Når snøen skjuler det meste og utglidninger og skred er det siste du vil være med på, ligger mottoet «følg rygg, vær trygg» i ryggmargen. Midt på ryggen opp mot Storsmeden bratner den seg til og blir til egg. Der måtte vi velge: bratt klatring rett opp på og i suspekt snø eller skråtravers ut i flanken mot Smedbotn. Det ble det siste. På med klatreselene og stegjerna. Lange snøspyd skulle vise seg å være tingen i dag. Å ha tauet innom et par slike gav en viss trygghetsfølelse opp renna jeg valgte. Vel oppe ved klippepartiet var tauet løpt ut, og i tenkepausen mens jeg sikret Einar opp registrerte jeg at hjernen gikk på høygir. Hva nå? Hvor? Hvem av oss? I 20 kuldegrader og hard vind  var det uaktuelt å ta av dunjakkene. Vi hadde klatret inn i skyggen, sola ville vi ikke se før vi nådde toppen av Storsmeden.

«Det er trivelig å erobre en tind fra dalen, men det er dobbelt så morsomt å vandre på en staut klipperygg med tallrike mindre bestigninger»

Carl Hall 1848-1908, dansk klatrepioner med tallrike førstebestigninger i Norge.