Jon Gangdals nye bok gir leseren en dypere forståelse av hva som kan oppleves i Himalaya, hva som motiverer utlendinger til å dra dit – og hvordan lokalbefolkningen, sherpafolket, har opplevd å få besøk utenfra, skriver anmelder Harald Brandsberg.
FORFATTER: Jon Gangdal har skrevet boka I gudenes rike om sherpafolket. Foto: Erlend Sande
Lesetid: 3 minutter
Himalaya og sherpafolket er gjenstand for stor og vedvarende interesse, og mange tilreisende har hatt sine viktigste opplevelser og erfaringer i dette landskapet og med disse menneskene.
De som har vært i Himalaya kan gjerne skrive om sin opplevelser, og det gjør Jon Gangdal også, men han legger til så meget mer som setter hans egne erfaringer inn i en historisk og kulturell kontekst.
MOTGANG: For Jon Gangdal var Everest 1994 en ilddåp som ekspedisjonsleder, før den tragiske ulykken var det mye intern misnøye i laget.
Gangdal løser dette ikke bare ved å presentere utviklingen av sitt eget forhold til sherpaene, men og ved å ta historiske avstikkere til andres opplevelser. Dette skaper en egen dynamikk i teksten slik at leseren hele tida blir med på en spennende sammenligning av det som var og verden av i dag.
BRYLLUP: Bruden Pasang Diki og hennes brudgom Phurpa på teppet like før de blir viet på sherpavis. Bak til høyre sitter Jon Gangdals datter Anna som er forlover sammen med brudens kusine. Foto: Jon Gangdal
Med 30 års erfaring fra området viser han seg særdeles kapabel til å få fram nettopp dette. Han innleder boka med en hendelse han har et medansvar for – et sherpabryllup i år, der bruden Pasang Diki Sherpa er datteren til Mingma Norbu Sherpa som omkom i et snøskred på Gangdals første ekspedisjon til Mount Everest høsten 1994. Denne hendelsen førte til at det ble tatt ansvar for de etterlatte, og at det ble etablert en sterk familierelasjon mellom dem og Gangdals egen familie.
På sine seinere ekspedisjoner sørget han og for å utvikle stadig mer likeverd mellom seg og sherpaene som i dag ikke lenger fremstår som bærere, men som egne entreprenører i forhold til å organisere ekspedisjoner. Parallelt med dette har også boligforhold og helsestell for sherpaene blitt radikalt forbedret, ikke minst via Gangdals egne initiativ i den anledning.
Harald Brandsberg (f. 1945)
Cand. philol med hovedfag i historie. Medlem av NTK. Har klatret i Norge, men beundret Himalaya i bøker. Høyeste tur over havet 4500 meter, Shipton Camp på Mount Kenya.
Utviklingen i den retning viser han veldig fint gjennom historien om Tenzing som ble den første på toppen av Mount Everest sammen med Edmund Hillary. Det spesielle med Tenzing var at han hadde samme holdning til klatring som de tilreisende. Ellers fryktet de fleste sherpaer å gå i høyden og gjorde det av rein økonomisk nød, ofte med livet som innsats. Dagens situasjon er at de nå har langt flere valgmuligheter via bedret økonomi og likeverdig behandling fra sine oppdragsgivere.
Om du som leser ser for deg at du og vil ferdes i Himalaya, for å komme så høyt det er mulig å nå, kan jeg ikke tenke meg en bedre oppskrift på hva som vil kreves av deg enn denne boka. Særlig fordi Jon Gangdal også er helt åpen om hva som kan gå galt. Noen ganger sto det om livet for ham selv, og andre ble værende på fjellet uten å kunne komme seg ned.
NYE TIDER: Den nye generasjonen av klatresherpaer tar ikke bare regi på klatringen på fjellet, men også på fotograferingen. Her en selfie fra 24 år gamle Ngima Gylchen Sherpa på Ama Dablam i oktober 2022. I bakgrunnen Anna Gangdal.
Reint fysisk er I gudenes rike – fjellene, sherpafolket – og jeg blitt en vakker bok med mange bilder og en god og oversiktlig inndeling i tematiske kapitler - og jeg har sjelden følt det så greit å lese og hente forståelse ut av en bok som av denne. Språket er lett, levende og informativt.
Kristin Harila sikret seg verdensrekorden ved å klatre alle verdens fjorten 8000-meters fjelltopper på tre måneder. Her får du full oversikt over alle fjellene hun har besteget.
Stor test av klatresekker beregnet for alpin- og sportsklatring: Hver klatresekk vi har testet for alpinklatring har elementer som feste for ski, isøkser og annet klatreutstyr, mens sekkene vi har testet for sportsklatring er mer beregnet for å ha plass til tauet, sela og ekspresslynger.
Vi samler kreftene på Fri Flyt
I løpet av året legges norsk-klatring.no ned. Vi flytter standplass til friflyt.no, med fullt fokus på bratt friluftsliv. Det meste av tester og reportasjer flyttes til friflyt.no/klatring. Bli med videre!
