Cragget
Aldri topptaue med tauet tredd rett gjennom ankeret
Et clip-in anker er lagd for å kunne snu på, men ikke topptaue rett inn i. Det er mange eksempler på clip-in-anker som er helt nedslitt fordi mange topptauer rett inn i det. Det er samme praksis dersom det er ringer i ankeret og ikke clip-in.
Dersom du velger å topptaue så bruk en skrukarabiner og en ekspresslynge, og så kan du klippe inn taue i clip-in-ankeret og renske ruta når du er ferdig med å topptaue.
Les også om hvordan du snur på toppen dersom det ikke er clip-in-anker.
Definisjon av lukket prosjekt og åpent prosjekt
Et prosjekt er en rute i en klatrefører som ikke er gått enda. For øvrog, det trenger ikke å stå oppført som et prosjekt i en klatrefører, men du kan se med det blotte øyet at det er et prosjekt dersom:
Dersom et prosjekt er lukket er det den personen som har (mest sannsynlig) pussa og bolta ruta som har enerett til å prosjektere ruta. Dersom et prosjekt er lukket vil det mest sannsynlig henge en børste eller en tapebit i første bolt. Det er god praksis å respektere dette.
Dersom et prosjekt er åpent vil dette av og til stå i klatreføreren, eller at ryktet går om at den og den ruta er et åpent prosjekt. Da kan alle prøve å gå prosjektet.
Et annet aspekt ved prosjektering (som også kalles for red-pointing) er at du kan komme over en klatrerute der det henger slynger. Det vil indikere at en annen klatrer prosjekterer på ruta, og ikke gidder å henge opp slyngene hver gang vedkommende kommer tilbake på prosjektet.
Det er ikke ekvivalent med at klatreren har bare glemt igjen slyngene sine og du kan stjele dem.
Glemt utstyr på cragget
Hvis man er så uheldig at man glemmer utstyr på cragget, som for eksempel et par klatresko, så må den som finner det la det ligge der. Hvis du også finner naturlige sikringsmidler i riss, er det også god praksis å la dem ligge der du fant det eller legge de i bunnen av klippen.
Det er kanskje velment at man tar med de glemte klatreskoa på et nærliggende klatresenter for å «redde» de, men det aller beste er å ta et bilde, legg det ut i en relevant FB-gruppe, og så er klatrer forhåpentligvis medlem av den FB-gruppen.
Passe på å ikke få klatrer i hodet
Mange klatreruter på et sportsklatrefelt er ofte nære hverandre. Hvis det er en annen klatrer som har begynt å klatre, og du ikke har begynt, så må du kunne vurdere om du kan få en klatrer i hodet dersom vedkommende faller på led. For eksempel hvis cruxet på ruta ved siden av er ved andre bolt, så burde du avvente situasjonen til klatrer har kommet seg kanskje til tredje eller fjerde bolt før du begynner å klatre. Dette er god praksis.
Generelt kan det være lurt å ikke klatre samtidig som klatrer på naboruta, nettopp grunnet problemet med at man vil unngå å få klatrer i hodet ved et potensielt fall.
Være raus og dele på rutene
Generelt må klatrere være rause mot hverandre, enten om du er nybegynner eller mer erfaren. Det er ønskelig at et klatremiljø skal være inkluderende for alle.
Det er viktig at man har en god dialog seg imellom på cragget med tanke på deling av ruter. For eksempel er det fint å ikke okkupere den mest populære ruta på cragget i flere timer, men dele den litt med andre.
Når man har hjemmekontor kan man også være fleksibel på når man klatrer, og med det vil man også muligens oppleve mindre trengsel.
Les også om fulle klatresentre og etikette innendørs (en artikkel som ble skrevet før korona).
Spilling av musikk
Dette punktet kan være under kategori fjellet også, men det er kanskje mest relevant på cragget.
Noen liker å spille musikk på cragget (eller på flere taulengder i fjellet), men her er det også viktig å ta hensyn. Det kan hende at andre taulag vil nyte stillhet og ro mens de klatrer, støter på prosjektet eller de fokuserer på å sette gode sikringer i fjellet. Hvis du skal spille av musikk bør du forhøre deg med de andre som er på cragget og spørre om det er ok.
Folk har også ulik musikksmak, så det er ikke gitt at akkurat den musikken du spiller av faller i god jord hos andre. Det letteste er bare å ikke spille musikk, og heller nyte å være ute på cragget og i fjellet.
Ta med søpla di hjem
Koronakrisen har gjort at mange kommer seg ut i naturen, og det er bra. For øvrig er det observert at det er mer søppel enn vanlig rundt omkring i marka; også på klatrefeltene. Det er god praksis å ta med søpla si hjem, enten om det er engangsgriller eller dopapir. Om du må gå på do i naturen anbefaler vi å lese denne artikkelen.
Dette punktet gjelder også for ferdsel i fjellet.
Har du hørt om noen snakke om joika i klatring? Vel, her får du en innføring i joikabegrepet.
Fjellet
Passering av taulag på flere taulengder
Av og til når du klatrer i fjellet så kan det hende du er raskere/treigere enn andre taulag. Her er dialog nøkkelen, og normal folkeskikk bør utøves. Det er god praksis å forstå at man selv er kanskje litt treigere enn andre, og lar dem passere på standplass eksempelvis. Det er ikke god praksis å krysse hverandres tau oppe i veggen, da det kan resultere i mye kluss og tausalat.
Hvis du skal passere et annet taulag så gjør det på neste standplass og spør pent og ikke braut deg fram.
Men er det mange nok folk på et populært fjell så må du uansett bare belage deg på å vente, eller sørge for å starte tidligere enn alle andre.
Naturlige sikringsmidler som sitter igjen i fjellet
Dersom du kommer over kamkiler eller kiler som sitter igjen i høyfjellet så er finner’n vinner’n. Det du må ta høyde for er at hvis det er rust på kilene så må du vurdere om kvaliteten er ok, og ta høyde for at slyngebåndet på kamkilene kanskje har sett litt vær og vind.
Det må poengteres, som under kategori cragget , at dersom du finner naturlige sikringsmidler på et crag så bør du si ifra om det i respektive FB-grupper. Men det er forskjell på om du finner en gammel kile på Hollywood på Kolsås enn Styggedalsryggen i Hurrungane om begrepet finner'n er vinner'n.
Finner du en gammel kile i fjellet, så kan du ta den med hjem. Du kommer sikkert til å sette igjen noe utstyr du og en gang. Fjellet gir, og fjellet tar.
Mange i kø på rappell
Hvis det er en solskinnsdag i juli, vil det etter all sannsynlighet være kø på fjell som Store Skagastølstind eller Stetind. Her er det ofte et dilemma med rappell og kødannelse. Hvis det er flere rappeller, så kan ditt taulag alliere seg med et annet taulag om rappell. Dere vil til sammen ha fire halvtau, og da kan førstemann som rappellerer ned til neste standplass ta med to halvtau, og med det har man neste rappell allerede klar.
Men dilemmaet for deg oppstår hvis du er så raus at du «låner» vekk rappellen din til flere andre taulag, og du må vente på å få tilbake tauene dine. Her må du vurdere situasjonen fortløpende.
Les også om køkultur i fjellet.
Rydde opp i gamle slynger og søppel
Dersom det ikke er et fast anker der du skal rappellere, så må du sette igjen gjerne en stump 7mm-tau og kanskje noen kiler som du rappellerer rett fra. Det vil etter all sannsynlighet være et etablert sted for rappell, og du vil da finne et lass med andre gamle slynger og tau som henger der. Da er det god praksis og ta med de gamle slyngene og kaste det, og så henge igjen din egen slynge.
Det må poengteres at du ALDRI må rappellere på gamle slynger du finner i fjellet, men sette igjen dine egne.
Hvis det er et etablert rappellfeste der (som for eksempel på Romsdalshorn) så bruk det istedenfor å legge igjen slynger. Men tommelfingerregelen er dersom du finner gamle slynger i fjellet, så rydd opp, sett igjen din egen så er du sikker på at ikke slynga ryker i alle fall.
Les mer om da Klatring testet et lass med gamle slynger for å se hvor mye de faktisk tålte.
Hvis det er noe mer du kommer på som bør være med i denne lista så send en mail til lisa@friflyt.no
