Svar til leserinnlegg fra Gudmnund Grønhaug i Klatring 98
Mitt mål med artiklene i Klatring er at de skal forståes av alle leserne som fatter interesse for dem, uansett bakgrunn og forståelse, samt ha praktisk relevanse i forhold til klatring. Tilbakemeldingene fra leserne viser at de ønsker seg enkle forklaringsmodeller og praktiske råd. Anatomisk teori og diskusjon rundt ulike årsaksmodeller blir mindre godt mottatt, og blir dermed kuttet ned til et minimum i artiklene, men den faglige sikkerheten i artiklene står jeg likevel inne for.
For triggerpunkter, og for mange diagnoser og fenomener vi som fysioterapeuter til daglig jobber med, er det ikke ett sikkert svar på hvorfor de oppstår. Det er imidlertid mange hypoteser, som forhåpentligvis på sikt vil gi det. For triggerpunkter er én av disse hypotesene overbelastning av muskulatur (1). Jeg har aldri skrevet at trening fører til triggerpunkter, men at overbelastning av muskulatur kan gjøre det. Jeg har ukentlig rundt 20 triggerpunktbehandlinger med nåler. En god andel av disse er idrettsutøvere,og årsaken til plagene er i all hovedsak muskulær overbelastning. Jeg hadde ikke gjort denne behandlingen dersom det ikke hadde fungert, og til tross for ulike hypoteser rundt etiologi vedrørende triggerpunkter velger jeg å gjøre det som har en positiv effekt på mine pasienter. Ikke bare for å tjene penger, som Grønhaug helt usaklig insinuerer.
Artikkelen Grønhaug refererer til i forhold til om triggerpunter i det hele tatt eksisterer, kan ses på som et eksempel på at man kan finne de svarene man selv vil ha dersom man leter godt nok. Denne artikkelen er kritisert av andre forfattere for manglende troverdighet (2,3). Eksistensen av triggerpunkter begynner å bli alment godtatt i klinisk praksis, men magasinet Klatring er neppe stedet å diskutere dette.
Det konstateres i flere kilder (1,4) at aktive triggerpunkter kan gi lokal og referert smerte, også uten trykk. Det står også, ordrett, at smerten kan oppleves som konstant, dyp og verkende. (1) Dette er i samsvar med det jeg skriver i min artikkel, og er usikker på hvor Grønhaug vil med kritikk av disse momentene. Når det gjelder momentet om at triggerpunkter kan forkorte muskulatur, tar jeg selvkritikk for ordleggingen. Det jeg ville få frem var at triggerpunkter kan begrense et bevegelsutslag grunnet økt muskeltonus (1).
Vedrørende om hallux valgus (HV) kan være en konsekvens av bruk av klatresko, kan Grønhaug umulig si at jeg tar helt feil da det ikke er gode nok studier som viser det ene eller det andre hva angår bruk av klatresko. Hochholzer & Schoeffl hevder dog i sin bok One move too many (5), at 35% av klatrerne de undersøkte hadde denne tilstanden. At det er mange årsaker som ligger til grunn for utvikling av HV er riktig, men en faktor som går igjen i litteratur og forskning er bruk av spisse og trange sko (4, 5 6). Min mening med artikkelen om tær var å vise hvilke tilstander som kan oppstå ved hyppig bruk av trange, asymmetriske, spisse sko, for dermed å kunne gjenkjenne symptomene tidlig nok til å gjøre noe med dem. Det er stor forskjell på dette og å mene at det garantert kommer til å skje. Gjennom over ett års jobbing med fotundersøkelser og såletilpasning, er det en gjenganger at pasienter og idrettsutøvere med spisse og trange sko har begynnende plager med både hallux valgus og hammertær. Å si at bruk av klatresko ikke disponerer for plager i tærne, kanskje heller forebygger dem som Grønhaug mener, når både litteratur og praktisk erfaring sier det motsatte, er ikke bare feil, men kan også være potensielt skadelig.
Avslutningsvis; Når Grønhaug etterlyser faglig styrke, men senere presenterer en teori om at klatrere unngår HV siden de ”vifter med tærne i sandaler eller barbeint når de ikke klatrer”, faller han vel for eget sverd.
1. Travell & Simons; Myofascial Pain and Dysfunction, 1999
2. Marcus; Response to Letter to the Editor by Dr Cohen and Dr Quintner, Pain Medicine vol 9 No 4 2008
3. Simons; Response The Dead Horse, Like the Phoenix, Is Arising, Pain Medicine vol 9 No 4 2008
4. Dommerholt, Bron, Fransen; Myofascial Trigger Points: An evidence-informed review, 2006
5. Hochholzer & Schoeffl; One move too many, 2003
6. Magee; Orthopaedic Physical Assessment, 1987
7. Ombregt, Bisschop, ter Veer, van de Velde; A System of Orthopaedic Medicine, 1995
