Denne testpiecen i Tottenveggen har aldri sett sin andrebestigning - før nå. Det er også tre år siden en rute i dette kaliberet har blitt gått i Norge.
Reunion ble førstebesteget i år 2000 av svenskene Peter Värvell og Tomas Kempe, og ble gradert til WI5+/M7.
Se også bildegalleri nederst i artikkelen!
John Henry Nilssen og Andreas Klarström var gira på en andrebestigning, og tok like gjerne turen på tampen av sesongen den 10.april. Nilssen forteller om dårlige rutebeskrivelser og mye eventyr:
– Det finnes lite eller ingen informasjon om ruta, eneste er en skrekkhistorie i isklatreføreren for Hemsedal. Den beskriver kun den vanskeligste miksklatringen og mest hvor dårlig sikret den er. Linjevalg og beskrivelse av de resterende taulengdene er nesten fraværende, sier Nilssen.
I isklatreføreren for Hemsedal, Hemsedal Ice, er Reunion gradert til WI5+/M7, men det er tross alt kun ett taulag tidligere som har gradert den; altså førstebestigerne. Nilssen og Klarström mener den fortjener en høyere gradering:
– Vi er ganske sikre på at vi gikk likt som førstebestigerne. Vi valgte hva tror er letteste veien opp hovedveggen, ca. 300 meter 7 taulengder WI6/M8. Vi gikk 3 mikslengder og 4 islengder. Mikslengde 3 kan kanskje graderes til R eller R/X. Resten av ruta er godt sikret, sier Nilssen.
I Hemsedal Ice skriver førstebestiger Peter Värvell at han ville satt en X i seriøsitetsgrad med tanke på standplassen i andre taulengde.
R betyr runout, og R/X betyr runout der fall kan gi alvorlige skader. Disse betegnelsene er blant annet brukt i klatreføreren for Bohuslän.
Nilssen poengterer at de synes det er vanskelig å gradere ruta. Det var jo tross alt mindre is på ruta enn antatt, og det er generelt vanskelig med miksgradering. De mener at sånn forholda er nå er Reunion WI6/M8. Men som alle isklatrere vet så kan isgraderingen endre seg fra år til år. Og i dette tilfellet er det kun to taulag som har gått den.
– Hvorfor falt valget på denne ruta?
– Erik Grandelius har pratet om denne ruta hele vinteren, men hadde ikke anledning denne helgen. Det er en legendarisk rute og en imponerende førstebestigning for akkurat 21 år siden. Ground up uten borebolter av Peter Värvell og Thomas Kempe. Det var antagelig den hardeste miksruten i Norge i mange år etter den ble gått. Men det er vanskelig å vite sikkert, sier Nilssen.
– Reunion er fortsatt antagelig den vanskeligste miksruta på naturlige sikringer i Hemsedal etter hva vi kjenner til. M9-M10 rutene som er gått i Hemsedal er boltede sportsruter, sier Nilssen.
Spenstige formasjoner på Reunion.
Vi tok en prat med Geir Arne Bore som hadde en liten epic på Tottenveggen på seint 90-tall:
– Christian Eek og jeg prøvde å gå den i -98 eller -99, men grunnet manglende is prøvde vi å omgå starten med å klatre en linje lenger til venstre, som jeg tror er klatra før eller forsøkt klatra før. Men jeg falt ti meter på led, det kom et kraftig snøvær i en allerede rasutsatt situasjon og vi baila, forteller Bore.
Han forteller videre om få klatrere som bryner seg på slike ruter: – Utfordringen med mikset vinterklatring i Norge er at det er relativt få som gjør det, og dermed er det ikke så mange forsøk selv på åpenbare vegger som ligger midt i ansiktet til alle som passerer Hemsedal og mange andre spennende vegger. Derfor er det kult at et så sterkt team som John Henry og Andreas støter på, selv så sent i sesongen som nå, sier Bore.
Både John Henry Nilssen og Andreas Klarström kan skilte med harde bestigninger på 9-ertallet på kiler, og er jevnt over sterke og habile klatrere i alle disipliner.
Så vidt norsk-klatring.no bekjent har det ikke blitt gått så harde miksruter på en del år. Sist gang en rute i den kaliberen ble gått i Norge var Fosslimonsteret (WI6+/M8) i Gudvangen, som fikk tre uavhengige bestigninger vinteren 2018, deriblant av Martin Skaar Olslund og Pawel Karczmarczyk. Denne linja er omlag 800 meter lang i forhold til Reunion som er 300 meter. Men det må poengteres at Fosslimonsteret er kontroversielt boltet, mens Reunion i Tottenveggen har ingen bolter og må sikres med kiler og isskruer hele veien.
– Hva slags utstyr hadde dere med på turen?
– Vi hadde med et godt utfylt rack av kamkiler og kiler, en stor hex, en stor tricam og 10 isskruer. I tillegg hadde vi noen peckers og bankebolter. Bankeboltene hadde vi ikke trengt å bruke, men peckerne var fine å ha. Vi tenkte at det var bedre å bære på litt mer enn å ikke få sikre ordentlig, og klær hadde vi godt med, poengterer Nilssen.
– Hvordan var forholdene? Var det is nok?
– Gåturen opp og ned tror vi nesten det ikke kunne blitt bedre forhold på, vi gikk oppå skaren hele veien. På toppen før vi gikk ned i sentrumsløypa i alpinanlegget var det også fine gåforhold, sier Nilssen.
Anmarsjen bar preg av bærende skare - det liker man.
Nilssen forteller at de ønsket seg litt mer is:
– Isen kunne vært bedre, vi var ca. 1 måned for sen. Vi ble begge overrasket over hvor mye sol veggen fikk. Vi hadde begge gått ut ifra at det var en nordvegg, men veggen er nok mer østvendt og får sol til ca. 12. Isen var relativt porøs, spesielt der det ikke var veldig mye is i utgangspunktet. Når det er sagt fryser nok denne ruta aldri helt ned, sier Nilssen.
Jørgen Aamot satt hjemme i stua si i Hemsedal og titta opp på Tottenveggen den lørdagen, og tenkte at det var spenstig å se noen hodelykter der nå: – Jeg så hodelykter da de klatra og tenkte: jøje meg, det var en frisk lørdagssyssel, forteller Aamot.
Han forteller videre at det mest sannsynlig er en andrebestigning: – Hvor ofte den ruta har blitt klatra vet jeg ikke, men det er garantert sjelden. Den ble klatret for 20 år siden og beretning fra den turen står på trykk i isklatreføreren for Hemsedal. Den gang ble den gradert WI5+ og M7, men det var også snakk om en X-gradering. Det vil si farlig!
Han sier også at det er sjelden forhold på ruta: – Det er bare et år på de 20 årene jeg har bodd i Hemsedal at jeg har sett isen gå nesten helt ned. Jeg har sett mer is enn det er nå, og det har tydeligvis vært bedre forhold på ruta enn nå.
Det kan John Henry Nilssen bekrefte:
– Det kan hende med bedre isforhold (les: tidligere på året) at miksklatringen blir litt mindre krevende. Vi måtte veldig langt opp på isen etter miksklatringen før det ble noe særlig hold i den. Dersom vi slo for langt ned løsnet det bare større flak. Istappene var også relativt dårlige og ikke noe særlig å slå i, men å stå på de gikk fint, forteller Nilssen.
Jørgen sier at det er stas at slike linjer blir gått: – Gratulerer til gutta som klatra den! Det er stas for Hemsedal som isklatrebygd at ulike linjer i det øvre sjiktet blir besøkt nå og da, sier Aamot.
Andreas Klarström og John Henry Nilssen har skrevet en mer detaljert klatrefører, samt lagd en bedre topo:
Reunion (WI6/M8) - 300 meter
40m. WI 3.
40m. M6. Opp på veggen under hengende tapp. Tydelige riss rundt blokk ca 5-10m opp. Derifra rett opp bratt diederformasjon over og skrå mot høyre ut på snøhylle opp til neste overheng. Bra med standplass langt til høyre under overheng for å unngå fallende is.
40m. M7 R. Tynt dieder/søm rett opp mot hengende istapp, crux 5-10m opp. Umulig å se noe tak nedenfra men det kom overraskende bra hooks underveis. Og bomber sikringer når dem kommer, men run out. På toppen av første istapp er det en ishylle å stå på, med bra sikringer. Deretter et lite overhengende opptak til neste istapp.
50m. WI4. Lett is til neste store overheng.
50m. M8 R, WI6. Først opp liten ispillar i venstr del av svahyllen under overhenget, under hengende istapp. Deretter liten svatravers mot høyre til stor blokk i overhenget. Derifra kommer crux å klatre gjennom overhenget til tapp. Kile, pekker og gul totemcam var bra rett før istappen.
40m. WI5. 10m bratt søyle, deretter lett.
30m. WI4. Lett is til toppen.
Ruteinntegning - Reunion (WI6/M8)
