Her er lederen i Klatring 132. 

Norge står foran en storstilt ubygging av vindkraft. Dette er redaktørens mening om saken – og spesielt utbyggingen på Fosen.

Det skal bygges vindmøller på fjellet over det fantastiske klatre- og buldrefeltet på Harbak. Prosjektet er en del av det som skal bli Europas største vindprosjekt på land. 278 møller skal til sammen produsere 3,4 terrawattimer strøm i året – nok til å dekke behovet til 170 000 norske husholdninger.

– Fosen Vind vil skape verdi for våre eiere. Det vil
 også gi hundrevis av grønne arbeidsplasser i regionen i den viktige omstillingstiden fremover. Prosjektet vil gjøre Trøndelag til et kraftsenter for fornybar energi, sier Tormod Eggan på nettstedet tronderenergi.no.

Dette høres fint ut. Vindmøller som snurrer i ren vind, fornybar og miljøvennlig. Ingen kan vel opponere mot grønn energi og grønne arbeidsplasser. Og litt verdi for eierne er jo bare bra. En «vind-vinn»-situasjon kan man nesten si.

HARBAK: Buldring på fantastiske Harbak på Fosen. Foto: Dag Hagen

Dominerer sine omgivelser

De fleste av oss har sett disse hvite mastodontene stå på bakketopper her og der. Vindmølleparker har jo eksistert i mange år. Spesielt kan jeg huske parkene på åsene utenfor San Fransisco, da jeg var på roadtrip til Yosemite for å klatre for mange år siden. Som en gigantisk gjeng med hvite fugler sto de der og viftet med de lange halsene sine.  Siden glemte jeg hele greia, før jeg senere har begynt å reflektere mer over saken, og snakke med folk. Mange ankepunkter har kommet fram.

LES OGSÅ: Trygg retur
LES OGSÅ: En grad til begjær

For det første tar de en enorm visuell plass i naturen. De dominerer sine omgivelser med både farge, form og bevegelse. De er så å si det eneste man ser i landskapet der de står – rotorbladenes sirkelbevegelse er nesten hypnotisk. Dessuten lager de en konstant, summende lyd som er svært plagsom for naboer. De dreper videre en hel masse fugl. Og det skal bygges vei inn til hver mølle, noe som vil si 278 småveier i ellers urørt natur.

«Som en gigantisk gjeng med hvite fugler sto de der og viftet med de lange halsene sine.»

Møllene er kort og greit veldig forurensende, og går vannkraft en høy gang – inngrepene med hensyn på vannkraft ligger i det minste lavt i naturen og er ubevegelige. Nå mener jeg også at vannkraften har rasert mye av den norske fjellheimen, og at de enorme kraftlinjene er en skam for landet, der de strekkes i det mest naturskjønne av det vi har.

Hvor kommer aksepten fra?

Hvor kommer så denne aksepten til å ødelegge naturen fra? Åpenbart trumfer kjemisk renhet visuell renhet. Det 
er på en måte forståelig, siden vi ikke kan leve uten at naturen er tilnærmet giftfri. Men er vi avhengige av å måtte forurense også visuelt for å lage ren kraft? Er denne aksepten en form for renselse? Har vi et behov for å betale bot for den rene kraften – eller for tidligere feil? Ønsker vi å bli minnet på at kraften er ren, ved å kunne se hvor den kommer fra?

LES OGSÅ: Stein, jugs, rumpe og mugs

Den største ressursen Norge kanskje fortsatt har er urørt natur. Jeg mener vi må tenke lenger – vi må prøve å bevare denne sjeldne ressursen så lenge som mulig. Fosenhalvøya er en perle. Utbyggingen er et tegn på en visjonsløs tankegang.

Min mening er at vi bør begrense utbygging av både vannkraft og vindkraft på land. Alternativet? Tja, hva med bølgekraft og vindkraft til havs? En skulle tro at store vindmølleparker ville klinge fint sammen med boreplattformer i Nordsjøen. Der er det både høye bølger og mye vind. Men dette er jo antagelig langt dyrere enn å bygge dem på og ved land. Og så tjener jo ikke private grunneiere penger.

Få møllene til sjøs

I starten av mars hadde vi en sak 
om Fosen-utbyggingen, skrevet av den aktive klatreren Kjetil Grimsæth, som har kjøpt eiendom på Harbak.
 Han er dermed grunneier, men tross inntektspotensialet motstander av prosjektet. En leser kommenterte og lurte på om Grimsæth og andre skeptikere virkelig mente at så store kraftressurser ikke var ønskelig å utbygge bare fordi nye og gamle klatrefelt får mindre estetiske vakre omgivelser.

LES OGSÅ: Hold deg skadefri

«Min mening er at vi bør begrense utbygging av både vannkraft og vindkraft på land.»

Om vi har andre valg, så mener jeg det. Og det har vi. 
Få møllene langt til sjøs, som sagt. Og sikt i tillegg mot helt andre energikilder; forsk mer på thoriumkraftverk, for eksempel. Til slutt kan man jo stille spørsmål om vi trenger enda mer strøm. Hva med å spare litt? Det er mye sløsing av strøm i Norge – lys står på til alle døgnets tider.

Om klatrere er i mot langt mindre synlige inngrep som via ferrata og bolting, bør de lenke seg fast for å stoppe dette prosjektet. Harbak og resten av Fosen er ikke lenger «fornybar» etter at 278 møller og veier er på plass.

Ha en fin sommer med vind i selen.