Det er endelig vår – endelig for de av oss som ikke først og fremst trives i frosne fosser og snøfylte renner. Men selv om klatringen fra nå skal foregå på solvarm klippe, opp tilrettelagte, boreboltsikrede linjer, er det på sin plass å minne om å ta sine forholdsregler også her.

Som regel er det ganske trygt å klatre på felt tilrettelagt for sportsklatring. De siste årene har også mange av de mest kjente og brukte feltene rundt om gjennomgått en betydelig oppgradering hva gjelder bolter og toppankere, ikke minst gjennom Norges Boltefonds arbeid. Men man skal likevel være oppmerksom når man ankommer et nytt felt, for bolter kan være ukyndig eller uheldig satt, de kan være gamle, eller fjellet kan være løst.

På nettsiden til British Mountaineering Council ligger det en artikkel om dette temaet. Innholdet er en påminnelse om det som nok kan være gammel visdom for mange, men kanskje nytt for enkelte:

Selv om mange felt er boltet av kyndige klatrere, og i mange tilfeller vil man vite hvem dette er, er det ikke alltid sånn. Det er ingen regler for hvem som kan bolte ruter, verken i Norge eller utenlands, så sørg for å skaffe deg informasjon om etableringen av ruter og felt du ikke kjenner fra før. Se i førere og snakk med lokale klatrere.

Bolter kommer i mange varianter. Hovedsakelig deles de inn i to grupper: ekspanderende bolter, og limbolter. Stort sett er nyere bolter av solid diameter og laget av godkjente produsenter (for eksempel Fixe eller Petzl), men er du i tvil om alderen, størrelsen eller produsenten lønner det seg å ta kontakt med kjentfolk før du setter avgårde på onsighten.

Rust og fjellkvalitet er forhold som kan være vanskeligere å vurdere. Sjekk om bolten sitter fast og jevnt inntil fjellet, og om fjellet både vidt rundt bolten (står den for eksempel i en suspekt formasjon hjelper det lite at steinen nærmest bolten er fast) og på klippen ellers virker solid. Se også spesielt etter bolter satt nær riss eller kanter, uten nok fjell rundt.

Rustne bolter trenger ikke nødvendigvis å være skadet, mens blanke bolter kan være dramatisk svekket (skjult gropkorrosjon). Ligger klippen ved sjøen er den utsatt for saltvann, noe som selvsagt svekker metallet dramatisk mer enn på en klippe i innlandet, skjermet for regn og sig. Rustfrie bolter vil for eksempel korrodere mest på innsiden, fordi man får en akselerasjon i korroderingen siden prosessen produserer mer og mer syre. Derfor faller boltene ut i Thailand, og derfor kan rustfritt være ugunstig. I Thailand bruker man nå titanbolter, som har høy elektronbinding. Rustfrie bolter fra CE-godkjente produsenter som Fixe er dekket av en stål/zink legering som forhindrer oksidering av bolten, og er kaldsmidde for å øke styrken i stålet. Det er viktig at både bolt og henger er laget av det samme materialet – ser du en bolt som er rusten, men hengeren er blank og fin: gå videre til neste rute.

For de av dere som blir usikre av denne påminnelsen: Det hører til de ekstreme sjeldenhetene at bolter på etablerte klatrefelt ryker. Men en grunnregel er at det ikke er mulig å vite eksakt hva som skjuler seg i boltens og fjellets indre, og at man ikke ukritisk bør vurdere alle borebolter som 100 % sikre. Med alminnelig aktsomhet og oppmerksomhet vil man være på den ganske så sikre siden. 

Vi ønsker alle en god, tørr og klatrefylt påske!

Trygg klatring. Anleggsmester Runar Carlsen & co sørger for faglig forsvarlig rebolting på Damtjern. Foto: Norges Boltefond