Klatrebibelen får nok en oppfølger

I fjor gav de ut en oppfølger til Klatrebibelen; Klatrebibelen – praktiske øvelser.

Nå slår de til igjen med en slags combo av blad og bok; Mono, det de selv kaller for «supernerding».

Mono er en samling artikler fra de mest gira sportsklatrerne og buldrerne i Norge. Som vi klatrere vet så er vel, om vi skal se nøye på hva vi holder på med – klatresporten litt sær. Og det blir særere og særere jo lavere du kommer. Helt til du ligger under en mosete stein i marka og prøver å krafse deg opp prosjektet ditt. Så fjernt, og så utrolig deilig.

– For meg er det mange fasetter av nerdingen; alt fra at vi kan sitte i alle sosiale settinger og diskutere beta eller at vi kan møte en klatrer i en tilfeldig situasjon og plutselig ha en hel verden til felles der vi kan diskutere grader og om kneepads er innafor, til å komme hjem etter en dag ute og kjenne en enorm livsglede fordi du holdt fast i et tak to tideler lengre enn forrige økt.

Boka, eller bladet handler altså om klatrenerding. Men først om publikasjonen.

– Blir det et blad eller kaller dere dette en bok? 

– Vi gir det ut som bok, men det er en artikkelsamling på samme måte som Tidsskrift for Alpinklatring. Vi er basically ferdige, nå er det bare design og trykk som gjenstår. Regner med å gi ut i slutten av oktober/begynnelsen av november. Vi lander på rundt 150 sider. Planen er å gi ut én gang i året over de kommende årene.

– Hvilken økonomi er det i dette?

– Vi gjør det på samme måte som med de andre bøkene, altså på eget forlag.

– Er det mest fordi det er gøy å holde på med?

– Det er veldig gøy, men vi hadde ikke gjort det hvis vi ikke tjente på det. Nå har begge de første bøkene solgt bra nasjonalt, og Klatrebibelen er gitt ut England, Spania og Frankrike og skal ut i USA til høsten, samt at den er solgt til flere andre land.

– Så, totalt sett blir det bra. Men dette prosjektet var først og fremst noe vi hadde veldig lyst til å gjøre for å kunne nerde mye mer enn vi har kunnet i de forrige bøkene, der vi også kunne ha med noe annet enn kun trening for klatring.

– Kult! Hvem er bidragsytere til første utgave?

– Eivind Wang, Stian Engelsvoll, Adam Pustelnik, gjengen bak Arctic Grips, May Linn Vingsand, Bjørn Sætnan og Thomas Alsgaard blant annet. Og så er det intervjuer og betraktninger fra flere andre «klatrekjendiser» i artiklene Martin og jeg har skrevet.

– Hva blir prisen?

– Har ikke landa det helt enda, men 299,- eller 349,-,  sannsynligvis den siste.

– Tilbake til nerding – hvordan tenker du at det gjelder klatresporten? 

– Noen nerder på utstyr – jeg bruker for eksempel ny sele og nytt tau på prosjektet mitt nå, som sikkert sparer meg 72 gram i vekt – andre nerder på beta, noen nerder på trening og andre igjen nerder på klatrehistorie og hvem-som-har-gjort-hva til en hver tid. Er ikke det definisjonen på nerding? Å være altoppslukt av én snever ting?

– Ja, enig. Men tror du klatrenerding er annerledes enn annen nerding ... det er jo det, men prinsipielt sett?

– Nei, det tror jeg ikke. Bare se på jakt, fiske, friluftsliv generelt, og alle andre idretter folk «futter» helt på.

– Hva med selve mentaliteten? Tiltrekker ikke buldring for eksempel, litt sære typer? Jeg er selv en av de, for the record.

– Men det føles jo annerledes – og bedre – ut enn annen nerding.

– Hehe, ja, det er jo subjektivt.

– Jeg føler ikke at mentaliteten er annerledes. Den var nok det før, før min tid kanskje, men opplever den ikke som unik nå. Særinger finner man jo overalt, og personlig har jeg møtt flere av dem på foreldremøter og lignende enn i klatringen. Men så er jeg jo sikkert like sær i deres øyne.