Kluben med en b har jobbet med den nye utgaven siden 2020, da en delvis korrigert utgave av føreren fra 2015 ble utgitt.
– Responsen til nye ruter og forslag til forbedringer av rutebeskrivelsene har vært god, synes jeg. De fleste av de 13 nye rutene som er beskrevet i føreren har kommet fra andre klatrere. Et par av de «nye» rutene er gamle ruter som er omtalt i tidligere DNT-årbøker, men som ikke er blitt registrert i klatreføreren før nå. Den ene nye ruten er Luft, vind, ingenting – direkte i vestveggen på Storen, som for tiden er Jotunheimens hardeste rute, med åtte taulengder av vedvarende vanskelighetsgrad på 7- og 8-tallet. Men ruten er for så vidt ikke helt ny. Den ble gått i 2015, et par måneder etter at forrige hovedutgave av Klatrefører for Jotunheimen ble publisert. Ellers er det gått en ny, vanskelig rute i nordveggen på Stølsnostinden, og en ny vinterrute på Storen fra Skagastølsbreen via Mohns skar. Dessuten er det beskrevet flere ruter av moderat vanskelighetsgrad, spredt over hele Jotunheimen. De siste par årene er det typisk nok gått ruter som har fått navn som Pesten på Jernskartinden og Pandemiruta på Sokse, sier Thokle Madssen.
Les også
Du skal være ganske følelseskald for å ikke ønske deg en tur opp den klassiske, moderate klatreruta Søre Dyrhaugstind fra Bandet. Fire taulengder flott grad fire-klatring i et av Norges fineste fjellområder; Hurrungane i Jotunheimen.
Den nye utgaven av klatreføreren for Jotunheimen, som er den femte i rekken, er på 464 sider, og inneholder beskrivelser av 305 klatreruter, hvorav 13 altså er nye siden forrige utgave. I tillegg er det beskrevet 15 ryggtraverser.
Rundt en fjerdedel av rutebeskrivelsene er supplert med detaljerte skisser.
Les også
Her finner du stoff om fjellklatring, klatring i større vegger og flere taulengder.
Les også
Store Skagastølstind i Hurrungane – eller Storen som de fleste sier – er en fantastisk topp. Her er fem av de flotteste, klassiske rutene opp fjellet.
