Du ser den ikke før du har gjort unna det meste av anmarsjen. Det vil si ski- eller fotturen inn Vengedalen, stegjerntråkking opp Hånnjura og deretter inn i botnen mellom Oliskardtinden og Romsdalshornet. Først da får du vite om det er gode nok forhold til å fortsette turen. Er du heldig, ser du at det lyser i blå is oppe i den bratte passasjen som leder opp til renna som er oppkalt etter Carl Hall, altså Halls renne.
I så fall er det bare å fortsette. Følg snøen rett opp til du er oppe ved starten på isen. Til sammen fire taulengder med is cirka grad 3-4 og noe snø fører opp til den store åpne snørenna (Halls renne). Dermed er du inne på den klassiske normalvegen på Hornet, som kan følges videre til toppen. Det vil si moderat snø opp til den bratte avslutninga opp til skaret mellom Lillehornet og Hornet, og videre langs sørryggen til toppen på Romsdalshornet.
«Til sammen fire taulengder med is cirka grad 3-4 og noe snø fører opp til den store åpne snørenna (Halls renne).»
Retur: Enten ned igjen til skaret, opp på Lillehornet og rappeller på fester (som du må lage sjøl) ned til skaret sør for Lillehornet. Opp på Hornaksla og ned snøbakkene ned til botnen mellom Oliskardtinden og Hornet. Derfra samme veg som du kom opp. Alternativt rappell ned Nordveggen. Er det mye snø må du regne med å grave djupt for å finne rappellboltene!
Fakta: Ruta ble gått første gang av Gunnar Guttormsen og Iver Gjelstenli, 21. januar 1984. De sleit med djupsnø, vind og spindrift. Det anbefales å gå ruta under forhold der det er lite, men fast snø (skareføre) og feit nok is. Ta med et bra utvalg korte isskruer, noen kiler, kamkiler og bankebolter. Tau: 2x50 meter. Husk hodelykt med tanke på returen!
Kvalitet: Så kan vi jo gjerne krangle om hvilken av rutene på Romsdalshornet som er finest. Det står nok mellom Sydeggen på Lillehornet og Halls renne direkte. Jeg sier ja takk, begge deler!
