Ifølge alpinist.com finnes det mange varianter av graderinger i fjellet fra land til land, men i denne artikkelen omtaler vi kun Water Ice-graderingen. Det er grunnet i at den er definitivt mest brukt på fosseis.
Generelt finnes det mange ulike graderingssystemer for fjellklatring og klippeklatring, og det er lett å bli forvirra i denne gradsjungelen.
Det som man må ta høyde for ved gradering av isklatring er at fossen kan være gradert et år den var veldig tjukk eller veldig tynn. Med andre ord så kan en foss som gradert til WI4, være nærmere WI5 et år eller WI3 et år. Det gjør isklatring spennende også. Du må følge med på vær og temperaturer for å tenke om fossen har bygd seg tjukk eller tynn. Noen plasser har veldig stabile vintre, og er fossen ofte relativt lik som året før.
Det er dette som skiller isklatring spesielt fra fjellklatring og klippeklatring. Du klatrer på et element som faktisk er i bevegelse på sommeren, og elementet er ikke konstant som i motsetning til fjell. Fjell kan jo for øvrig også endre seg dersom det skjer et steinsprang, fjellskred o.l., men ikke på lik linje som hvor lite konstant fosseis er. Det er også dette som gjør isklatring til den mest risikofulle formen for klatring; og det krever at du bruker tid på å lære deg å vurdere god og dårlig is. Ikke minst at du klatrer under margin de første gangene du klatrer is.
Et annet aspekt ved graderingssystemet på isklatring er den tar ikke høyde for om du klatrer flere taulengder eller hvor seriøs fossen er. En WI4 på en taulengde er ikke like seriøs som en WI4 10 taulengder i fjellomgivelser. Det engelske graderingssystemet på klippeklatring og fjellklatring har en E-grad; altså en seriøsitetsgrad. I enkelte isklatreførere kan du finne en seriøsitetsgrad, men det varierer veldig.
Graderingssystemet
Isklatregraderingen er WI, noe som betyr Water Ice. Tallet bak WI definerer hvor bratt fossen er i antall grader den første gangen den ble gradert.
WI2: Isen er rundt 60 grader og med mange bulker. Du kan stå godt når du skal plassere isskruer. Eksempel på foss: Skørrsbekken i Hemsedal.
WI3: Vedvarende is på 60-70 grader og innskudd av vertikale opptak på rundt 4 meter. Du finner også ofte gode bulker der du kan plassere isskruer. Eksempel på foss: Fabrikkfossen i Rjukan.
WI4: Her er det ofte to forhold som ligger til grunn for en WI4. Det kan være 10 meter vertikale opptak (altså 90 grader), men resten av fossen kan være en WI3. Eller så er det 80 grader vedvarende is. Du må gjerne stå vertikalt for å skru inn isskruer. Eksempel på foss: Haugsfossen i Hemsedal.
WI5: Nær vertikal eller vertikale opptak på rundt 20 meter. Ofte må du plassere isskruer når du står vertikalt og uten gode hyller å hvile på. Eksempel på foss: Brudetappene i Oppdal.
WI6: Vertikal klatring for hele taulengden (30-60m) uten hvile. Her må du ha god teknikk og være utholdende, og isen kan også ha noen overhengende opptak. Eksempel på foss: Juvsøyla i Rjukan.
WI7: Samme som WI6, men ofte tynn og overhengende is. Av og til kan det å plassere isskruer være vanskelig fordi isen er tynn. Eksempel på foss: Lipton i Rjukan.
Ofte legger mange isklatreførere til en + bak. Da er det av og til vanskelig å vurdere om fossen eksempelvis er en WI3 eller en WI4.
Isklatring er en spennende måte å utvide klatrereportearet sitt, men det er viktig å tenke på at det er også en større risiko å klatre på bevegelig materiale. Les mer om hvordan du kommer i gang med isklatring.
Lurer du også litt på hva slags isklatreøkser du skal kjøpe? Sjekk ut vår test av isøkser for is- og miksklatring.
