Mektig utsikt: Fra toppen av Storsmeden mot Veslesmeden. Bak Diger-, Midt- og Høgrondene. T.h. Rondeslottet. Foto: Lars Wegge
Lesetid: 3 minutter
Når snøen skjuler det meste og utglidninger og skred er det siste du vil være med på, ligger mottoet «følg rygg, vær trygg» i ryggmargen. Midt på ryggen opp mot Storsmeden bratner den seg til og blir til egg. Der måtte vi velge: bratt klatring rett opp på og i suspekt snø eller skråtravers ut i flanken mot Smedbotn. Det ble det siste. På med klatreselene og stegjerna. Lange snøspyd skulle vise seg å være tingen i dag. Å ha tauet innom et par slike gav en viss trygghetsfølelse opp renna jeg valgte. Vel oppe ved klippepartiet var tauet løpt ut, og i tenkepausen mens jeg sikret Einar opp registrerte jeg at hjernen gikk på høygir. Hva nå? Hvor? Hvem av oss? I 20 kuldegrader og hard vind var det uaktuelt å ta av dunjakkene. Vi hadde klatret inn i skyggen, sola ville vi ikke se før vi nådde toppen av Storsmeden.
«Det er trivelig å erobre en tind fra dalen, men det er dobbelt så morsomt å vandre på en staut klipperygg med tallrike mindre bestigninger» Carl Hall 1848-1908, dansk klatrepioner med tallrike førstebestigninger i Norge.
En perfekt, skyfri og grisekald påskaftens morgen hadde startet med hodelykter ut fra hytta på Mysusæter i sekstiden. Fin fast snø tillot oppstigning i sørvestflanken før vi sto på toppen av Veslesmeden halv tolv. Det er her moroa begynner. Den lagdelte skiferen som Rondanemassivet hovedsakelig består av, tårnet seg bokstavelig talt opp i en renskåret kamin over oss. De delvis horisontale, delvis skråttliggende sprekkene i skiferen formelig ber om å få kamkiler dyttet inn i seg. Med et par gode plasseringer under meg følte jeg meg mer og mer som en kamkile selv der jeg åleklatret meg oppover kaminen. Da jeg endelig greide å få snudd meg rundt, hadde det begynt å snø. Merkelig – knallblå himmel til nå og fillene svevde så lett til værs. Se å få øksa hooket høyt opp, inn der ja, dra seg opp, få plassert beinet. Nå så jeg det endelig: oppdriftssnøen var dun fra jakka mi som nå var revet godt opp under baksingen opp kaminen. Amatør! En kile og en kamplassering senere føler jeg meg som julenissen som klatrer ut av pipa. Oppe på eggen igjen blir det standplass ut av et par snøspyd i tillegg til øksa.
Tidlig krøkes: Glad 12-åring på Storsmeden. Bak ser vi eggen over til Veslesmeden. Foto: Lars Wegge
Med topptau valgte Einar direktevarianten med overhengende klatring. Først for å sjekke om den i det hele tatt var mulig, før jeg firte ham ned igjen. To turer til med sin egen og endelig min sekk med ski på. Snille Einar. Han fortjente et påskeegg ekstra i solnedgangen på toppen, men det ble det ikke noe av. Vi hadde jo gått eggen. Skikjøringen ned og hjem til hytta fikk være desserten.
FAKTA SMEDTRAVERSEN
Rosinen i Rondanepølsa er utvilsomt Smedtraversen. Den mest spektakulære ryggen i Rondane! Fri Flyts toppturbok omtaler den som Rondanes mest alpine tur.
Vesle- og Storsmeden, 2015 og 2016 moh, er de nordøstligste toppene av Smiubelgenfjellkjeden, den sydligste delen av Rondane. Denne danner en hestesko med skitoppen Ljosåbelgen som nederste punkt. To-tre timers innmarsj på ski fra Mysusæter til foten av fjellene. Telt kan være gunstig. Vakkert og storslagent inne i Kaldbekkbotn mellom smedene.
Traversen er flottest fra Vesle- til Storsmeden, og er en klassisk rygg; stedvis bratt, luftig men om sommeren mye løst. Sommerstid er det greit å ta med tau og litt sikringsutstyr. Om vinteren får du høyst sannsynlig også brukt det. Kamkiler sitter ofte bedre enn kiler i den lagdelte skiferen. Snøspyd er velegnet. Stegjern og øks nødvendig.
For de virkelig spreke ligger Sagtind (2018 moh) og venter som avslutning på en superb travers. Eventuelt fullfør hele Smiubelgen over tilsammen åtte topper helt til Vassberget (1855 moh) i nord.
Selv om toppene i Rondanemassivet ofte kan være noe avblåste og skiene tidvis må settes igjen/festes på sekken, er vinteren så absolutt å foretrekke for toppturer i området. Med ski kommer man seg betydelig raskere og morsommere inn, opp - og ikke minst ned. Mange fine renner venter trolig ennå på førstenedkjøringer.
NB: Dersom det er løs snø/skredutsatt ned fra bandet mellom Storsmeden og Steet (den gamle, nå nedlagte DNT- ruta), må du forlenge traversen om Steet (1996 moh) og Hoggbeitet (1805 moh ).
Eggen_kart
Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel
I løpet av året legges norsk-klatring.no ned. Vi flytter standplass til friflyt.no, med fullt fokus på bratt friluftsliv. Det meste av tester og reportasjer flyttes til friflyt.no/klatring. Bli med videre!
