Den mannlige klatreren på 68 år var godt kjent i Jotunheimen, og dro opp på egenhånd mandag 17. august og skulle være til 20. august. Han ble funnet omkommet lørdag 22. august.

Les også: Livreddende førstehjelp på tur

Annonse

Sikerhetskomiteen i Norges Klatreforbund har nå ulykkesrapporten klar:

«Turplanene var å tinderangle utover Skarvflytindene helt til Nørdre Skarvflytind. Han hadde med seg et minimum av klatreutstyr for dette formålet. Han ble meldt savnet da han ikke kom hjem til avtalt tid torsdagen. Leteaksjon ble iverksatt, og teltet ble lokalisert i Leirungsdalen på østsiden av vannet på 1678 moh.
Et turfølge passerte ulykkesstedet på Midtre Skarvflytind lørdag ettermiddag samtidig som politihelikopter søkte i området. Turfølget hadde ikke mobildekning, men lyktes å signalisere funnstedet til politihelikopteret, og mannen ble hentet ut av SeaKing helikopter kort tid etterpå. Funnstedet var på nedsiden av rappellene på sør/sørvest-siden av Midtre Skarvflytind. Rappellutstyr var koplet til tauet. Dette, sammen med bilder fra mannens kamera viser at han har gått turen over til Nørdre Skarvflytind som planlagt, og returnert samme vei, men forulykket under rappell ned fra Midtre Skarvflytind. Uten vitner er det umulig å si med sikkerhet hva som forårsaket ulykken, men funn på ulykkesstedet gir indikasjoner på hva som kan ha skjedd.»

  • På toppen fant det passerende turfølget en tauslynge rundt blokk. Klatreren lå ca 40 meter nedenfor dette rappellfestet.
  • Klatreren var festet til klatretauet med rappellåtter. Rappellåtteren var ikke festet på begge endene av tauet, men kun til den ene av tauets ender. Innfestingen var 6-7 meter fra tauets ende.
  • Det var ikke noe rappellfeste eller annet klatreutstyr festet på tauet.
  • Det var ingen stoppknuter i tauets ender, endene var ikke knyttet sammen, og det var ikke benyttet klemknutesikring.
  • Størsteparten av tauet lå over/på oversiden av klatrer og indikerer at det har falt ned etter klatreren.

Sikkerhetskomiteen konkluderer derfor med følgende:
«Gitt funnene ovenfor er det nærliggende å anta at klatreren har rappellert fra det festet som ble funnet på toppen. Hans erfaring tilsier at han må ha planlagt å ta to rappeller siden han åpenbart ikke ville komme helt ned på en rappell.
Vanlig prosedyre vil da være å brette tauet dobbelt for rappell og tre inn rappellåtter på tauet. Gitt at klatreren planlegger en kort rappell for å lage nytt rappellfeste, vil det ikke være kritisk om de to tauendene man rappellerer ned på er like lange eller ikke. Funnene ovenfor indikerer at tauendene ikke har vært like lange, og at klatrer har rappellert forbi den korteste tauenden slik at rappellåtter etter dette kun har vært innfestet i den ene tauenden.
Uten likevekt i begge tauender vil klatreren falle ned, og den korteste tauenden vil dras oppover, falle ut av rappellfestet til slutt og lande over/på oversiden av klatrer.

Det usikre momentet er hvorfor klatrer har rappellert ut av tauets ender (skal antagelig være «det ene tauets ende», red. anm). Det er nærliggende å anta at noe har skjedd slik at klatrer har mistet kontrollen over rappellen, og mangel på klemknutesikring og stoppknuter i tauets ender har ført til at han ikke har klart å gjenvinne kontrollen.»

Her er link til rapporten.

Les også: Rappell – bekvemt og farefullt