Tau er ikke noe som henger klart i veggen når du ankommer klatrefeltet. Essensen i denne sporten er å komme seg opp på egenhånd, enten du klipper deg inn på ferdigboltede ruter eller forserer ruten naturlig med dine egne sikringer. Dette må du kunne når du tar steget fra klatring med topptau til led.

Les også: Slik går du opp fra grad 5 til grad 6

Velg en passende rute

  • Stort sett alle klatrefelt har klatreførere med beskrivelser av feltet, grad og om rutene er boltet eller ei.
  • Begynn med en boltet rute gradert godt under ditt eget nivå, gjerne et par hele grader. Har du gått en 6’er på topptau inne, bør du ikke gå noe hardere enn fire på dine første ledeturer ute. Grunnen er at man møter vanskeligheter som er svært uvante ute, og avstanden mellom boltene er som oftest mye lengre. Du bør derfor ha god margin på alle flytt og utholdenhet nok til å klatre kontrollert på alle punkter.
  • Tell bolter og ta med samme antallet slynger pluss tre-fire ekstra, for du kan telle feil eller overse sikringspunkter. Dessuten skal du ha to til tre slynger til ankeret. Sjekk ruta nøye og forbered deg på de utfordringene du tror du vil møte. Legg spesielt merke til avstanden mellom boltene, siden det potensielt kan gi ekstra lange fall. Sikrer skal være inneforstått med utfordringene, og at dere kommuniserer mens du klatrer.
  • Pass på at tauet er langt nok. Hvis ruta er lengre enn 30 meter, og du har 60 meter tau, blir det for kort. Sett alltid knute på enden av tauet, slik at tauet ikke går gjennom sikringbremsen hvis ruta skal vise seg å være lengre.

Klippeteknikk

  • For at klatringen skal bli så effektiv og trygg som mulig, er det viktig å få på plass rett teknikk når slyngen festes i boltene. Tauet skal ut av karabinen på vei oppover. Ved motsatt tilfelle kan det ved fall legge seg over snapperen og klippe seg ut. Om du ved en bolt skal klatre sideveis, klipp karabinen inn i bolten slik at snapperen vender bort fra traversretningen. Dermed vendes baksiden av karabineren mot veggen og du unngår at karabinernen får unødige belastninger ved et eventuelt fall.
  • Når du drar opp tauer, kan det være vanskelig å hente nok tau i én omgang. Vanligvis bruker man faktisk tennene for å skifte tak og hente mer tau. Mye tau kan da være ute, og det er veldig viktig å være påpasselig. Dersom du faller rett før klipping i karabin, faller man ofte langt. Om du er lavt på ruta, kan det ende med bakkefall. Stå derfor trygt og godt hver gang du klipper. Klipping i utrygge posisjoner er for viderekomne, både sikrere og klatrere.
  • Ikke ta sjanser på dine første ledeturer. Ta det med ro. Det er bedre å klatre ned igjen og henge trygt i forrige slynge. Om du skulle føle deg utrygg, er det helt ok å klippe inn en karabin i bolten og holde i den for så klippe inn. Dine første ledeturer skal være helt trygge og en positiv opplevelse.
  • Pass på å alltid ha tauet mellom deg og veggen. Om du for eksempel har tauet bak et ben, vil du som oftest bli snudd opp ned ved et fall.

Sikkerheten

  • Sjekk din klatrekompis, at knuten er korrekt, selen sitter, sikrer har skrudd igjen karabinen og at sikringsbremsen er korrekt.
  • De første gangene skal du ha med deg en erfaren klatrer som selv har sikret på led. Det er svært viktig å beregne tauslakk, og særlig når du er nært bakken. Den største faren ved klatring på led er at sikreren gjør feil, og ikke forutser farer eller følger for dårlig med.
  • Kommunikasjon er viktig. Meld umiddelbart fra om vanskelige punkter under klatring. Si også fra når du klipper, slik at sikrer kan forberede seg på å gi ut tau.
  • Det kan lønne seg å øve på å gi myke fall. Sikrer må ikke sette seg ned i tauet for å stoppe et fall. Ta gjerne inn slakk, men i det tauet tar ved fallet, må du gå litt etter. Da unngår du bråstopp og at klatrer går hardt i veggen. Man unngår også unødig belastning på utstyret.
  • På nyere ruter er det nå som oftest innklippingsanker i toppen, som innendørs. Men mange ruter er enda ikke utstyrt med slikt – kun ringer som tauet må tres igjennom. Da må du koble deg selv i ankeret ved hjelp av slynger. Bruk to uavhengige slynger, som du kobler inn i løkka foran i selen. NB! Ikke i ditt eget tau, det skal jo bindes ut for å tres igjennnom ankeret. Bind tauet så ut av selen. Tre tauet gjennom ankeret og bind det inn i selen slik det var bundet inn. Få klar kontakt med sikrer i bunn, og gi tydelig tegn til at du er klar til å koble deg ut av ankeret. I den grad der er mulig, ha visuell kontakt slik at sikrer ser at du har koblet deg inn. Ta tak i tauet på motsatt side av ankeret før du kobler deg ut. Når du er ute, hold fast i tauet til du er sikker på at tauet holdes fast der nede.

Dette trenger du

  • TAU: 60 meter sportsklatretau 9,5-10,5 mm. (1500-2000 kroner)
  • HJELM: Det blir mer og mer vanlig å bruke hjelm på klippeklatring. Det er risiko for fallende stein og skader ved fall, spesielt når du leder de første gangene. (500-800 kroner)
  • SIKRINGSBREMS: Automatisk låsende taubrems (Gri-gri, Cinch (ca 700-800 kroner)  er en fordel, men vanlig mekanisk er også helt fint. (200-400 kroner)
  • SKO: Velg en sko som er behagelig å ha på. Med fordel kan de være litt trange, fordi de utvider seg og for at du skal få tærne så tett inn mot fjellet som mulig. Prøv før du kjøper. Størrelsene varierer veldig mye. (700-1500 kroner)
  • KLATRESELE: Her funker det meste. Kjøp en som passer, og som er beregner for den type klatring du skal drive med. Kjøp gjerne noe komfortabelt. (500-1000 kroner)
  • SLYNGER: Det meste funker, men de som koster mest veier mindre og er bedre å bruke. Består av to karabiner og en kort slynge. Du trenger 12 stykker. (100-300 kroner per slyngesett)
  • KALK OG KALKPOSE: Kalk kommer i løs form, pose eller flytende og holder fingrene tørre, slik at du får maksimal friksjon mot steinen. (25-100 kroner, kalkpose ca 200 kroner)
  • KILER (for å klatre uboltede ruter): Du kommer langt med et sett kiler (10 stk). I tillegg bør du ha ti kamkiler. Da kan du gå de fleste korte risslinjer.

Les også: Buldring i Hampi i India