Kriger mot via ferrata

– Marius visste at jeg hadde brukt de siste 53 år siden jeg begynte et nytt og bedre liv med Norges Høgfjellsskole til forsvar av fjellnaturen mot kraftutbygging og andre former for vandalisme, sier Faarlund. 

Sammen med flere andre klatrere jobber de målrettet ikke bare for å stoppe via ferrataen på Andersnatten, men også for å heve terskel og kostnad for den type installasjoner overalt.

– Vi startet med naturvernsbiten og miljødepartementet, og nå er vi i gang med kommunaldepartementet, siden det gjelder bygg og anlegg. Hele tiden kommer det inn informasjon fra alle mulige hold rundt prosessen i Eggedal. Klatreverdenen er ikke helt som mange trodde, altså at vi bare er bomser uten skikkelig jobb og utdanning. Men vi er geologer, jurister, byråkrater, ingeniører og mørkemenn, og nå er en hel hær av kunnskapsrike fagfolk på mange felt i gang med å snu enhver stein i denne saken. Vi skal samle inn mest mulig informasjon og finne ut hva er det som skjer. Vi har et par ordentlige mørkemenn av noen byråkrater som saumfarer alt av offentlige dokumenter i saken, sier Morstad videre.

Arbeidsgruppen har som mål å informere «de fem store», altså Den norske turistforening, Norges klatreforbund, Norsk tindeklub, Nortind og Norges naturvernforbund om arbeidet. 

– Hvordan blir dere møtt av politikere og byråkrater?

– Med stor interesse, og noen ganger forbauselse over hva som foregår. Vi lærer at man må være mer i forkant i sånne situasjoner, slik at man hadde kunnet verne et sted som Andersnatten. Det er flere områder nå som kan bli utsatt for denne typen utbyggere, og da må man være i forkant neste gang.

– Forstår byråkratene og politikerne forskjellen på via ferrata og klatring?

– Ja, det er bare å vise dem størrelsen på inngrepet og forskjellen på installasjonene. Det er jo snakk om store inngrep med kilometervis med metall og planker.

• LES OGSÅ: Ønsker mer og bedre dialog om Andsersnatten

Faarlund poengterer at fjellklatrere er en minoritet og at mange i ulike lokalsamfunn ikke forstår hvorfor fjellklatrere vil verne områder som Andersnatten: 

– Fjellklatrere blir derfor en sær minoritet med sin hengivenhet for ferdsel i stup – livsfarlig og unyttig som det jo er. Felles for alt forsvar for fri natur er naturens egenverdi slik den åpner for affeksjonsverdi, naturopplevelse, mestringsglede, og mulighet for personlig og nasjonal identitetsdanning. Når vi ikke kan regne med å finne forståelse i et bygdesamfunn for sære fritidssysler, må vi satse på referanse til kulturtradisjoner og skrevne og uskrevne lover, dertil gå etter i sømmene at inngriperne har alle pålagte, offentlige godkjenninger kommunalt og nasjonalt, sier Faarlund.  

– Hvor realistisk er det at dere får stoppa via ferrataen på Andersnatten?

– Jeg tenker ikke sånn. Dette er første fase. Neste fase er når de begynner å bygge til våren, da må vi gå ut og informere og jobbe med det. Den tredje fasen er utholdenhetsfasen, som starter når via ferrataen er bygd. Da skal vi slippe ungdommen løs med deres evner på sosiale medier og bare drepe renommeet. Det vil gå av seg selv fordi vi har lagt grunnlaget, og de yngre generasjonen vil ta mer og mer over, sier Marius Morstad.

Nils Faarlund sier videre at det er fort gjort å være for sent ute, og trekker paralleller til Mardøla-aksjonen for 50 år siden: 

–  En av mine gamle taukamerater, filosofiprofessoren Arne Næss, fortalte at landsfader Einar Gerhardsen hadde kommentert tapet av Mardalsfossen i Eikesdalen med: "Dere var for sent ute!" Når lovlige vedtak er gjort på korrekt måte, har utbyggerne et overtak. Hvor vrient det da er for oss, den frie naturens sanne venner, blir vi daglig minnet om der NVE har gitt konsesjon til vindkraftanlegg, sier Faarlund.

Marius Morstad er veldig begeistret over den nye ruta som ble førstebesteget i høst i samme område som via ferrataen. Morstad mener det bidrar til å synliggjøre for neste generasjon klatrere hva de er i ferd med å miste.

– Saken er større enn bare Andersnatten. Poenget er at det er for lett å bygge ned norsk natur. Vi vil ha på plass en godkjenningsordning for via ferrata, som hever terskelen for å bygge sånt. Det er skremmende at offentlige midler bevilges til noe som er uregulert og uten sporbarhet. De som bygger anleggene godkjenner og kontrollerer dem også. Dette vil bli en merkesak for framtiden som viser hvor lett det er for kommunene å bygge ned fri natur. Via ferrata på Andersnatten vil stå igjen som et nasjonalt symbol på hvordan man ikke skal gjøre det, poengterer Morstad.  

– Hva er neste steg nå?

– Dialog om plan- og bygningsloven med kommunaldepartementet, og det som har med ansvarliggjøring av via ferrata og gjøre. I det øyeblikket det settes krav av samme type man har i klatring på sporbarhet og kvalitet vil mange av via ferrataene i Norge trenge opprusting, og dermed øker kostnadene. I dag er det veldig billig å bygge via ferrata siden det ikke er noe godkjenningsinstans, og det vil vi gjøre noe med. Rett og slett heve terskelen for å bygge slike jernstiger og at man gjør et mye grundigere arbeid på forhånd, sier Morstad.

Han forteller at selv om de opplever at fri natur ikke verdsettes i kommunene, er tonen en annen høyere i det politiske systemet. Og det er ikke så lett for politikerne å sette seg på bakbeina når selveste Nils Faarlund tropper opp på kontorene i hovedstaden. 

– Nils kommer med toget til Oslo, og spaserer fra Østbanen med gåstaver, for han har så vondt i beina. Så tropper han opp hos byråkratene og politikerne med topplue og nikkers, og kjører på. Nils Faarlund er som Gandalv i Ringenes herre; han er beinhard og tar kommandoen over både byråkrater og politikere. Han har jo drevet miljøvern siden tidenes morgen, og er ikke lett å skubbe på når det gjelder sånt, sier Morstad. 

– Hvordan verdsetter politikerne urørt natur?

–  Lokalt taper alltid naturen mot en eller annen hytteutbygger eller noe sånt. Men på departementsnivå er det ikke sånn, mange av politikerne vi møter vil ikke bygge ned norsk natur. Og det gjelder alle partier. Det vil være vanskelig for en politiker på høyt nivå å si offentlig at det er viktigere med via ferrata i Eggedal enn å bevare symboleffekten Andersnatten har. 

– Har dere vært i kontakt med forvaltningen lokalt?

– Vi hadde møte med Sigdal aktiv. Det var hyggelig, men uten rom for forhandlinger, siden alt er bestemt, selv om vi klatrere aldri ble tatt med i prosessen. Mange klatrere har visst om dette her, men hvorfor har de ikke sagt fra slik at vi kunne gått inn med en konstruktiv dialog tidligere og hjulpet Sigdal aktiv med noe bedre? Det store taperen her blir Sigdal aktiv og Sigdal kommune, for dette prosjektet er dømt til å tape, sier Marius Morstad.