Du henger øverst i veggen og har akkurat sendt prosjektet ditt til himmels. Så hører du noen på bakken som roper: Girl Power! Det er ment som en kompliment, men likevel, smaken i munnen blir fort like sur som de pumpa underarmene. Du sier kanskje ja, jo, mens du smiler litt brydd og hører lyden av 90-tallets Spice up your life som et dårlig soundtrack til ruta du lenge har lengta etter å gå. 

Begrepet Girl Power har alltid gitt meg bismak. Det kom for fullt på 90-tallet akkompagnert av fem britiske pop-musikere. Selv om uttrykket hadde blitt brukt før, i punken og rocken, så var det Spice-Girls som gjorde uttrykket til sitt – og alle andre sitt. Siden har det gått sin seiersgang innom de fleste sportsgrener, det blir nevnt når man snakker om Norges mektigste kvinner og det brukes støtt og stadig i klatresporten. Når media skal omtale dyktige, kvinnelige klatrere så er Girl Power-uttrykket så latterlig kjekt å ha. Hvordan skal man ellers omtale disse sterke kvinnene? De må jo ha en merkelapp! 

Annonse

LES OGSÅ: Kvinner i klatresporten

Bladet Klatring startet i 2014 spalten Girl Power. Den skulle «belyse jenter og kvinners forhold til klatresporten». Den var med i bladet med ujevne mellomrom, men nå er det lenge siden sist. Var det kanskje et litt kleint utgangspunkt for å diskutere likestilling og kjønn i sporten? De skal imidlertid få for forsøket. Et blad som anerkjenner at det kan være uheldige kjønnsforskjeller i klatreveggen og som vil vie spalteplass til å diskutere det får tommel opp, men dere kan bedre enn Girl Power. For det er vel ikke det vi skal diskutere, om jenter kan være sterke? 

Vi kan ikke snakke om girl power når vi lurer på om dagens klatrekvinner opplever likestilling i veggen. Om vi føler oss inkludert, respektert og anerkjent som klatrere. Girl power liksom. Pfft! Det blir noe pinglete over uttrykket når man ser for seg fem britiske pop-jenter i korte skjørt og musefletter. Ungpikeopprøret fra popkulturens glitrende verden, oppkledd som små superhelt-jenter, sexy på hver sin måte for å tekke et bredt publikum. Det er ikke mye power over det, spør du meg. Det gir meg ingen motivasjon, styrke eller pågangsmot. Tell me what you want, what you really really want? 

«Jeg vil slippe å få det jævla kjønnet mitt tredd nedover ørene hver gang jeg presterer noe som tenderer til bra»

Vel, jeg vil slippe å få det jævla kjønnet mitt tredd nedover ørene hver gang jeg presterer noe som tenderer til bra. Jeg vil lese om klatrende jenter og kvinner uten at overskrifta er Girl Power, som om det er en nyhet at det finnes sterke damer. Jeg vil ha diskusjoner om kjønnsroller på klatreevents, i medieomtalen, på craget og i fjellet, ikke om klatrejentenes forhold til klatring. 

Bort med Girl power. Inn med noen som står på bakken og roper:

– Fy faen så jævlig bra jobba! 

For det er jo det det er. 

God 8. mars! 

LES OGSÅ: Kan yoga gjøre deg til en bedre klatrer