– Klatremiljøet er i sjokk. Hvorfor har ingen sagt fra? Det har vært en prosess i det skjulte, men den kan fortsatt stoppes. Nå må vi kjempe for at de neste generasjonene får oppleve Andersnatten slik vi fikk. Både vi som klatrer og alle andre.
Det sier Marius Morstad, som har førstebesteget en rekke ruter i den svært kjente sørøstveggen på Andersnatten.
– Presset på i det skjulte
Han mener arbeidet med via ferrataen i Eggedal har foregått i det skjulte, med overlegg for at klatrerne ikke skal få muligheten til å protestere.
– Utbyggerne har store økonomiske interesser i dette, og både Norges Klatreforbund og Kolsås klatreklubb har kjent til planene. Men ingen har sagt fra. Hvorfor ikke? Norges boltefond har holdt planene skjult, og presset på i det skjulte for å få gjennomført prosjektet som de tjener store penger på, sier Morstad.
Se svar fra NKF, KKK og Norges boltefond lenger ned i artikkelen!
FORTVILT: Marius Morstad har klatret svært mye på Andersnatten og har flere førstebestigninger der. Han reagerer knallhardt på planene om via ferrata opp den legendariske fjellveggen i Eggedal. Arkivfoto.
Viktig for framtiden
Morstad frykter at den planlagte jernstigen i Andersnattens sørøstvegg kan åpne for flere via ferrataer på andre, viktige klatrefjell.
– Se for deg via ferrata på Mysosten på Stetind for eksempel. Eller på Søre Dyrhaugstind fra Bandet. Jeg frykter at via ferrata på Andersnatten kan føre til økt aksept for tilsvarende installasjoner på slike steder, noe som ville vært helt forferdelig. Kampen mot via ferrata på Andersnatten er avgjørende for å hindre lignende installasjoner i andre fjell i framtiden, sier Morstad.
OMSTRIDTE PLANER: Via ferrataen skal følge den røde streken til høyre. Foto: Sigdal Aktiv
– Fjern alle boltene!
Han er for øvrig temmelig kompromissløs i sin kritikk av tilretteleggingen på fjellet, og argumenterer for at alle boltene på Andersnatten bør fjernes – ikke bare via ferrataen.
Morstad mener borebolter forringer klatreopplevelsen, og at det ikke er meningen at hvem som helst skal kunne ferdes i stupene.
– Andersnatten er tett knytta til grensesprenging i den norske klatrehistorien, og mange av de vanskeligste og mest banebrytende rutene i Norge ble gått her. Alle de norske klatreheltene har satt sitt merke på Andersnatten. Men i senere tid har sportsklatring blitt snikinnført. Med borebolter blir utfordringen borte, fordi klatring først og fremst handler om å overvinne emosjonelle utfordringer.
– Men du har jo selv satt borebolter på Andersnatten?
– Det stemmer, og vår unnskyldning den gangen var at vi gikk inn i det ukjente, og boret få bolter på led. Å bore ei helbolta rute to meter unna ei tradrute, som nye Eira, er noe helt annet, det bidrar ikke til noe.
DEN HVITE STRIPA: Andersnattens mest populære rute ble førstebesteget i 1982 av Morstad og Høibakk. Arkivfoto: Dag Hagen
Høibakk mener de lokale bør bestemme
Morstad førstebesteg Andersnattens mest populære rute, Den hvite stripa, sammen med Ralph Høibakk i 1982. Høibakk er ikke like skeptisk til via ferrataen som klatrekameraten.
– Jeg har selv gått flere via ferrata´er i Dolomittene sammen med min tidligere kone, og vi satte begge stor pris på turene. Jeg har forståelse for at bygdene prøver å skape virksomheter som gir arbeid og inntekter. For meg handler det først og fremst om hva folk lokalt vil. Selvfølgelig synes jeg det er hyggelig at de ikke legger veien rett ved siden av Hvite Stripa, men igjen, jeg synes at jeg står i andre rekke med hensyn til påvirkning, sier Høibakk.
Boltene på klatrerutene på Andersnatten er ikke plassert med grunneiernes velsignelse, men de har godkjent planene om via ferrata.
NKF tar selvkritikk
Kolsås klatreklubb (KKK) og Norges klatreforbund (NKF) fikk kjennskap til planene om via ferrata på Andersnatten allerede i mai, men likevel kom saken som lyn fra klar himmel i høst. På flere diskusjonsforum på internett er frustrasjonen stor, og Morstad beskriver miljøet som sjokkert.
President i Norges klatreforbund, Stein Tronstad, innrømmer at forbundet kunne tatt en mer aktiv rolle.
– Det har vært litt surr i denne saken, og ga tidlig beskjed til Kolsås klatreklubb at de skulle kontakte oss hvis de trengte bistand. Samtidig er det kun i spesielle tilfeller at vi går inn i slike prosesser, for det er klubbene som må kontakte tiltakshaver, sier Tronstad.
– Er Andersnatten definert som et slikt spesielt tilfelle?
– Ja, utvilsomt. Derfor skal vi ta lærdom av denne saken og være tidligere ute neste gang.
LOVER Å LÆRE: Stein Tronstad i Norges klatreforbund sier det har vært mye surr i saken om via ferrata på Andersnatten. Arkivfoto: Dag Hagen
– Lite klatrere kan gjøre
Tiltakshaver Sigdal Aktiv gjennomførte et møte med utbygger Norges boltefond og Kolsås klatreklubb i august. Ifølge Tronstad var ikke NKF invitert i dette møtet.
– Det hevdes at vi ble invitert, men den invitasjonen har vi ikke sett noe til. Jeg understreker at det er verken Kolsås Klatreklubb (KKK) eller Sigdal aktiv som hevder vi ble invitert, sier han.
Jakob Normann i KKK sier de fikk kjennskap til via ferrata-planene fra noen som klatret på Andersnatten i vår.
– Vi to en prat med Runar Carlsen i boltefondet i mai, og etter litt purring fikk vi til møtet med partene i august. Der fikk vi forståelse for at prosjektet var forankret hos både grunneiere og kommune med politiske vedtak. Da er det nok lite vi klatrere kan gjøre for å hindre via ferrataen, sier Normann.
Avviser kritikken
Runar Carlsen i boltefondet avviser at de har holdt noe skjult. Han mener også at prosjektet på Andersnatten ikke har stor, økonomisk betydning for fondet.
– Sigdal aktiv har grunna på dette i lang tid. Da vi fikk anbudet hadde de alle formaliteter i orden, inkludert politisk behandling. Vi er det eneste norske firmaet som kan gjøre denne jobben, og jeg tror klatrerne skal være glade det er vi og ikke et utenlandsk firma uten kjennskap til Andersnattens historie og betydning, sier Carlsen.
Han mener klatreforbundet må ta skylden for at mange klatrere ikke har fått med seg planene.
– De som skriker på Facebook må håndtere dette annerledes, og delta i møtene og den offentlige debatten. Vi kan jo ikke forvente at Sigdal aktiv skal vite hvilke enkeltpersoner de må kontakte. De sendte nabovarsel til klatreforbundet, og noe annet kan man ikke forvente. De som er så misfornøyde har en paraplyorganisasjon med litt for lite tak i, sier Carlsen.
– Hva er den økonomiske betydningen for dere?
– Ikke avgjørende, og omtrent på størrelse med flere andre prosjekter vi har gående. Det endelige budsjettet er ikke spikra ennå, så det kan jeg ikke si noe om, men det vil vi offentliggjøre når det er klart. Det dreier seg om rundt 250 arbeidsdøgn totalt.
Fjellsikringsarbeidet der via ferrataen skal gå er nylig avsluttet. Arbeidet med installasjonene skal etter planen starte til våren.
