Den lille kompisfestivalen Stavadalen Isfestival bestod i år av 6-7 isglade gutter og jenter som møttes på hytta til Lars Rønnevig.
Det var meldt om stormen «Gyda» i været, men neida. Det ble vindstille og gode temperaturer på minussiden, og solgløtt både lørdag og søndag.
Det er Makalausfjellet i Stavadalen som er den umiddelbare attraksjonen. Her finner du de omlag 120 meter høye fossene "O`hoi" og "Makalu" som troner i dalen, og er per nå i god form, tross tidlig sesong!
«Makalu» (WI5) er nok noe brattere enn normalt, mens «Ohoi» holder sin glade bratte WI4-WI5, avhengig av side.
"OHOI": Her når du premium multipitch-foss, 60 meter gange fra bilen – unikt! Foto: Eirik Hæreid Marcussen
Vi (Fagernesbaserte, men Ål i Hallingdals-innfødte, Eirin Breie og jeg) valgte «Ohoi», og klatret to taulag side om side, noe det er god plass til flere dersom man planlegger riktig.
Her når du premium multipitch-foss, 60 meter gange fra bilen – unikt! Den venstre siden er brattest og gir en solid bratt WI4, som med et par grader brattere hadde blitt oppgradert til WI5, grunnet sin 30 meter vedvarende førstelengde.
Høyre side er noe snillere. Hele fossen har fyldig is hele veien, med null fare for isskruing i stein. Det var vanskelig å unngå noe dusjing, dessverre, men relativt milde temperaturer gjorde det greit. Gode økser, og enkle skrueplasseringer var det plenty av.
BLANKPOLERT: «Ohoi» er spesiell, der den renner ned et svaberg med rikelig med blankt og ulendt sva på begge sider av seg uten vegetasjon. Foto: Eirik Hæreid Marcussen
«Ohoi» er spesiell, der den renner ned et svaberg med rikelig med blankt og ulendt sva på begge sider av seg uten vegetasjon (som frister deg til både å vurdere drytooling eller mixvarianter eller å komme tilbake sommerstid og prøve å finne en vei opp med kileracket).
Det gjør også rappell uten abalakov vanskelig, og noen har derfor valgt å lage et anker etter 60 meter, som gir retur enkelt i to rappeller (tre fra toppen, anker fra midten).
Søndag: 15 minutter i retning Aurdal/Valdres finner du Kyrjukullen og Sauejukullen, begge lett synlige fra E16. Vi besøkte Kyrjukullen på om lag 150 meter – den bratteste og mest iøynefallende av de to.
TILGJENGELIGE: 15 minutter i retning Aurdal/Valdres finner du Kyrjukullen og Sauejukulen, begge lett synlige fra E16. Foto: Eirik Hæreid Marcussen
Parkering langs ny liten skogsvei med rundkjøring i enden og gode parkeringslommer gjør adkomst enkel også her. Lite snø ga oss anmarsj på 30 minutter, men regn 45-60 minutter hvis det er mer snø.
Anbefaler da truger eller rando, men du må regne med litt woodbash. Når du når Kyrjukulamfiet så skjønner du hvorfor du klatrer is. For et skue av et islandskap!
Fossen har mange veier opp – du kan følge små separate bekker her og der, bratte mixlinjer på venstrekant om du fantaserer noe frem, og til og med diederklatring, som alle tar deg opp til toppfossen: en bratt og bred søyle der du kan velge mellom WI4-klatring eller WI5.
Du får ikke særlig sol på denne siden av dalen, men du får til gjengjeld enda bedre is, og mindre våte forhold enn på «Ohoi» per nå takket være dette.
KYRKJUKULEN: Eirin Breie på Kyrkjukulen (WI4/5). Foto: Eirik Hæreid Marcussen
Med litt soloering opp de første frosne baugene av is klarte vi fossen greit på to 60 meters lengder av fantastisk og variert klatring.
En vanskeligere variant i toppen gir deg nok WI5- og er verdt en rappell eller topptaulengde til om du er gira på en lengre dag.
Selv om mange rappellerer fra toppen anbefaler vi å gå skogen mot høyre (når du ser mot fossen) ca. 60 meter og rappellere av trær herfra.
Gir noen spektakulære delvis fritthengende rappeller ned et overheng med fantastisk utsikt til søyla du nettopp har klatret.
