Med eksamensperiode og stressende arbeid i bakspeilet vrengte vi, Matias Myklebust og meg, bilen ut på E6 og satte fart mot Hemsedal. Utstyrt med kvasse økser og eventyrlyst var det duket for noen fine førjulsdager. Ingenting hjelper på appetitten for ribbefett og fyr i peisen som å fryse og tråkke seg gjennom dyp snø i mørket etter en lang dag.
Alle bilder: Kyrre Buxrud
Lars Petter Lænn i sving opp en stilig is-kamin på Langsetfeltet.
Desember har vært mild og våt mange steder, men en oversvømmelse av bilder og film fra snøkledde skoger i Hemsedal vekket et håp om at det ville finnes litt is man kunne klore seg fast i. Flere av de fineste fossene i Norge finner du nemlig i skiheisbygda i det nye fylket Viken.
Første stopp var Golsjuvet. Her var det lite is og vannet i elva rant fortsatt temmelig åpent. Her trengs det nok en lengre periode med vedvarende kulde før det blir trygt å sikre fra bunnen av juvet - merkelig nok er det fortsatt for tidlig på sesongen. Ettersom vi hadde kjørt fra Oslo og det ikke var mange timene med dagslys igjen ordnet vi et topptau over en av de tilgjengelige linjene der og sikret fra toppen. På den måten fikk vi i hvert fall utnyttet dagslyset så lenge det varte. Det er tross alt den mørkeste tiden på året.
Det lukter krutt når Rope Gun-Reed settes i sving med å gå først
Dagen etter sjekket vi ut Botnajuvet og Lauvdøla. Nysnøen hadde blitt kram og fuktig, så det var kjekt med ski på anmarsjen. Her fant vi noen ledbare linjer, men med all snøen krevde det litt snømåking. Mildværet satt inn og vi innså at vi måtte komme oss høyere for å få klatra is, hvor det forhåpentligvis hadde dannet seg mer is. Etter å ha teamet opp med Lars Petter Lænn og Lars Petter Jonassen, Los Lars Pedros dos, ble vi enige om å sjekke ut Langesetfeltet dagen etter. Denne fossen ligger like ved den ikoniske og sagnomsuste Hydnefossen.
Matias Myklebust på anmarsjen til Langsetfeltet.
På kvelden lå Matias og jeg med en øl i hånda og med film på skjermen i en varm campinghytte da det tikket inn en melding fra de andre som lå i telt nærmere Veslehorn. «Veien er ikke måkt, det er 600 høydemeter til feltet. Vi går herfra kl 8», stod det. I full feriemodus la vi noen lite overbevisende planer om å stå opp tidlig for å ta følge med gutta. Litt over klokka ni dagen etter stod vi ved steder der de andre hadde gått fra bilen. Vi syntes for så vidt det så greit ut å kjøre opp og ga det et forsøk. Det var glatt og bratt, men veien var brøytet helt opp til Sireslettane og derfor kunne vi traversere inn mot feltet uten å måtte gå så mye som én høydemeter.
Lars Petter Lænn varmer opp og kjøles ned på Langsetfeltet.
Vi gikk fra bilen nærmere halv ti, og nådde frem til Langsetfeltet omtrent samtidig som de andre. Et lite julemirakel for vår del. Vær eventuelt obs på skredfare i mindre heng på anmarsjen fra Sireslettane. Her var det en rekke ledbare linjer, om enn med iskvalitet som ikke var av øverste klasse. Uansett et riktig flott felt!
Lars Petter Lænn returnerer ned en av linjene på Langsetfeltet.
Siste dag fikk vi besøk av vår gamle romkamerat fra Volda, Are Reed, og dro for å sjekke ut World Cup Isen i Grøndalen. Det hadde snødd noen centimeter over natta, men heldigvis hadde noen vært oppe ved isen noen dager i forveien slik at vi kunne følge gode spor opp til linja. Her også var det flere linjevalg og vanskegrader å velge mellom, men ganske varierende iskvalitet.
World Cup-isen
Det er dannet godt med is på World Cup-isen. Matias Myklebust beundrer formasjonene på standplass.
Det er forholdsvis mye snø i Hemsedal for øyeblikket, og flere linjer er dannet. Dalen har heller ikke vært veldig skånet for mildvær og isen bærer preg av kulde og plussgrader om hverandre. Det ble uansett en flott førjulstur til Hemsedal, og dersom man vil det finner man uansett noe å klatre på.
PS! I Drivdalen like sør for Oppdal er det også fine forhold for isklatring nå i romjula!
Matias Myklebust returnerer ned andre taulengde på World Cup-isen.
