Både enkeltpersoner og grupper er i sving for å redde Andersnatten. Her er en oversikt oss som jobber mot via ferrataen.

Pådrivergruppen/ Andersnattens venner:

Annonse

Det er en liten gruppe mennesker som har engasjert seg i dette arbeidet på forskjellig vis. Denne gruppen ble samlet av Marius Morstad, sommeren 2020, og består av:

  • Marius Morstad
  • Nils Faarlund
  • Robert Caspersen
  • Sveinung Bertnes Råheim
  • Helge Skogseth Berg
  • Leif Inge Magnussen
  • Knut Elde Johansen
  • Martin Lindal
  • Odd Magne Øgreid
  • Håkon Gammelseter

Vår lille gruppe har jobbet iherdig med denne saken på mange plan. Blant annet i den offentlige forvaltningen og i pressen, både lokalt og nasjonalt. Vi har skrevet leserbrev og deltatt i debatten i sosiale medier, både på facebook og i vår egen blogg. Vi har analysert mange aspekter av denne saken, både risiko momenter, økonomi, og den katastrofale effekten dette vil ha på fjellet vi setter så høyt. I tillegg har vi også forsøkt å samle og engasjere de relevante organisasjoner i Norge.

Nasjonale organisasjoner: 

Per nå har følgende organisasjoner samlet seg med oss, i motstanden mot utbyggingen av Andersnatten: Norges klatreforbund, Norsk Tindeklub, Norske tindevegledere – Nortind, Norges naturvernforbund og den norske turistforening. Totalt representerer disse organisasjonene over en halv million friluftsinteresserte nordmenn.

Henrik Iversen – Facebookgruppen Nei til via ferrata på Andersnatten:

Henrik engasjerte seg tidlig, og skapte facebookgruppen som nå teller cirka 1200 medlemmer. Denne gruppen har vært sentral i motstanden mot etableringen av via ferrata. Den er et viktig bidrag i motstanden mot arbeidet på Andersnatten, og viser tydelig stor bredde i engasjementet.

Trioen av klatrere: Erik Grandelius, Tellef Storbakken og Andreas Klarstrøm:

Dette er en stor og viktig sak for mange, det vises også da to svenske og en norsk klatrer for noen uker siden, valgte å trosse fuktig høstvær å etablere en ny rute opp veggen som krysser den tiltenkte ruten som via ferrata er ment å følge. De kunne også fortelle om funn av gamle bolter antagelig fra den tiden klatringen på Andersnatten ble etablert. Dette viser at via ferrata etableres i et område der det eksisterer klatreruter fra før, og det er godt potensiale for flere. Samme type funn ble også rapportert av de som nylig etablerte en annen klatrerute i samme del av veggen, og vi vet jo at de første rutene i denne veggen ble etablert i dette området. 

I tillegg ser vi også enkeltpersoner som er utenfor klatremiljøet og del av det lokale miljøet i Sigdal som har engasjert og blant annet er det en iherdig dame som har skrevet ett langt og velbegrunnet brev i den lokale bygdeposten.

Dette engasjerer langt utenfor klatringens rekker, mange har ett sterkt forholdet til veggene på Andersnatten, dette berører i aller høyeste grad vern av landskap, kultur og natur.

Jeg vil også si at det er viktig å huske at klatring og tindesport har lang historie i norsk natur. Og er en viktig del av vår kulturhistorie. Derfor mener jeg at det er riktig at vi kan stille krav til det som berører våre mest historiske og viktige klatrefjell. Ellers kan det nevnes at via ferrata er et fenomen som kommer fra syd i Europa, og i EUs standarder for denne type anlegg står det tydelig at slike anlegg må etableres i samråd med lokale klatremiljø. Det er altså en klar forståelse av at det skapes en konflikt, om man etablerer via ferrata i områder der det allerede foregår klatring, og det oppfordres til å unngå dette.

Det er altså ingen grunn til at klatrere i denne saken skal gå med lua i hånda, vi har all mulig rett til å beskytte våre kjerneområder, og vi har også en berettiget partsinteresse i den offentlige forvaltnings behandling av denne saken. Den har våre forbund allerede benyttet seg av, og det vil de fortsette å gjøre.

Jeg vil også avslutningsvis kommentere enkelte påstander som er direkte feil. Nemlig det som gjentas til det kjedsommelige, at via ferrataen er etablert langt unna andre klatreruter, mens den i virkeligheten ligger i mellom og tett opptil flere andre ruter, for øvrig også en isrute, som er klatret. Noe som tydelig fremgår av bildene i denne artikkelen. Jeg forstår det også slik at den nye ruten Eira ligger relativt nær. De nyeste tilskuddene til klatringen på Andersnatten ligger altså akkurat her, både for sommer- og vinterklatring. 

Det påstås også at den lille klatringen i denne delen av veggen er bare mulig for eksperter og såkalte profesjonelle klatrere. Faktum er at ingen av rutene i veggen er enklere enn grad 6, med en rute gradert 6 minus. De fleste rutene er gradert mellom fra 6 minus til 7, i begge sider av veggen. Noe som er langt fra ekspertnivå, eller det man kan karakterisere som profesjonelt nivå, selv om jeg er litt usikker på hva man legger i det, som beskrives i Sigdal aktivs oppdaterte søknad til kommunen.

Knut Elde Johansen (45)

  • Bosatt i Drammen, jobber som senior security manager hos Storebrand
  • Har klatret cirka 15 år, både sport, buldring, trad, multipitch, isklatring og litt teknisk klatring
  • Har klatraet blant annet Juvsøyla på Rjukan, West face på El Capitan, Sydpilaren på Mongejura, Vestpilaren på presten. Har også gått mange ruter i Nissedal, og på Andersnatten er Den hvite stripa favoritten, men har også klatret Andersnatten 2000, Den svarte stripa og noen kortere ruter til venstre i veggen
knut-elde-johansen