Vel – det er ikke så mye av den ondskapen å spore i klatremiljøet. Uansett om målet er anerkjennende nikk på craget, spons til den neste klatrereisen eller noen likes på Instagram bør du til en viss grad vise fram at nettopp jo – du er noe. Janteloven står ikke spesielt sterkt i klatreverden, det å ta fete klatrebilder og dokumentere rutene du har gått har blitt en del av sporten.

For en drøy måned siden havnet den svenske proffklatreren Said Belhaj i unåde i klatremiljøet da han ikke kunne dokumentere eller bevise at han hadde gått ruta Action Direct – en legendarisk rute i Frankenjura, og verdens første med graden 9a – selv om Belhaj hevdet å ha gått den. Burde ikke det være nok? Er ikke klatring bygget på tillit og ærlighet, har vi kommet dit at vi må kreve bevis når noen hevder å ha gått en rute? Kanskje. Sikreren sto aldri fram, og Said forholdt seg taus. Situasjonen er litt ekstra komplisert siden Said er en sponset klatrer som i stor grad lever av å klatre harde ruter. Så er det opp til oss hva vi tror, hvilken side vi velger og hvordan vi forholder oss til hele problematikken. Said er ikke den første klatreren som har fått prestasjonene sine trukket i tvil, og han blir nok heller ikke den siste.