1Cecilie Skog klatrer Black Hole Sun (6b+) på The Furnace/Chiang Mai. Foto: Dag Hagen

Klatring i Chiang Mai

For mange klatrere er Thailand ensbetydende med varme strender, billige kopier og svett kalkstein. Men nord i Thailand ligger en by rik på kultur, god mat og kjølige klipper.

Oppdatert torsdag 28. september 2017 kl.14:00

Å si at landskapet er kupert er kanskje riktig, om man er fra det flateste Østland. Jeg undret uansett på hvor i all verden klatrefeltene befinner seg, i det vi gjorde innflygningen til Chiang Mai Airport. Men med tanke på vår norske hovedstad og all den bra klatringen vi har der, bekymret jeg meg ikke. Jeg hadde sett klatrebilder, og linjene så kanonbra ut.

Chiang Mai ligger og brer seg utover rundt den fantastiske elva Ping River, og er en meget gammel by. Dette på tross av navnet, som faktisk betyr «ny by». Bakgrunnen er at Chiang Mai i 1296 ble valgt til Lanna-kongedømmets (1296-1768) nye hovedstad, etter forrige hovedstad; Chiang Rai. Byen tiltrekker seg nå oppunder to millioner utenlandske turister hvert år. Og ikke uten grunn. Kulturballasten er enorm, med en mengde templer, kunst, håndverkstradisjoner og severdigheter. Hotellene er svært forseggjorte og man får ofte følelsen av å gå 100 år tilbake i tid, til rikdom og overklasse. Chiang Mai er den nest viktigste byen i Thailand, og definitivt den viktigste nord i Thailand.

Temperaturen gjør også alt veldig behagelig. Man har ikke den veldig trykkende varmen som i syd. På dagtid er det som en varm norsk sommer, og på kveldstid er det greit å ta med jakka og kanskje lua om du skal sitte ute. Nattestid kan temperaturen komme helt nede i 11-12 grader, noe som var veldig greit i forhold til en  syssel vi fikk med oss; maraton i løping. Vi hadde allerede planlagt klatretur til Chiang Mai, da Cecilie meldte «… kan ikke du finne et eksotisk maraton til oss da, Dag?». Jeg tok henne på ordet og googlet Chiang Mai marathon. Og tror du ikke; Chiang Mai Marathon, 22. desember.

Og for først å nevne noen ord om løpet – det satt jo en nydelig og svett spiss på klatreturen. Kvelden i forvegen var vi ute og kjøpte vannkoker til Cecilies havregrøt – den er alltid med. Klokka ble satt på 0200, siden løpet startet 0400 for å få så kjølig temperatur som mulig. Vi hutret oss til start, og jeg var veldig glad for mine nyinnkjøpte dametights – herreutgave var umulig å oppdrive. 600 deltagere, og supersmooth organisering gjorde det hele til en topp opplevelse. Vi løp i mørket til påpass av både politi og militære – dette var jo et gateløp og bilene måtte holdes unna. Her var det ikke mange bakker å spore, området er paddeflatt. Cecilie løp i mål på 3. plass i sin klasse og fikk stor pokal og pengepremie. Jeg kom i mål noen minutter etter, lykkelig over å ha gjennomført min første maraton.

Pass: Cecilie Skog henter deltagerpass dagen før Chiang Mai Marathon. Foto: Dag Hagen

Les også: Cecilie Skog nr 3 i Chiang Mai Marathon.

Men nok om løping – denne artikkelen skal handle om klatring. Med oss på reisen var Jørn Glenne – hardingen fra Sørumsand, og Henrik Vesteng – en smilende luring fra samme sted. Og nevnte Cecilie Skog, som hadde gjort plass til klatring og maraton i et ellers så tett program.

Prosedyren for klatring i Chiang Mai er å bo i byen, og kjøpe seg skyss til klatrefeltet de dagene man vil klatre. Det gjøres ved å stikke til klatresjappa Chiang Mai Rock Climbing Adventures (CMRCA) kvelden i forvegen, og bestille plass. Prisen er 300 Bath tur/retur (ca 50 kroner), med lunsj (og vann). Avstanden er 36 km, så turen tar ca 45 minutter. Om det er kaldt lønner det seg å ta med en god jakke. Vi opplevde første biltur som i kaldeste laget. Bussene er åpne, i klassisk Thailand-stil, og vi traff nok på en ekstra kald periode. På cragget derimot var det godt og varmt – kun tidlig på dagen i skyggen kunne jakke være nødvendig.

Cragget, Crazy Horse Buttress, skrytes opp i skyene av klatresjappa. Vi kan vel med en gang slå fast at det ikke holder verdensnivå, slik de hevder. Men det er absolutt verdt å besøke! Feltet består av 18 klipper, med ulike kvaliteter fra meget lett og velboltet til temmelig hardt og velboltet. De har vært flinke til å tilrettelegge med ankere og limbolter. De eldste rutene er noe polerte, men om du tar turen til de nyere feltene er det lite trafikk. Området holdes i god stand av folk fra CMRCA og lokale krefter. Da vi var der ble det arrangert dugnad, med rydding av løv og bush, grusbæring og fiksing av områdene under veggene. Stikk motsatt av anarkiet i sør, med andre ord.

Innsats: Alle klatrere hjalp til på dugnad, for å holde veggene og omgivelsene i fin stand. Her grusbæring og strøing. Foto: Dag Hagen

For lett klatring kan jeg absolutt anbefale Tamarind Village. Her er rutene korte, nyboltede og morsomme. Egger, kaminer og veggklatring gjør det egnet til hviledagskos for tøffingen, og en morsom geskjeft for ferskingen. Spesielt kaminen The Chimney Sweep (6a) var morsom. Litt mer pump får du på nydelige Happy Birthday (6b). Når du er god og varm tar du turen over på The Furnace, som byr på lengre og noe mer pumpende ruter på innledende tekniske mooves, og siden jugs. Black Hole Sun (6b+) er nydelig, The Balance of Power (7a+) likeså.

Fin kamin: Cecilie Skog går The Chimney Sweep (6a) på Tamarind Village. Foto: Dag Hagen

Hovedfeltet er bra, men bier har bygd seg boliger litt vel tett på flere av klassikerne. Lokale thaier mente det var livsfarlig å komme for nære, da man rett og slett kunne bli angrepet av horder med sinte honningprodusenter. Rutene i venstrekanten er klatrebare, likeså oppe i hula til høyre. Begge steder byr på nydelig klatring av interessant karakter.

Et av de aller beste feltene ligger en halvtimes anmarsj borte; Heart-Wall. Bratt, med lange, pumpende ruter på stalaktitter, tufaer og jugs. Virkelig bra greier. Venstrekanten av veggen byr på pumpende klatring på hull. Dette er feltet du kanskje bør sikte deg ut som hovedmål på turen. Vi skulle gjerne hatt flere dager her. Av de rutene vi gikk er Jai Yen Yen (6c+) virkelig verdt å trekke fram. Svakt verhengende, tekniske bevegelser på gode tak. Likedan var Dee Jai Tee Dai Geud (6b+). Ruam Jai (6a+) opp en voldsom stalaktittformasjon byr på 36 meter med tredimensjonal og fantastisk klatring. Super oppvarming der du får brukt alle musklene i kroppen. Jai Rawn (6b) rett til venstre for denne kan fungere bra som rute nummer to. Feltet ligger i skyggen det meste av dagen, så her kan det være greit å ta med en jakke.

Bratt: Jørn Glenne går Dee Jai Tee Dai Geud (6b+) på Heart Wall. Foto: Dag Hagen

Ellers er det bare å si at Chiang Mai er helt topp. Meget god mat og veldig god stemning. Markedene er oppegående og selger håndverk og saker som – om man ikke er interessert i å kjøpe, nok vil finne det morsomt å kikke på. Jeg vil påstå at Chiang Mai er også verdt Thailand-turen alene, men om du absolutt må ha strender og bading, så ta en uke i Chiang Mai i forkant av strandlivet. Da vil du akklimatiseres, det er mindre sjanse for at du blir magesyk, hotellene er rene og flotte, og temperaturen er perfekt for en høstkald nordboer.

Chiang Mai

  • Grunnlagt i 1296 som hovedstad i Lanna-kongedømmet
  • Interessant by med god mat og hyggelige folk
  • Bykjernen har ca 150 000 innbyggere, men byen som helhet har ca 1 million (kilde: Wikipedia)
  • Cragget Crazy Horse byr på 150 ruter fordelt på 18 felt
  • Man bor i byen og tar buss i regi av Chiang Mai Rock Climbing Adventures, se thailandclimbing.com
  • Det kan være greit å bo nært klatresenteret i byen. Adressen dit er Ratchapakhinai Rd, Phra Sing, Mueang Chiang Mai District, Chiang Mai 50200
  • Føreren; A Guide to Rock Climbing in Northern Thailand, fås kjøpt på klatrebutikken, og koster 500 Bath (100 kroner)

Les også: Medaljens bakside – om Ton Sai i Thailand.

Ventetid: Vi venter på bussen som skal ta oss tilbake til Chiang Mai. Foto: Dag Hagen

I bratta: Jørn Glenne går Ruam Jai (6a+) på Heart Wall. Foto: Dag Hagen

Gikk du glipp av?

Den hvite fare

Den hvite fare

Visste du at dette klatrehjelpemiddelet en gang var strengt forbudt?

Den gjemte perle

Den gjemte perle

Isen for de varme vintre ligger litt skjult, men er virkelig verdt turen.

Vårens perle

Vårens perle

Øvre sydstup på Kolsås er klatrebar hele vinteren, og er det en bulder du bør gå når solen står inn og fjellet fremdeles er kjølig, så er det Norges første buldreklassiker.

– Hvor små må skoene være?

– Hvor små må skoene være?

KLATRESKOLEN (EP8): Er rimelig klatreutstyr mer utrygt, og hvor små må skoene være?

Slik snur du på toppen

Slik snur du på toppen

KLATRESKOLEN (S2E3): Noe av det viktigste du må kunne som uteklatrer er å snu trygt på toppen av ruta.

Slik bruker du kamkilene

Slik bruker du kamkilene

KLATRESKOLEN (S2E4): Kamkilen er en av våre kjæreste sikringsmidler. Paula Voldner viser hvordan den skal brukes.