Spesielt i ung alder er det lurt å logge mange klatremeter. Min personlige erfaring er at utholdenhet kommer raskere og blir i kroppen lengre, hvis man får det flettet inn i treningen på et tidlig stadium. Svært få klatrere klarer å bygge opp mye lokal utholdenhet (pump) i senere tid – styrke derimot faller flere mer naturlig. Mange blir sterke raskt, men de fleste som ikke har nok grunnlag vil oppleve mye skader, som følge av økt styrke. Man skulle tro det var motsatt, siden det sies at styrke tar lengre tid å bygge opp. I andre idretter kan det kanskje stemme, men akkurat for klatring tror jeg ikke det. Ruteklatring må vel regnes som mellomdistanse, der man er avhengig av en kombinasjon av styrke og utholdenhet. Styrken man utvikler på tau vil man også få igjen for hvis man senere vil gå over til buldring. Spesielt hvis man har klatret mye ute, hvor rutene er mindre jevne og har flere crux.
Felles for de beste buldrerne i verden, er at de startet med tauklatring. Adam Ondra (også tauklatrer), Jan Hoyer, Dimitri Sharafutdinov, Rustam Gelmanov, Sean McColl og Killian Fischhuber er bare noen av navnene jeg kommer på i farten. Jeg har enda til gode å se noen gjøre det motsatte – begynne med buldring, for så å utvikle pump for å utnytte styrken på tau. Grunnen til at noen går over til buldring, tror jeg er så enkel som at de finner ut at de har et større talent for det.
