Da jeg kom til Trondheim for å studere på slutten av 80-tallet, var studentmiljøet dynamisk og progressivt – så også klatrerne. Det ble stadig gått nye, harde linjer – både naturlige og boltede. Mikslinjer fikk sjelden bolter der man kunne sikre naturlig – selv om rutene var overveiende boltesikret. Tradisjon var noe av grunnen, men viktigst var nok mangel på drill. Alle boltene måtte slås for hånd, med hammer og bor. Hvert hull tok over en halv time – så å bolte en rute tok lang tid og var veldig slitsomt.

Annonse

Dette medførte naturlig nok at det ble slått så få bolter som mulig. Resultatet ser vi på mange av svarutene på Selnes på Fosen, men også ellers i landet, for eksempel på Andersnatten og Hægefjell. Ofte preges rutene av lange og farlige runouts. Finurlige og obskure sikringsmåter ble valgt framfor å bolte. Jeg husker vi dro på klatrefeltet Støren og gikk et par av datidens klassikere – Størens perle (7+) blant annet. Kileplasseringene var små lommer i den hullete veggen, og førstebestiger hadde malt en liten hvit ring rundt de stedene der trygge sikringer kunne plasseres. Men malingen hadde falmet og gikk mer i ett med de andre naturlige flekkene på veggen, noe som gjorde onsighting til en skikkelig utfordring.

Sportsrutene på Støren er nok helboltet nå, fornuftig nok. Det er ikke noe poeng å måtte plassere et par-tre obskure kiler på en sportsrute, når resten av sikringene består av bolter. Her er det selvfølgelig viktig å påpeke at for mikslinjer i fjellet stiller det seg annerledes. Der har man uansett med seg naturlige sikringer, og naturlige sikringsplasseringer er en like naturlig del av klatringen.

Det er dog en utvikling de siste årene som jeg er sterkt imot, og det er at det helboltes linjer som kan sikres primært eller 100% naturlig. Vi ser flere eksempler på dette, spesielt på Østlandet. Renna (6) på Missingmyr, Aquarius (6+) på Damtjern og Skrekk sprekk (7+) på samme felt. Den overhengende og godt sikra ruta Death race 2000 (7+) på Fetsund ble boltet nå i sommer. Den har til nå vært en fullstendig naturlig linje, men bolter ønskes fordi ruta angivelig «klatres lite». De andre rutene er boltet av samme grunn, samt at craggerne skal ha noe å varme opp på. De gidder åpenbart ikke ta med det naturlige racket.

Det er dog en utvikling de siste årene som jeg er sterkt imot, og det er at det helboltes linjer som kan sikres primært eller 100% naturlig.

Et annet argument er at rutene gror igjen. At en rute gror igjen er ikke grunn god nok til å sette bolter. Alle ruter gror igjen om de ikke klatres på, og det er mange boltelinjer som ikke får mye besøk og også gror igjen. Og hva gjør man da? Jo, man pusser de fram på nytt, slik førstebestiger måtte. Mange buldrelinjer gror også igjen, selv om de klatres på. Naturen er heldigvis en stabeis som forhåpentligvis ikke lar seg kue av oss mennesker.

Det finnes bare et begrenset antall riss i Norge, og de må forbli naturlige. Jeg er helt sikker på at generasjonene som kommer vil være svært takknemlige for at de får stå urørte, og det vil ikke forundre meg om nettopp de linjene i fremtiden vil bli de mest populære. Det er å «gjøre selv» som er klatresportens dypeste karakter. Klatrebolter ble påkommet fordi det ikke var mulig å sikre på annet vis. Nå settes de også av ren latskap.

Boltene på Skrekk sprekk er senere fjernet, og ruta fremstår nå slik den bør – som en vakker søm opp veggen – uten bolter. Jeg mener klubbene bør ta opp temaet, og vurdere å kutte bolter på andre naturlige linjer som latskapen har ødelagt. Det er ingen menneskerett å lede alle ruter. Death race 2000 kan man vel heller topptaue?

En sak er å ødelegge naturlige linjer med bolter, en annen er hvilket signal dette sender til fremtidige generasjoner. Om det er greit å bolte riss på Fetsund, Damtjern og Missingmyr, så kan det vel boltes riss også andre steder?

Ha en naturlig høst.

Anmerkning (ikke en del av lederen)
Bolting i forbindelse med Klatrefestivalen: Det verserer en del misforståelser om magasinet Klatring og Klatrefestivalens syn på bolting av riss. Til det kan vi opplyse at vi på prinsipiell basis er imot bolting der det kan plasseres naturlige sikringer. Det er i regi av Klatrefestivalen ikke slått en eneste bolt i nærheten av noe riss på Hægefjell eller andre felt i Nissedal. De rutene som er boltet opp er to nye, trygge ruter på rent sva, uten riss eller sikringsmuligheter, fremdeles med god og pirrende nok avstand mellom boltene. En rute er omboltet, og tilført noen bolter. Alt om boltingen og kommunikasjon med førstebestiger kan leses her.

Temaet vi har tatt opp er avstanden mellom boltene. Vi mener at avstanden ikke skal være farlig for klatreren på led, eller den som følger for den saks skyld (traverser). Dette er i tråd med Klatreforbundets retningslinjer for bolting av nye ruter. Spørsmålet om trygg ombolting av farlige ruter bør diskuteres.

Klatrefestivalen og NTK møttes sammen med NKF våren 2018, og muligheter og planer for Hægefjell ble diskutert. Et referat ble forfattet og lagt ut på høring sommeren 2018. Her er ruta Heavens Gate løftet fram som et case, som på et senere tidspunkt bør vurderes. Den ble boltet i 2010 og har allerede hatt en ulykke, der klatrer på led falt langt og ble hengende livløs. Hendelsen ble observert. Det gikk heldigvis bra med henne.

I år har førstebestiger av ruta Heavens Gate på Hægefjell, Stephan Scherzinger, konstatert at ruta har livsfarlige runouts og at den bør omboltes til en trygg rute. Her er hans kommentar til høringsdokumentet.

REGARDING: Tiltak på Hægefjell:
Rute: Heavens Gate
Tilstand: Farlige runouts. Tsjekkisk kvinne tok et dramatisk langt fall i fjor. Fallet ble observert av andre klatrere.
Tiltak: Ikke prioritert nå, siden vi ikke finner det hensiktsmessig å prioritere en så hard rute for 
tilrettelegging.

«Hello to the Norges klatreforbund and to whom it may concern, my name is Stephan Scherzinger and I'm the First ascentionist of the route "Heaven's Gate " from 2010. My climbing partner Adrian, was my belayer on all pitches. The climb has been Bolted from the ground up. It is clear that the route has life threatening sections due to the distances between anchors. After bolting, we reclimbed the route. I did not want to comprimise the wild nature of the route by adding additional anchors. Climbing is an extreme sport. Since I discovered the effort from the Nissedal community to increase climbing tourism through the funding of bolting efforts, I've had to rethink the RISK involved with "Heaven's Gate ".

1. I would like to give permission for the placement of additional bolts on all pitches.
2. Maybe the distances between anchors should be 5 meters atmost?
3. The climb should have more Sport climbing feel, to reduce risk and INCREASE FUN for the climbing community and Nissedal tourism.
4. The route should not be bolted into submission!
5. Making the climb safer should result in the climb being more User friendly considering the difficulty. I would appreciate Feedback and opinions to My proposal. Thank you for consideration. Greetings from Erding, Stephan Scherzinger July 2019»