Noe av det mest kraftbesparende man kan gjøre i veggen, er å være oppmerksom på å holde kroppens tyngdepunkt på det optimale stedet. Her lærer vi deg hvordan du gjør det.
Joana Maria Aderi har jobbet som teknikkinstruktør og er nå bosatt i Sveits. Foto: Anja Elmine Basma
Lesetid: 5 minutter
Noe av det vanskeligste å lære seg av teknikk er den viktigste:
Hvordan man beveger kroppen mest mulig energiøkonomisk opp veggen. Da gjelder det å fokuserer på kroppens senter.
Du bommer litt på et tak og glir med foten – da kan du for det meste redde deg med litt ekstrakraft. Enkle småfeil med hånd og fot fører egentlig bare sjelden til et fall.
Det som derimot ofte gjør at du faller er en feil i plassering av tyngdepunket. Et sted mellom rumpen og solar plexus er dette gjemt. Og det er et magisk punkt for klatringen. Der ligger det mange besvarelser om umulige flytt eller uholdelige tak. En feil plassert rumpe gjør deg til lett bytte for gravitasjonen. Derfor er det nettopp kroppsmidten som fortjener mye av oppmerksomheten din.
Her i Norden er man kanskje ikke så vant til å fokusere på hofte- og rumpebevegelser. Men denne artikkelen gjør akkurat det. Du skal få noen tips om hvordan du kan jobbe med tyngdepunktet ditt. Hvis du først begynner å bruke rumpen din bevisst, er det ikke usannsynelig at du plutselig klarer prosjektet ditt lett og spør deg selv, hva som har vært så utrolig vanskelig med det.
Gravitasjonen prøver hele tiden å dra deg ut av veggen. Du må bruke kraft for å holde deg der. Plassering av tyngdepunktet bestemmer hvordan kroppsvekten din blir fordelt på musklene. Fordelingen blir økonomisk når de store, utholdende muskelgruppene i beinene jobber mye, mens de små arm- og fingermusklene jobber minst mulig.
Sett tyngdepunktet i en posisjon at du kjenner vekten din i beinene. Det er nå ikke én bestemt posisjon. Den blir påvirket fra formasjonen du klatrer på, fra størrelsen av fottak, om du står på en eller to bein, hvor høyt armene dine er plassert osv.
Det betyr at du må finne idealposisjonen til kroppsmidten din for hver eneste flytt fra nytt. Du plasserer hendene dine bevisst – begynn å plassere tyngdepunktet minst like bevisst.
På en bratt formasjon gjelder det til vanlig å holde tyngdepunktet lavt og nært inntil veggen. Slik drar gravitasjonen en stor del av vekten din direkte i føttene og derved i beinmusklene.
Det finnes stort sett to forskjellige måter for å nærme seg veggen: Frosk eller vri inn. Frosken er forbeholdt den som er myk. Det er bare å bøye lårene ut og skyve tyngdepunktet inn. Tilhører du den stive arten, er det lurt å vri inn kroppen, slik at den ene hoften kommer helt inn mot veggen. Slik blir tyngdepunktet ditt dratt ned i foten du står på. I tillegg kan du finjustere tyngdepunktet med beina som henger i luften. Bruk den som en slags kattehale. Strekk den ut og kjenn hvordan du forskyver tyngdepunktet. På god klatrerslang blir det betegnet som «flagging».
kattehale
Kattehale: Bruk den ene foten som en balansestav som trekker kroppen over foten du står på. Foto: Anja Elmine Basma
Begynner du flyttet i armen, påvirker det balansen din uten at du egentlig er bevisst om det. Tenk på deg selv som på et vippepunkt. Å strekke ut en arm er som å tilføye vekt på en side. Den i utgangspunkt bra etablerte posisjonen blir gjerne mer og mer ustabilt og du trenger mye kraft for å få balansen tilbake. Eller du faller.
Begynn heller å flytte deg fra kroppsmidten. La kroppen gjøre veien og ikke armene. Reis tyngdepunktet nær til måltaket. Og plutselig er taket rett foran hånden din– bare til å plukke. Mange lange, umulige flytt blir lette når du ikke tenker på at du skal dit med hånden, men heller tenker på at kroppen skal beveges. Det er kroppen som bærer opp armene, ikke armene som drar opp kroppen.
Litt fart i hoften kan også være lurt. I stedet for å dra deg med armene i retningen du skal, kan du katapultere deg mot målet med en elegant sving i hoften. Hent fart nedenfra og så sleng tyngdepunktet mot måltaket. Slik sparer du verdifull «biceps-power».
frosken
Kvakk: Er du myk og får kroppen inn mot veggen, bruker du langt mindre krefter. Foto: Anja Elmine Basma
Hvis du styrer bevegelsene dine fra hoften, blir du dessuten en flytende enhet og ryker ikke i stakkatoflytt av enkle kroppsdeler. Du begynner å få oversikt i kroppen og skjønner plutselig sammenheng mellom tå og tommel. bevegelsene dine har fått en koordinasjons-sentral i kroppsmidten og derved fårduflowen. Det å ha flowen er en utrolig fin kroppsfølelsen. Pass på – lett å bli avhengig av det!
Til slutt et lite triks. På et bra fottak går det faktisk an å hvile på deg selv. Du lager en stol med hælen din og senker tyngden ned – en utrolig behaglig posisjon til å klippe eller bare til å hvile litt, kalke og riste armene.
stol på hælen
Stol på hælen: Er du myk i hoftepartiet kan du få full hvil ved å sitte på hælen. Foto: Anja Elmine Basma
Klatring er en balansesport. Det betyr at det romslige forhold mellom ditt tyngdepunkt, dine berøringspunkter med jorden og gravitasjonen er essensielt. Det lønner seg å bli godt kjent med tyngdepunktet ditt. Og det blir du ikke bare gjennom klatring. Alt fra å gå på slakkline til kamasutra eller «trikkjøring uten å holde seg fast» hjelper deg til å bli kjent med kroppsmidten din og gjennom det til å klatre bedre.
I løpet av året legges norsk-klatring.no ned. Vi flytter standplass til friflyt.no, med fullt fokus på bratt friluftsliv. Det meste av tester og reportasjer flyttes til friflyt.no/klatring. Bli med videre!
