Is i Nord-Norge har fått klatrere fra hele verden til å pakke øks, jern og skruer, og krysse polarsirkelen.
Guidebokforfatter Christian Dramsdahl gir her en smakebit på et isklatreområde som egner seg for alt fra nybegynnere til profesjonelle utøvere.
Spansdalen (Lavangen) - Spansdalen er full av is om vinteren og har lange ruter som Henrika og Henrikas Dotter men også brattere ruter som Søylefossen. Korte anmarsjer og lite snø. Sesongen her er lang og man finner alltid noe av interesse i dalen.
Sørdalen (Bardu) - Sørdalen er dalen med de lengste og bratteste fossene i området. Den lengste ruta heter Skredbekken og er ca 700 meter lang der angivelig Ørjan Jensen og venner var først å bestige denne. En skikkelig manndomsprøve som er kjent for de fleste isklatrere som lukter på lengre ruter der graden ikke overstiger WI5. Lengre ut i dalen ligger Storstampen 2 som er ca 200 meter lang og består av to store frittstående fantastiske søyler som er gradert WI 5-6. Førstebestigningen var i 2007 med Marius Olsen, Anette Cecile Sæland og Åshild Thomassen. De øvrige store fossene ble besteget første gang av Ørjan Jensen mellom 1988 og 1990. Siden har flere klatret de samme rutene uvitende at flere av de er klatret før. Norske og utenlandske klatrere har i senere tid klatret brattere og vanskeligere ruter og det meste er beskrevet i føreren som kommer ut til jul.
Øvervatnet (Salangen) - Øvervatnet har et utmerket felt for nybegynnere, kort anmarsj over et vann, men vær sikker på at isen er trygg før du krysser den. Her er også bratte Flågbekken som er en hard rute rundt WI 5-6 avhengig av rutevalg og ca 3-4 taulengder. Her fins også miksruter der noen er boltet på men nye linjer venter på sine førstebestigere.
SPEKTAKULÆRT: Tanja Schmidt klatrer den nedre pillaren på Storstampen. Foto: Mathias Scherer
Alle tre stedene har områder der man kan topptaue enkle ruter og i tillegg har de ruter for de som virkelig har høyt nivå og som trenger en real utfordring. Det er en grunn til at mange dyktige klatrere fra utlandet kommer hit hvert år og som aldri skjønner hvorfor de kan klatre de flotte fossene alene og uten hull etter andre på isen.
Februar – mars er det aller beste selv om lokale ivrige klatrere begynner sesongen på det som er klart avhengig av forhold fra oktober men i april er det på høy tid å stanse. Mye av isen ligger vendt mot sol og smelter fort når sola står på mot slutten av vinteren.
Vær også sikker på at frittstående søyler er godt forankret slik at de ikke er fritthengende og bare venter på å ramle ned. Flere av rutene er lange og is som faller ned og treffer andre klatrere kan medføre store skader. Det er naturlig at is ramler ned når man klatrer på disse rutene så vurder å klatre en annen av de flotte rutene hvis du ser at det er andre klatrere over deg på den ruta dere skal klatre. Det anmodes at det ikke kastes søppel og at klatretauene benyttes ved bruk av Abalakov og ikke slynger som forsøpler. For parkering så vær oppmerksom at det ikke er mye parkeringsplasser og der det er privat så avtal parkering før du forlater bilen. For å opprettholde goodwill må ikke melkebiler, busser, brøyting og grunneiere hindres eller heftes med søppel.
KLASSIKER: Merrick Johnston Mordal nyter isen på Skredbekken. Her kan man velge søyla til venstre når den er trygg eller normalruta mot høyre. Foto: Christian Dramsdahl
Isklatring i nord
Spansdalen ligger en time fra flyplassen på Evenes, som ligger mellom Narvik og Harstad. Derfra er det en halvtimes kjøring til Sørdalen, og på denne strekningen ligger også Øvervatnet med Flågbekken. De nærmeste overnattingsstedene er Fjellkysten Gjestehus og Lapphaugen Turiststasjon på Tennevoll (Lavangen) og Gratangen Hotel. Det er ellers hoteller eller andre overnattingsbedrifter i Harstad, Narvik, Tjeldsund, Bogen og Bjerkvik, i tillegg til mange muligheter for privat leie (Air b’n’b).
INTERNASJONALT BESØK: Christian Dramsdahl (t.v.) og Philippe Batoux. Foto: Pascal Tournaire
Ny fører - Christian Dramsdahl har de siste vinterne jobbet intenst med å kartlegge muligheter for skiturer og isklatring med utgangspunkt i hjembyen Harstad. Isklatreføreren som kommer denne vinteren vil dekke områder fra Vesterålen til Abisko (Sverige).
Sørdalen - Skredbekken (WI5)
Skredbekken. Foto: Christian Dramsdahl
Fossen strekker seg fra ca. 400 moh. til ca. 900 moh. Noe kan tas løpende for å spare tid, og totalt er skredbekken ca. 700 klatremeter. Skredbekken kan deles inn i tre deler.
Den nederste starter med tre lange taulengder på moderat is/snø, deretter løpende opp gjennom siste del av snørenna som ender under den enorme isveggen. Det var her Børge Solbakk sammen med Øystein Cruikshank skled og holdt på å ramle ned under bestigningen i -95. Turen er godt beskrevet i boka «Høyt i Nord», som Tromsø klatreklubb gav ut i -97.
Med 70 meters tau er den bratte isveggen to taulengder, følg høyresiden og sett standplass på skrårampen under toppseksjonen.
Toppdelen er som et hav av is, der det er mange valgmuligheter. Rett opp står det utpå sesongen en stor flott søyle med is. Vær sikker på at det ikke er spenninger og fare for at den ramler ut når du klatrer den. Normalruta går til høyre og er lettere, men kan være vanskelig nok. Etter dette er det to bratte taulengder til toppen.
Spansdalen - Henrikafossen (WI 4)
Henrikafossen. Foto: Christian Dramsdahl
Henrikafossen er selve klassikeren i Spansdalen og er en favoritt blant isklatrere fra området og fra Sverige. Det er den lengste fossen i dalen, og med bratte partier betyr det at du må være flink og dedikert. Hvis man er rutinert og går noe løpende, klarer man seg med 4 standplasser med 70 meters tau. Første taulengden er en bratt isvegg på litt over 60 meter. Tidlig i sesongen kan det være mye orgelpiper her som gjør det litt mer utfordrende. Etter dette er det en del slakere partier til siste bratte del som er enklere på venstre side. Retur med rappell og abalakov, eller se egen returbeskrivelse. Første gang besteget av Øystein Cruikshank og Frank Dahle i 1991.
Spansdalen - Søylefossen (WI 5)
Søylefossen. Foto: Christian Dramsdahl
Til høyre for Henrikafossen er den bratteste fossen WI 5 i dalen som sent på sesongen har en flott søyle man kan klatre. Første taulengde er ca. 70 meter opp til innsteget på søyla. Sett standplass slik at du er godt beskyttet mot is som kommer ned for neste taulengde. Man kan enten klatre rett opp søyla når denne er solid og det ikke er fare for at den knekker. Den andre muligheten er å klatre opp bratt vegg på høyresiden og deretter følge skrårampen til topps. Retur via abalakov eller se egen returbeskrivelse.
Retur til fots.
Istedenfor mange rappeller ned i mørket og kulda kan retur til fots anbefales. Følg høyden mot høyre (vestover) og du finner merket sti ned. Bruk gjerne øverste hytta på Kollen som oppfang. Hold deretter høyresiden (vest) av Tverrelva ned til vei som går på sørsiden av dalen til parkert bil.
Øvervatnet - Flågbekken (WI 5/6)
Flågbekken. Phillipe Batoux leder og Christian Dramsdahl sikrer. Foto: Pascal Tournaire
Lengste og bratteste isrute i området, klassiker. Kort anmarsj og fantastisk klatring. Går undt hvis isen på vannet ikke er sikker. Klatrer man denne en gang får man pump, klatrer man denne ofte blir man sterk. Ca. 150 meter der man kan følge forskjellige linjer opp, her er en:
Taulengde 1: Følg opp på venstresiden av fossen, deretter på innsiden og standplass i vinduet ved søyla. WI 2-3, 20 m.
Taulengde 2: Klatre ut av vinduet og opp søyla, bratteste taulengde der det klatres til neste hull, WI 5/6, 50 m.
Taulengde 3: Traverser litt mot venstre å klatre opp det smaleste på fossen. Sett standplass i et tre på høyre siden på ei hylle, WI 5, 45 m.
Taulengde 4: Klatre opp siste del av fossen og sett standplass i et tre, WI 3, 30 m.
Retur: Enten gå ned på vestsiden eller rappell ned på to trær og så to V-thread.
Isklatring-kart
