KOMMENTAR: Styreformannen i Sigdal Aktiv, Sondre Nygård i reklamebyrået NYG, lar seg i følge intervju i NORSK KLATRING (norsk-klatring.no) den 15. januar d. å. ikke hindre av"fylkets lunkne holdning" til selskapets via ferrata-planer

"Verken i Sigdal Aktiv eller hos grunneierne er det aldri noe tema å gi seg. Dette er folk som har et genuint engasjement og sterk dugnadsånd for å skape noe i Sigdal".  

Annonse

På norsk er 'dugnad' et honnørord og 'genuint engasjement' hederlig omtale. Når via ferrata-prosjektet på Andersnatten (733 m) møter slik spontan dugnad-drevet motstand blant folk med genuint engasjement for ferdsel i stupene, skyldes det diametralt forskjellig holdning til ett av den frie naturens underverk. I fjellklatrertradisjonen som har sine røtter i europeisk kulturliv på midten av 1800-tallet, handler det om fjellets attraksjonsverdi – den frie naturens egenverdi. Selskapet Sigdal Aktiv betrakter den monumentale fjellformasjonen, der den stiger frem av et hav av skog som en "ressurs" (av latin, bokstavelig oversatt: ting-kilde) "for å skape noe i Sigdal" (jf. sitat Nygård). 

Et genuint engasjement for å skape noe i Sigdal – i tidligere meningsytringer fra prosjekteieren definert som lønnsomt for drivere og kommunen og som opphav til arbeidsplasser og stimulering til tilflytting – handler rett og slett om å ta Andersnatten i bruk som pengemaskin. Harmen over dette initiativet skyldes imidlertid ikke alene tapet som vi brattlandskunstnerne vil lide med realiseringen av planene, men styrkes av de bevis for inkompetanse som event-selskapet avslører med urealistiske kalkyler for samfunnsnytten.

Hittil har vi ikke sett noen konsekvensutredning. Det foreligger heller ikke noen kvalitetssikret kalkyle for den bedriftsøkonomiske lønnsomheten. Tilliten til Sigdal Aktiv som seriøst selskap svekkes ellers sterkt av at det er gjennomført fjellrensk og tilrettelegging av betydelig omfang – fakturert verdi kr. 840.000 – uten søknad etter Plan- og bygningsloven. Styrelederen som driver sitt eget reklamebyrå, NYG, presenterer forøvrig sin faglige styrke som "lidenskap innen strategisk design, merkevarebygging, innhold og digitale løsninger" (jf. byråets nettsider).

Sigdal Aktiv signaliserer sine sviktende forutsetninger som kompetent aktør i turistnæringen med etableringsåret 2019 og valget av det trendy navnet. Her har vi med en nykommer å gjøre i en bransje med tradisjoner som interessant nok sammenfaller med fjellklatringens opphav. Mye takket være begavede, norske landskaps- og folkelivsmalere –   J. C. Dahl og kolleger –  som slo gjennom på Kontinentet i tiden fra 1820- til 1850-årene, oppdaget det europeiske borgerskapet attraksjonsverdiene til fjellandet med fjordene: Norge. Den dag i dag står noen av de staselige, hvitmalte "turisthotellene" på Vestlandet som minnesmerker over vår fremragende vertskapskultur, vel tilpasset tidsånden. Tourist var den betegnelsen som ble brukt om medlemmer av borgerskapet som oppsøkte det storslagne landskapet i Alpene og 'de edle ville' (jf. filosofen J. J. Rousseau) som bodde der. For mange av dem som beriket seg på industrialiseringens naturødende virkninger, utviklet fjellferdene seg til tidens dannelsesreiser som alternativ til de urbane reisemålene Athen og Roma.

Men katastrofer som to verdenskriger og økonomiske krisetider i 1930-årene førte til nedgangstider for vår en gang så blomstrende turistnæring. Under gjenreisningen etter 2. verdenskrig satte derfor våre folkevalgte sin lit til andre bransjer i arbeidslivet som bød på umiddelbart mer lønnsomme virksomheter. De skjønte betydningen av forskning og høgere utdanning i Modernitetens virkelighet og la til rette for at vi lenge har hatt sakkyndige på internasjonalt nivå både innen biologi- og teknologibaserte næringer. Våre politikeres  prioriteringer førte til at turistnæringen har måttet greie seg uten stimulering av disse grunnleggende forutsetningene for å opparbeide den kyndighet og det gode omdømmet som skal til for å hevde seg som en seriøs aktør innen "naturbasert turisme" – i dag en global vekstnæring. 

I den gitte situasjonen valgte bransjen å kopiere en gjengs og lettvinn forretningsidé: 'Pengemaskiner'. Man henter langreiste ideer og lager dårlige – og gitt kostnadsnivået i Norge – dyre kopier. Et ferskt eksempel på slik "innovasjon" som degraderer norsk høgfjellsnatur,  er den italienske importvaren via ferrata. 

I 2017 kom det endelig en stortingsmelding om turistnæring (Meld. St. 19 (2016 – 2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig), der våre politikere tok et tak for å ruste bransjen til å kunne hevde seg på et profesjonelt nivå i en internasjonal vekstnæring. Meldingens tittel gjør det klart at det ikke er masseturisme og ’pengemaskiner’ som er våre politikeres satsing i fremtiden. Bente Bratland Holm, reiselivsdirektør i Innovasjon Norge (Næringsdepartementets utøvende organ), introduserte i tråd med den nye politikken institusjonens nye handlingsplan slik: ”… målet i seg selv ikke er mengden turister, men de som er villig til å betale godt for opplevelsene.” Hun fortsatte med å slå fast at ”… vi må våge ta valgene som skal styrke norsk reiseliv i konkurransen om internasjonale gjester på en måte som ivaretar norsk natur, folk og kultur på best mulig måte” (forfatterens uthevelse).

Det var gledelig for oss som representerer den norske friluftslivstradisjonen, å oppdage at regjeringens prioritering i stortingsmeldingen om turistnæringen ikke var på kollisjonskurs med et friluftsliv i harmoni med naturen (jf. Meld. St. 18 (2015–2016 om vår folkekjære fritidssyssel). Det er nå på høy tid at spurvene fra Sigdal i turistnæringens tranedans føyer seg etter vår regjerings politikk for friluftsliv og turistnæring, respekterer lover og forskrifter og handler til lokalsamfunnets beste og ikke setter kommunens kultur- og naturarv over styr med skjønnmaling fra reklamebransjen.

Om ikke lokalpolitikerne skjønner alvoret etter en "lunken holdning" hos Statsforvalteren og Fylkeskommunen i Viken, og avvisning fra 15 – femten – naturvern- og friluftslivsorganisasjoner i anledning søknad om dispensasjon fra LNF-statusen i kommuneplanen for Andersnatten, så kommer prosjekteieren til å spille på bortebane, når saken går til omkamp på Statsforvalter- og departementsnivå.