Isklatring i Drammen

Den som leter finner – i Finnemarka

Det startet dårlig. Jakob kastet inn håndkleet morgenen vi skulle til Drivdalen og Sunndalen for å klatre is. Sykeleiet brukes effektivt. Intense kartstudier på nett fører til funnet av Oslo- og Drammens-områdets høyeste og bredeste fossefall. Bare navnet fikk blodet til å stivne i årene, og Fossberget ble rekognosert i febertåka et par dager etter.

På godt brøytede, bratte skogsveier bærer det opp mot Finnemarkas høyeste åser. Etter fem minutter nedoversnøvassing på truger åpner skogen seg opp, Tyrifjorden ligger badet i morgentåka hundrevis av meter nedenfor. På sidene finnes trær å rappellere fra – to sekstimeterstau er å anbefale. Helgen etter er makker Lars Roar Frøyland med og midten av herligheten klatres – Delelinja. 50 meter isklatring hvorav 40 tilnærmet vertikale. Fossen er omtrent like bred som den er høy, og byr på bratte linjer. Seks islinjer er hittil klatret. Nå gjenstår arbeid med drillen – mikslinjene kan bli en mektig dessert.

Etter isklatreøktene har vi et par ganger unnet oss en annen slags dessert. Solnedgangs- og måneskinnsskiturer på Drammensmarkas tak. På oppkjørte løyper nås Breiliflaket på en halvtimes tid. Blant glissen furuskog oppe på 702 meters høyde er det god utsikt til Vikerfjell og Norefjell.  

Flertaulengders minialpinisme

Neste havari gikk ut over bilen til Jakob. Vinterferien var avsatt til Vestlands-is. Etter oppvarming over Skagastølsryggen installerte vi oss i Eidfjord hvor Jakob har familie. Det var bare det at fra Turtagrø lyste varsellampene på Passaten etterhvert frem en etter en. Blinkingen kulminerte innerst i Hjølmodalen. Jakob tok en rask beslutning og sendte vraket med Viking-mannen til hogging. Ingen isklatring – vi tok toget til Drammen og buss derfra hjem. Men heller ingen sure miner – denne vinteren var Norge trygt lagt i is. HiAcen min ruslet og gikk fortsatt, til tross for 30 meter skraping i 100 km/t langsmed autovernet nord for Oslo ved firetiden på en nattlig retur fra Kvanndalstind en måned tidligere. Av personvernhensyn unnlater vi å nevne sjåførens navn. Is- og vinterklatring kan være farlig.

Målene ble skalert ned og neste morgen var vi på plass i høyreflanken av småmektige Hørtekollen nordvest i Lier. Her, i fruktdyrkerdalen i sørenden av Tyrifjorden har isklatrere siklet og prøvd seg i årevis. Mest fra sofaen, hvileløst ventende på gode forhold. Mange har prøvd. Harald Bakken og jeg gjorde et forsøk en iskald februardag for fem år siden. Singlende glassmagasin og tynn, sprø bøhmisk krystall på cruxsøyla fikk oss til å snu. Nå fant vi søyla som gir adgang til toppen fast og fin – men tynn. Bratt, spennende klatring. Ukene etter så tre-fire nye bestigninger, og to nye varianter.

Kroneis uten kjeks

I bilen opp denne samme morgenen ymtet Jakob frempå om at vi kanskje heller skulle stikke opp og kikke på Glassåsen. På motsatt side av Hørtekollen, i Lierdalens østside, reiser det seg en vegg. I venstrekant av denne, som er kjent for et par klassiske totaulengders lavlandsfjellklatreruter, danner det seg enkelte år is. Men ennå ikke klatret. På hjemvei tikker det inn en facebookmelding med et oversiktsbilde tatt fra en skitur på en mils avstand. Meldingen er klar: Isklatrere, kjenn eders besøkelsestid. Nå er vi enda sikrere på morgendagens turmål. Siste dag av vinterferien går på truger over dypnedsnødd grovur under Glassåsen. I morgensola glitrer Lier og Drammen under oss; på fjorden utover mot Hurum glir skøyteløpere rundt mellom isfiskerne.

Jakob og jeg kan gå ganske lenge uten å si noe til hverandre. Innunder issøyla blir det stokk stille. Begge rusler litt rundt, sparker i snøen. Hjernen spinner rundt på høygir. Megasøyla er fundamentert med en diameter på 10 cm. Delikat klatring på tynn is med en kamkile i fjellet leder meg opp og inn i en hule bak søyla. Jeg får stemt det ene beinet opp på en issopp bak meg, det andre i tilnærmet spagat så høyt jeg tør. Heldigvis høyt nok til at det første øksehugget ikke setter hele saken i bevegelse. Den vibrerer imidlertid godt i det jeg entrer isen. Dump, kjøvd lyd. Neste øks må treffe godt – jeg har noen få slag til rådighet.

Dette er den nederste kjeksdelen av Kroneisen – Drammensisens klassiske Gullkrone. Bare at kjeksen er borte. Jeg hooker og smyger meg i spiralform opp søyla. Ikke lov å sparke hardt, fint med bare en fronttagg i dag. Som å liste seg rundt i morgenkåpa en søndagsmorgen så kona ikke skal våkne. Lydene isen gir fra seg etter hvert økseslag blir gradvis lysere og mot toppen føles det nesten trygt. Etter at Jakob tok sin del og ledet iskaka rappellerte vi ned fra et tre rett til høyre. Et sugende klippeheng hvor det før eller senere kommer til å henge folk med drill. Kanskje mix, kanskje sommerbolterute? «Veien hjem går over toppen» ble det naturlige navnevalget for naboruta til venstre for Glassøyla. En moderat turrute som fører opp mot varden på Glassåsen. Her topper sommerklassikeren Englestigen ut til et vidstrakt panorama over Lierdalen sørover mot Drammen. 

Fossberget, Modum – nord og høyt i Finnemarka

Mektig iscrag, med stort potensiale for mikslinjer. Settingen og høyden betyr at isen her kan vare flere uker inn i det flere klatrere omtaler som utesesongen.

Adkomst: Breiliveien (bomvei) går opp på østsiden av fjorden rett nord for Vikersund. Følg denne skogsbilveien ca 11 km., så er du ved toppen. Alternativt kan man gå opp fra Dyrbakk ved Tyrifjorden. Koordinater: 59.997392, 10.167992.

Linjene slik de ble gått første gang – fra venstre mot høyre:

1. Jakobsstigen (WI5, 40m). Jakob Vinge Møllersen og Lars Wegge, januar 2018

2. Kjempe-Yes (WI5, 40m).  Jakob Vinge Møllersen, april 2018

3. Delelinja (WI4+, 50m). Jakob Vinge Møllersen, Lars Roar Frøyland og Lars Wegge, mars 2017

4. Hawaii (WI5, 45m). Lars Wegge, april 2018

5. Luksuspinne (WI5, 45m). Jakob Vinge Møllersen mars, 2018

6. Julesøyla (WI5+, 35m).  Lars Wegge, januar 2018

Hørtekollen, eneste flertaulengders isklatring i Oslo/Drammensområdet

Adkomst: Kjør gjennom Sylling sentrum, ta Rv 284 mot Vikersund og kjør ca 2 km. Stor parkeringslomme på venstre side av veien ved Hørte Gård - et par hundre meter før fossen. Anmarsj 20 min. oppover i skogen til isen, som sees lett fra veien. Koordinater: 59.911214, 10.280898


Linjene fra venstre, nummer 1 er variant av første taulengde og 3 er variant av siste:

1. Austrian Corner (WI5), Helge Fonnum og Cornelius Häusler, 2018

2. Sylling issløydlinje (WI4, WI5+, 110 meter, 2 tl). Lars Wegge og Jakob Vinge Møllersen, 2018

3. Rampe mot høyre (WI3). Helge Fonnum og Cornelius Häusler, 2018.

Glassåsen over Tranby i Lier

Adkomst: Kjør til Liertoppen kjøpesenter, avkjørsel Tranby. Kjør ca 1,5 km. mot Tranby, ta til høyre inn Joseph Kellers vei, følg denne ca 700 m forbi bensinstasjon på venstre side og ta til venstre på Ringveien. Følg denne ca 1,6 km og ta deretter til høyre inn Rotuveien. Følg denne ca. 200 m. til stor P-plass.

Gå tilbake langs Rotuveien, ta t.h. inn Fjellsveien (skilt med Glassåsen). Fortsett ca. 300 m. til Kraft Gård (ikke parker her!), deretter ca. 100 m. til treningsbane for travhester. Gå i v. kant av banen til blåmerket sti i vestre sving. Følg denne stien ca. 300 m. Til en stålstige på v. side. Gå opp denne og over gjerdet, videre ca. 150 m. til hytte på v. hånd. Følg sti ytterligere 60 -70 m. frem til bratt bakke og hold t.v. i underkant av åsen. Ca. 100 meter til venstre for sommerklassikerne Krakken og Englestigen henger forhåpentligvis varene! Koordinater: 59.837930, 10.279756 

1. Glassøyla (WI6, 40m), Lars Wegge og Jakob Vinge Møllersen, 2018

2. Veien hjem går over toppen, (WI4, 45m), Lars Wegge og Jakob Vinge Møllersen, 2018

Til høyre for disse ligger en svært bratt og høy mulig mixlinje i verdensklasse.