljesystemet som kan heise veggen. Foto: Dag Hagen">

 
 
 
 <img class="img_470px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kphjemme3/39514-1-nor-NO/kphjemme3_470px_crop_980.jpg" width="470" height="705" style="border: 0px;" alt="Baksiden av medaljen. – Det er ikke rydda enda, sier KP. Uansett kan vi se taljesystemet som kan heise veggen. Foto: Dag Hagen" title="Baksiden av medaljen. – Det er ikke rydda enda, sier KP. Uansett kan vi se taljesystemet som kan heise veggen. Foto: Dag Hagen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Baksiden av medaljen. – Det er ikke rydda enda, sier KP. Uansett kan vi se taljesystemet som kan heise veggen. Foto: Dag Hagen</div> 
 
 
 </a>



</div>Baksiden av medaljen. – Det er ikke rydda enda, sier KP, og holder i taljesystemet som kan heise veggen. Foto: Dag Hagen

Hvordan bygger man sin egen klatrevegg? Her er tips fra en nyutflyttet Oslo-boer med nytt hus.


Slik bygger du klatrevegg hjemme

Spesielt i ung alder er det lurt å logge mange klatremeter. Min personlige erfaring er at utholdenhet kommer raskere og blir i kroppen lengre, hvis man får det flettet inn i treningen på et tidlig stadium. Svært få klatrere klarer å bygge opp mye lokal utholdenhet (pump) i senere tid – styrke derimot faller flere mer naturlig. Mange blir sterke raskt, men de fleste som ikke har nok grunnlag vil oppleve mye skader, som følge av økt styrke. Man skulle tro det var motsatt, siden det sies at styrke tar lengre tid å bygge opp.  I andre idretter kan det kanskje stemme, men akkurat for klatring tror jeg ikke det. Ruteklatring må vel regnes som mellomdistanse, der man er avhengig av en kombinasjon av styrke og utholdenhet. Styrken man utvikler på tau vil man også få igjen for hvis man senere vil gå over til buldring. Spesielt hvis man har klatret mye ute, hvor rutene er mindre jevne og har flere crux.Felles for de beste buldrerne i verden, er at de startet med tauklatring. Adam Ondra (også tauklatrer), Jan Hoyer, Dimitri Sharafutdinov, Rustam Gelmanov, Sean McColl og Killian Fischhuber er bare noen av navnene jeg kommer på i farten. Jeg har enda til gode å se noen gjøre det motsatte – begynne med buldring, for så å utvikle pump for å utnytte styrken på tau. Grunnen til at noen går over til buldring, tror jeg er så enkel som at de finner ut at de har et større talent for det.Når jeg snakker om mengdetrening, mener jeg klatring med forskjellige nivåer av melkesyre i underarmene. Trene opp kroppen til å bli kvitt melkesyren, i tillegg til å få til harde flytt med melkesyre i underarmene. Man trenger ikke all verden av fasiliteter. Pumptrening i buldrevegg er mer effektivt hvis tid er en mangelvare. Derfor skal jeg gi dere noen forskjellige måter å trene pump på.SirklerSirkler gjøres på en buldrevegg. Kan lages på forhånd, eller ved å få noen som kjenner nivået ditt godt til å peke. Det beste er å variere mengde flytt og serier. Vanligvis ligger jeg på ca. 400 flytt på en økt. For eksempel 40 flytt 10 ganger. Hviletid mellom er tilsvarende klatretid. Minimum tre minutter.3x10 buldre10 forskjellige bulder, på ca 8-12 flytt. På toppen av bulderet, bruker du alle tak til å komme deg ned i startposisjon igjen. Gjenta det til du har klatret bulderet tre ganger. Hvile tilsvarende klatretid. Når du har klatret ett bulder tre ganger uten å ha beina i bakken går du videre til neste. Minimum hviletid også her tre minutter.3 ruter x 5Tre ruter på rappen et par grader under limiten. Gjenta det fem ganger, med hviletid tilsvarende klatretid mellom seriene.Østerrikerne regnes som den beste nasjonen når det kommer til konkurranse-klatring. Det viktigste de gjør i løpet av året er en periode som de kaller oppbyggingsperiode. Den går over ca. 30 dager. I løpet av den perioden, kjører de en knallhard økt tre ganger i uken, som virkelig bryter ned kroppen. De har tre forskjellige 12-flytts buldreproblemer. Pinch, crimp og slope. Tre serier. Hver serie gjør du de forskjellige problemene seks ganger før du går over til neste. Fks. Seks ganger pinch, seks ganger slope, seks ganger pinch. Tre minutter hvile mellom hver repetisjon. Noe mer hvile mellom seriene. De forskjellige bulderne skal være ganske harde for deg, men ikke maks. Jeg har gjennomført noen av disse øktene. Det krever litt forberedelse for å lage bra tema-problemer. Selve økten tar omtrent 4 timer.   Jeg har ikke grunnlag til å forsvare mine påstander og treningsmetoder rent fysiologisk, men dette har altså fungert for meg. Mye prøving og feiling har ført til måten jeg trener på i dag, som jeg tror er den beste for meg. Men det viktigste jeg har lært, er at alle er forskjellige og at forskjellige veier kan føre til det samme målet. Det finnes enda ingen en enkel formel for å bli god å klatre. Norges beste konkurranseklatrer, Magnus Midtbø, skriver fast i magasinet Klatring, og denne artikkelen har stått på trykk i en tidligere utgave. Bli <a href="https://www.friflytbestill.no/abonnement/klatring" target="_self">abonnent</a>, så kommer neste magasin i postkassa og du får digital tilgang til nye og gamle utgaver.

Det finnes mange måter å trene på, og intervalltrening er i vinden som aldri før, også for klatrere. Her litt av mine erfaringer om trening og treningssystemer, skriver Magnus Midtbø. 


Hvilken karabin velger du?

KLATRESKOLEN (S1E4): Det finnes et utall varianter låsbare karabinere på markedet, men hva er forskjellen og hvilke passer best for deg?

Klatring prøveabonnement

Inkludert gratis bok

Klatring abonnement og boka Alpenes 4000 metere

Klatring-abonnement og Grigri 2

OM KLATRING

Kontakt