De som har spilt fotball, håndball eller vært i speideren i sin ungdom, kjenner kanskje følelsen og stemningen rundt det å dra på samling, bort hjemmefra, på leir, sammen med andre med samme interesse, uten mor og far…. Her er det mye stemning og følelse i luften!

Martine Limstrand på Skyline (7c), sektor Sarkit sag. Foto: Hans-Johan Norstrand
Martine Limstrand på Skyline (7c), sektor Sarkit sag. Foto: Hans-Johan Norstrand
Annonse

Kl 03.00 en natt i starten av mars sitter det en gjeng ungdommer fra klatrelinjen på NTG Lillehammer i en minibuss på vei ned mot Gardermoen. Rune styrer bussen med stødig, aldrende katrehånd. Målet er samling i Geyikbayiri, Tyrkia i en uke. Noen har vært der før mens for andre er det første gang på samling eller kanskje på klatretur ute.

Magnus Midtbø møter oss på Gardermoen for å være med på turen. For en inspirasjon: Den beste klatreren, Tyrili Klatring-venn og inspirator – på tur med oss! I de neste dagene vil vi se ham bevege seg opp rutene. Det skader heller ikke at han er en sabla hyggelig fyr å ha med på tur.

Denne uken er det også en gjeng hyggelige klatrere fra Friluftsgruppa på HiL (Høgskolen i Lillehammer) der, så campen har en smule «overvekt» av nordmenn, men her er også klatrere fra Tyskland, Polen, Danmark, Canada og US. Campen ligger midt i smørøyet, nærmeste vegg ligger med lette steg tre minutter unna.Vi lander i Antalya og får med oss tingene gjennom visumsjekk og tollen, blir plukket opp utenfor av en blid tyrker med minibuss. Transporten har de ekstremt ryddige og servicemindede tyskerene som driver Jo.Si.To-campen ved klippen ordnet for oss.

Jost, Siri og Tobi (Jo.Si.To) fra Tyskland åpnet denne campen i 2003. Her får du flott beliggenhet med mulighet for å leie telt med ferdig oppredd seng i, eller mindre bungalows (med wc og dusj), eller en litt større hytte med plass til opptil åtte. Du har mulighet til å leie gassbrenner og lage maten din selv, eller du kan kjøpe frokost (grei buffet med brød, pålegg, eggerøre, frisk frukt, ferskpresset juice osv), lunsjretter (eller lunsjpakke å ta med ut) og middager. Det er veldig god mat og god stemmning inne i hovedhuset langs langbordene der klatrere fra både fjern og nær møtes. Langs langbordene her er det ikke vanskelig å få nye venner, snakke om dagens vertikale kamper, eller via det tilgjengelige trådløse nettet å spre det glade, stolte budskapet ut på alle de sosiale nettverk – om det behovet trykker på.

Magnus MItbø på Devers Royale (8c+/9a), sektor Trebenna west sol. Foto Hans-Johan Norstrand
Magnus MItbø på Devers Royale (8c+/9a), sektor Trebenna west sol. Foto Hans-Johan Norstrand

Utenfor brenner leirbålet flott om kvelden, mens en og annen, en gang i blant, kanskje gjør en innsats for å gitarmarinere noen, kun avbrutt av de lokale hundene som jager en bil på vei opp eller ned bakken, og prøver atter en gang å bite av hjulene.

Det ble noen dager med regn, men klippen her nede takler nedbør overraskende bra. Store grotter og huler gir tørre linjer ved regn, eller skygge på de varmeste dagene. Klippene uten tak over seg tørker forøvrig ganske fort etter nedbør. Klippene rundt leiren passer de fleste nivåer.

Her er det noe for alle, og mer skal det bli. Drillen går varm der nede, får vi inntrykk av, mens de jobber med å utvikle nye ruter frem mot en Petzl Rock Trip, som visstnok om en stund skal arrangeres i området. Førere fås kjøpt i campen, samt hyggelige anbefalinger og veiledninger om det skulle trenges.

Hva er egentlig en treningssamling med NTG-Klatring? Vi drar til Tyrkia med 9 ungdommer i alderen 16 til 18 år, med et veldig forskjellig nivå og erfaring. Noen får kjenne på det å lede utendørs for første gang, og gjør det ridende på en tufas, mens andre kjemper med sine 8a+ ruter, og har et driv etter å perse. Drivet og sulten kan være så sterkt at det å bli hengende i skumringen med hodelykt ikke er avskrekkende, men kanskje heller bare en opplevelse i seg selv. En har vært syk en stund og må kjenne på det å ikke være på det nivået han var for en stund siden lenger, men for en erfaring i seg selv det kan være, det å kjenne på å grave frem motivasjonen igjen og kunne glede seg over de «små ting» igjen ved klatringen, ruten, taket, kalken på fingrene.. og ikke bare graden som et tall, mål eller drivkraft. Gjennom uken slipper skrekken litt, smilet kommer raskere frem og kroppen kjennes bedre ut. Mens skuldrene senkes, stiger det magiske grad-tallet. Og ikke langt unna roterer verdensmesteren Magnus hit og dit under taket med akrobatisk 3D-klatring på en 8c+/9a med et stadig voksende publikum under.

Jo.Si.To-campen med Trebenna-klippen bak. Foto Hans-Johan Norstrand

Det å kunne jobbe med disse ungdommene på NTG-klatrelinja, er en flott opplevelse for oss som voksne på turen. Her snakker vi om fin ungdom som brenner for interessen sin uansett nivå. De trener flittig, og de er en gjeng med utrolig godt humør og holdninger, en gjeng som det er gøy å være på tur med, og som nok kommer til å få mange flotte klatreturer på egenhånd i årene som kommer. Her har virkelig noen foreldre gjort noe riktig med oppdragelsen! Takk til dem, også takk til ungdommen og Magnus for en flott tur!

 

Rune Osvold og Hermann Nessei godt humør. Foto: Hans-Johan Norstrand
Rune Osvold og Hermann Nessei godt humør. Foto: Hans-Johan Norstrand

Steming: Rune Osvold og Hermann Nessei godt humør. Foto: Hans-Johan Norstrand

Kristoffer Broen på Silvies Secret (5c), sektor Right cave. Foto: Hans-Johan Norstrand
Kristoffer Broen på Silvies Secret (5c), sektor Right cave. Foto: Hans-Johan Norstrand

Utsikt: Kristoffer Broen på Silvies Secret (5c), sektor Right cave. Foto: Hans-Johan Norstrand