Våknet brått av at Brad rusket i soveposen min. Jeg så på klokken som blendet meg med sitt sterke lys. 23:30?!? Jeg som hadde stilt alarmen på 23:15!? Jeg hadde tatt en sovepille klokken 17, ment for alpine starter som denne, men den var nok sterkere enn først antatt. Godt uthvilt krøp jeg ut av posen i det lille rommet jeg delte med Brad. Utenfor døren var det fullt liv allerede. Alle andre klatrelag og guidede grupper var godt i gang med morgenrutinene. Vi kokte opp vann og tilberedte en stor porsjon med havregrøt, tranebær og peanøttsmør til frokost. Veldig lite ble sagt mens folk gjorde sine morgenrutiner, alle på sin egen spesielle måte. Jeg holdt meg litt for meg selv, gikk omkring i min egen lille verden, hørte på musikk. Før klokken rakk å slå midnatt var vi allerede ute av hytta og hadde knyttet oss inn i tauet. Nattefrosten hadde gjort en strålende jobb og den lange veien over The Grand Plateu gikk overraskende lett, takket være hard skare. Anmarsjen ble gjort på en knapp time.