I forrige uke ble det meldt at syv personer hadde omkommet på Mount Everest. Bare én dag etter denne nyheten meldte nyhetsbyrået AFP at tallet var oppjustert til ti dødsfall. Tirsdag 28. mai ble det bekreftet at antall døde har steget til 11.

Dødssonen

Flere av klatrerne som befant seg på fjellet i disse dagene har brukt sosiale medier til å fortelle om de enorme køene som oppstod ved traseen Hillary Step, da over 200 personer forsøkte å nå toppen i samme tidsrom. 

Disse køene, som dannes fordi samme sti og tau må benyttes av både grupper som går opp og de som er på vei ned, får mye av skylden for at så mange personer har omkommet. Lange ventetider i flaskehalsene har blitt fatale, selv for erfarne fjellklatrere. 

I området rundt toppen og Hillary Step er oksygennivået kun en tredjedel av det ved havnivå, og det er en enorm påkjenning for kroppens organer å være i denne høyden. De fleste er på selve summiten kun i noen minutter, og svært få bestiger fjellet uten ekstra oksygentilførsel. Å befinne seg mer enn 7500 meter over havet i over to døgn er ofte fatalt. Området kalles derfor «dødssonen». 

Les også kronikken: En farlig arbeidsplass

Mount Everest

8848 m.o.h.

Ligger på grensen mellom Kina og Nepal

Del av Himalaya-fjellrekken

Klatresesongen er april-mai

Førstebesteget 29. mai 1953 av Edmund Hillary og Tenzing Norgay

Brukte Instagram til å advare om køene — døde selv kort tid etter

Den britiske fjellklatreren Robin Haynes Fisher advarte om køene og de mulige konsekvensene av trafikkork nær toppen. Han delte dette i et innlegg på Instagram den 19. mai:

«Med kun én rute til toppen, kan forsinkelser forårsaket av overbefolkning vise seg fatale, så jeg håper at min beslutning om å satse på bestigning den 25. (mai, red. anm) vil bety færre mennesker. Det er – om ikke det alle andre også spiller det samme vente-spillet.» 

Dette ble Fishers siste innlegg. Den 25. mai, på vei ned fra toppen, omkom Fisher selv, tilsynelatende av høydesyke.

Fishers dødsfall og ni andre gjør at 2019 havner på fjerdeplass over de dødeligste klatresesongene på Everest noensinne. I 2019 har rekordmange, hele 378 mennesker, fått innvilget sin søknad om å klatre Everest. 

Fjellguiden Adrian Ballinger fortalte til CNN at vanskelige værforhold gjennom sesongen har gitt klatrerne værvinduer på kun noen få dager hvor det var gjennomførbart å prøve seg på den siste etappen. Det var derfor svært mange som ville prøve å nå toppen samtidig. 

Les også: Historien om Everestturismen

Kunne vært unngått

Videre sier han at de som døde offisielt omkom av utmattelse, men at dette gjerne betyr at de gikk tom for oksygentilførsel etter å ha oppholdt seg for lenge i ekstrem høyde.   

– Disse dødsfallene var helt unngåelige. Og de ble skyldes mangel på dømmekraft i en vanskelig sesong med utfordrende vær, uttalte Ballinger til CNN.  

To nordmenn befant seg på toppen av Everest 16. mai, og forteller til Dagbladet at en person frøs ihjel i teltet sitt like ved deres.

– Det er noe med å se en ekspedisjonsleder som akkurat har vitnet en person dø. Det er et uttrykk som er iskaldt og emosjonelt på samme tid, forteller den ene nordmannen til Dagbladet. 

Flere klatrere beskriver at de har måttet passere flere døde på veien opp og ned fra summiten. Den kanadiske filmskaperen Elia Saikaly stod på toppen av Everest for tredje gang den 22. mai. 

– Det er en ganske syk ting å være i en posisjon hvor du er nødt til å trå over en død kropp, sa Saikaly over telefon til avisen Ottawa Citizen.  

Over 200 kropper døde på Everest

Saikaly hevder at han antakelig aldri drar tilbake etter denne sesongen, som han beskriver som kaotisk og horribel. I et innlegg på Instagram delte han et bilde fra 23. mai. Bildet, som siden har blitt republisert av flere nyhetsnettsteder viser en lang rekke mennesker på vei opp Hillary Step, som tråkker over et tau bundet fast i en livløs kropp, som henger like nedenfor stien.

«Høyt på Hillary Step den 23. mai, videokamera i hånd, like under verdens topp.» skriver Saikaly i bildeteksten.

Denne personen er blant mer enn 200 andre mennesker, som ligger igjen på fjellet. Det er spesielt vanskelig og risikofylt å hente kroppene ned, og mange befinner seg på utilgjengelige steder. Disse kroppene har derfor blitt et vanlig skue for de som forsøker å bestige Mount Everest. 

Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel: