I mine 30 år som aktiv klatrer har jeg opplevd flere ulykker. Jeg har gått i bakken fra 10 meter, jeg har falt seks meter rett i en hylle i fjellet, og jeg har opplevd en rekke nestenulykker. En gang løste jeg ut en stor stein som landa noen centimetere fra min klatrepartner på standplass, og en annen gang opplevde jeg at min partner på led hadde sikret i en veldig stor stein som løsnet da jeg belastet den. Det var med nød og neppe jeg klarte å skyve den tilbake på plass. Hadde jeg ikke klart det ville jeg kanskje ikke sittet og skrevet det jeg gjør nå.
Felles for disse hendelsene, som alle kunne hatt et fatalt utfall, er at de kunne vært unngått. Det handler om å ha et lite ekstra fokuspunkt i bakhodet, nemlig oppmerksomhet. Den gangen jeg gikk 10 meter, rett i bakken, på topptau, fra ankeret – en liten titt ned på sikrer ville vist at han ikke fulgte med. I stedet satte jeg meg i tauet akkurat da hans fascinasjon for Trolltindene fortryllet ham så mye at han glemte å holde i tauet.
Da jeg falt i fjellhylla som andremann var sikrer åpenbart ikke oppmerksom, men jeg var ikke uten ansvar. Sikringsrutiner bør være et fokuspunkt før man går på. Man bør avtale signaler og tegn og alltid være på den sikre siden og ikke la tauet ruse ut fordi man tror at klatrer drar ut tau, som i mitt tilfelle.
Og når det kommer til løse steiner så bør man alltid sjekke takene før man belaster dem. Det finnes nok av eksempler på at du bør være påpasselig selv på populære ruter på cragget, og i fjellet er det så mye løst at alle tak bør sjekkes.
En ny bok er ute nå, og den er veldig viktig. Klatresporten foregår i bratte omgivelser, og om man ikke er en del av en sikringskjede og glipper taket så faller man som regel så langt at man enten skader seg alvorlig eller dør. Derfor handler hver eneste bevegelse i fjellet ikke bare om å bevege seg oppover, men også om det som skal hindre deg i å bevege deg nedover – sikringsrutiner, og de krever oppmerksomhet. Mangel på oppmerksomhet i retning av sikkerhet medfører før eller siden en potensielt fatal ulykke.
Sikker klatring, Geir Evensen
Klatrelitteraturen har til nå manglet en bok som tar utgangspunkt i denne siden av sporten. Boka «Sikker klatring» fyller dette tomrommet, og bør bli pensumlitteratur for alle som ønsker å begynne å klatre – eller allerede har gjort det.
For ulykker skjer – de skjer på alle erfaringsnivåer og på alle intensitetsnivåer – det viser ulykkesstatistikken. Uerfarne klatrere begår feil på grunn av mangel på erfaring – de vet ikke hva de skal være oppmerksomme på. Erfarne klatrere begår feil fordi oppmerksomheten dovner – det har gått bra i mange år (heldigvis), og man regner med en lik fortsettelse.
Sikkerhetsfokuset må holdes ved like. Jeg håper de fleste klatrere anskaffer seg den nye boka og leser den med jevne mellomrom, slik at sikkerhetsfokuset ikke sløves, og vi dermed får ned antall ulykker og sparer liv. Den inneholder veldig mye lærdom, og er ispedd en rekke virkelige hendelser, både som har gått bra, og som har hatt tragiske utfall. La det bli begynnelsen på en enda sikrere fortsettelse på klatrekarrieren.
Takk for oppmerksomheten og ha en trygg vinter!
