Som fastboende er det lettere å følge med på hvordan forholdene er, og sette inn støtet på riktig tid. Henki Flatlandsmo, som bor i Isfjorden forteller at turen og forholdene var fine. Han og Ole Ivar Lid klatrer ruta i begynnelsen av september over to dager.
– Ole Ivar Lid og eg klatret ruta på stabile værmeldinger og knusktørre forhold. Temperaturen var ca 2-3+ på natta og 10-12+ på dagen. Brukbare lysforhold frå 0630-2030. På grunn av korte dager og låg nattetemperatur, tok me ikkje sjansen på å gå ruta i eit støt. Me hadde med ein dunpose, ein vindsekk, ei dunjakke og gassbrenner og overnatta på den flotte bivuakkhylla på 14. taulengde. Ruta tok to dager og ca 20 klatretimer.
Han forteller om seriøs klatring og noe vanskelige sikringsforhold, men at de ikke opplevde ras i veggen:
– Ruta har mykje fin klatring, men den er ca 1600 klatremeter på hovudsaklig 5-er og 6-er-nivå. Denne ruta skiller seg ikkje så mykje frå resten av rutene i veggen og den har ein seriøs karakter, der også 5-er taulengder krever full fokus i forhold til løs stein og til tider begrensa sikringsmuligheter. Det raste ikkje i veggen når me var der, men det har gått ras tidligere i sommer som har landet i nærheten av innsteget på ruta. Det vil derfor lønne seg å vere rask på siste del av anmarsjen og dei første taulengdene.
Ruta ble ikke gått helt i fri:
– Me måtte dessverre dra oss etter nokre sikringer på cruxlengda, avslutter Henki.
Uansett er dette en stor prestasjon, da selv de djerveste klatrerne i landet vegrer seg fra å klatre Trollveggen.
Sove nå: Henki Flatlandsmo på bivuakkhylla i starten på 14. taulengde. Foto: Ole Ivar Lid
Høyt oppe: Ole Lid på 16. taulengde. Foto: Henki Flatlandsmo
Fin utsikt: Luftig stand på 24. taulengde. Foto: Henki Flatlandsmo
