Sol Giadorou hjelper klatrere med psyken. Foto: Jack Porter
Lesetid: 7 minutter
– Helt siden jeg begynte psykologiutdanningen har jeg relatert kunnskapen til klatring. Så drømmen om å kunne hjelpe klatrere har vært der hele tiden. At jeg nå kan leve av det er et resultat av at sporten er blitt så stor at det er nok folk som er villig til å betale for psykologhjelp for å få mer glede av aktiviteten sin. Det er liksom ikke bare pengelense «dirtbags» og hippier som holder på lenger, sier Sol Giadorou spøkefullt.
Den argentinske idrettspsykologen holder til i den vesle spanske landsbyen Cornudella, ti minutters kjøretur fra den kjente klatredestinasjonen Siurana og med kort reise til en rekke andre crag som frekventeres av norske klatrere, som Arboli, Margalef og La Mussara.
Her har hun de siste fire årene livnært seg som psykolog for klatrere fra hele verden. Konsultasjonene foregår både på spansk og engelsk.
– Hvorfor oppsøker klatrere psykolog? Er det for å ikke psyke ut når de leder ruter?
– Frykten for førstemannsfall er en av mange årsaker til at folk ønsker hjelp fra meg. Men det mest typiske er at de kjenner på en eller annen form for frustrasjon i forbindelse med klatringen. For noen handler det om at de føler at de skulle ha klatret bedre enn de gjør, med tanke på hvor mye de trener. Andre er så redde for førstemannsfall at det ødelegger for gleden med å klatre. Eller det kan handle om frykt for å mislykkes foran andre, sier Giadorou, som jevnlig legger ut tips på Instagram.
Den argentinske psykologen er selv en ivrig sportsklatrer og bor midt i smørøyet for denne aktiviteten i Catalonia. Foto: Natalia Campillo
Negative følelser
36-åringen forklarer at frustrasjon er en energi som kan snus til noe konstruktivt i arbeidet med å nå sportslige mål. Men hvis frustrasjonen blir kronisk og klatringen bare knyttes til negative følelser må det jobbes med.
– De vil jo gjerne finne tilbake til den gleden de innerst inne vet at klatringen gir dem.
For en stor del av utøverne som oppsøker Giadorou handler det om å bli så gode klatrere som mulig. De opplever at det ikke er mangel på fingerstyrke eller utholdenhet som hindrer dem i å nå målene sine.
– Flere er profesjonelle klatrere eller de klatrer på svært høyt nivå og investerer all sin fritid i klatring. De ønsker å jobbe med forskjellige psykologiske aspekter for å få bedre resultater, for eksempel fokus, memorering, indre dialog, eller evnen til å senke eller øke aktiveringsnivået ut fra behov når de klatrer.
– Å takle farlige situasjoner handler mye om hva du gjør før episoden oppstår, sier militærpsykolog og klatrer Andreas Espetvedt Nordstrand.
Blir for nervøse
Aktiveringsnivået er et begrep som beskriver en kombinasjon av din fysiologiske tilstand, hjertefrekvens og muskelspenning, samt mentale endringer som oppmerksomhet og fokus.
– I noen situasjoner kan det være ønskelig at kroppen har et høyt aktiveringsnivå. At du som klatrer føler på en viss spenning, eller at du er klar til å ta i alt du makter. Andre ganger kan aktiveringsnivået bli så høyt at det påvirker prestasjonen negativt.
– Hvordan da?
– Se for deg at du har klatret 20 meter opp i en rute som du vil gå onsight. Det er ti meter igjen og du har funnet en slags hvil, og føler deg nervøs, spent. Kanskje sier du til deg selv at du er alt for sliten, at takene over deg ser alt for små ut og at du har en ekkel run-out foran deg. Mitt tips er å ikke bruke hvilen til å se opp på resten av ruta.
– Hvorfor ikke?
– Fordi det du føler inni deg påvirker hvordan du tolker det du ser. Nervøsiteten eller frykten får deg til å oppfatte takene som mindre enn de er, og avstanden mellom boltene som større enn den er. Så i stedet for å se opp på resten av ruta, bør du utnytte hvilen til å se på utsikten, prøve å puste dypt og rolig, rette deg opp i ryggen og gjenskape følelsen av kontroll. Når du er der, kan du gå tilbake til å finne ut hvordan du skal løse de neste flyttene. Det som er viktig er å ta slike grep preventivt, altså ikke vente til aktiveringsnivået blir for høyt.
Kan du tenke deg opp en rute? Innstilling har mer å si enn mange tror, og innen toppidrett er visualisering en viktig teknikk for å oppnå de beste resultater.
Den abstrakte motivasjonen
Det dukker gjerne opp flere tema underveis når hun jobber med klatrere.
– Et eksempel kan være hvordan klatrerne opplever konsepter som motivasjon. For noen handler motivasjon om å være «gira» på en bestemt dag. Dette er den synlige motivasjonen som manifesterer seg i smil, rett rygg og en «tent» kropp. Men det finnes også en mer langsiktig og abstrakt motivasjon der du kanskje ikke er helt på hugget den dagen, men du gjennomfører treningsøkten likevel fordi du har viljestyrken til det. Dette er en evne som kan trenes opp og idrettspsykologien har verktøy for dette.
Giadorou jobber vanligvis på ukedagene med online-konsultasjoner og holder kurs, for eksempel i frykthåndtering, på klippene i nærområdet i helgene.
– Fredagene pleier jeg å holde ledige sånn at jeg har dem i bakhånd når noen kontakter meg. Folk vil gjerne slippe å vente på å komme i gang når de først har tatt steget å kontakte en psykolog. Det er som når du kontakter en fysioterapeut og får time om to måneder. Det er jo nå du har vondt.
Klatrepsykologen sammen med andre klatreguider i Spania. På armen har hun datteren Oma. Foto: Pau Alonso
Har graderingssystemet vårt indirekte en skyld i at gamle klassikere får flere bolter og endrer karakter?
Psykolog uten pasienter
– Er etterspørselen etter dine tjenester høy nok til at du kan leve av dette?
– Nå er den det. Jeg betaler både huslånet og regningene mine kun basert på henvendelser fra klatrere, sier Giadorou, som likevel ikke legger skjul på at hun tar seg i å savne å behandle folk som faktisk er psykisk syke.
– Etter fire år som klatrepsykolog, merker jeg at jeg har litt lyst til å jobbe klinisk med pasienter som sliter med lidelser som angst, fobi, stress og depresjon. Jeg kunne tenke meg å fordype meg i disse temaene igjen, også fordi jeg er en person som liker å fornye meg og tilegne meg fersk kunnskap.
– Ja, det det blir vel feil å kalle kundegruppen din «pasienter»?
– Enig. Jeg kaller dem utøvere. De er jo heller ikke passive mottakere av terapi, men personer som selv må ta grep for å bedre en situasjon de ikke er fornøyd med. Så i stedet for å kalle det behandling, bruker jeg ordet prosess. Jeg hjelper til med å forstå hva som skjer på et psykologisk plan, og tilbyr spesifikke oppgaver som de må jobbe aktivt med, forklarer Giadorou.
Argentineren holder også kurs for klatreinstruktører, som ønsker å øke sin kompetanse i idrettspsykologi. Nylig ble hun dessuten kontaktet for å undervise i psykologiemnet på det høyeste nivået innen trenerutdanning i Spania i Valencia.
Sol Giadorou i støtet . Foto: Natalia Campillo
Fra elvepadler til klatrer
– Hva kom til deg først, klatringen eller psykologien?
– Det er litt snodig egentlig for det jeg hadde drevet med hele livet var elvepadling, der jeg holdt et temmelig høyt nivå. Som 20-åring fant jeg ut at jeg studere psykologi slik moren min og de fleste andre i familien min hadde gjort. Ettersom jeg ville være i nærheten av gode padleelver, valgte jeg å studere i Mendoza ved Andesfjellene, sier 36-åringen.
Sommeren før Giadorou begynte å studere ble hun kjent med en isklatrer. Selv var hun vant til å padle ned fosser og ble skikkelig imponert av at det også gikk an å klatre opp. Kort tid etter meldte hun seg inn i Club Andino de Mendoza («Andino» viser til Andesfjellene på samme måte som «alpin» viser til Alpene) og tok utdannelse som tindevegleder.
– Ta! Du står ved bolten, er litt pumpa, men mest redd. Du vil aller helst gripe etter slynga – aller minst catche til iland-taket ...
Etter studietiden jobbet hun som guide i høysesongen på Aconcagua, og som klinisk psykolog resten av året. I denne perioden var hun også på flere ekspedisjoner i Patagonia. Blant annet har hun besteget de legendariske toppene Fitz Roy og Cerro Torre, førstnevnte to ganger.
I 2018 kom hun til Europa der hun først tok et par år i Frankrike. Her fortsatte hun sitt klatrende nomadeliv, mens hun hadde onlinekonsultasjoner med pasienter hjemme i Argentina. Klatrepsykologkarrieren skjøt fart da hun fikk seg fast bopel i Spania i 2020.
Siden da har hun hjulpet klatrere fra så forskjellige land som Sør-Afrika, Nederland og Island med deres mentale klatreutfordringer.
– Hittil har ingen nordmenn kontaktet meg, men det hadde vært veldig hyggelig, smiler argentineren.
Vi samler kreftene på Fri Flyt
I løpet av året legges norsk-klatring.no ned. Vi flytter standplass til friflyt.no, med fullt fokus på bratt friluftsliv. Det meste av tester og reportasjer flyttes til friflyt.no/klatring. Bli med videre!
