Hvorfor klatre?

Stein P. Aasheim stiller spørsmålet. Svaret vil nok overraske

Sist oppdatert: 1. november 2017 kl 08.57
Stein P. Aasheim på tur opp Trollryggen en vinterdag.
Stein P. Aasheim på tur opp Trollryggen en vinterdag.
Lesetid: 2 minutter

Det er vel flere enn velkjente Stein P. Aasheim som har undret seg over hvorfor vi klatrer. Det virker jo så meningsløst, men akk så fantastisk. I Klatring 138 trykket vi en liten tekst som Aasheim har skrevet. Denne er det verdt å tenke mer på; bør vi gi et svar på spørsmålet om hvorfor vi klatrer?

Hvorfor klatre, spør du?
Fjellklatring foregår i skjæringspunktet mellom tyngdekraften og det overnaturlige. Det er noe magisk med å bevege seg i et landskap hvor det bare er edderkoppen som kan finne feste, og hvor det bare er ørnen som kan bygge bo.

Fjellklatring finner sin mening i møtepunktet mellom skrekk og mestring, mellom fortvilelse og glede, mellom unnvikelse og vågemot. Du må kjenne på skrekken for å oppleve mestring. Du må kjenne på fortvilelsen for å oppleve gleden. Og du må risikere å tape for at det skal gi noen mening å våge.

Det er i overgangen mellom disse ytterpunktene at magien i tindesporten finner sted. For der oppstår også møtet mellom ditt eget lille jeg og livets egen mystikk.
Men så er det nettopp det som kjennetegner det magiske, at i det øyeblikket det blir forklart, i det det framstår som logisk, så forsvinner både magien og mystikken.

Så, hvorfor klatrer vi, spør du?

Mer enn dette kan jeg ikke si dere.

Publisert 1. november 2017 kl 08.57
Sist oppdatert 1. november 2017 kl 08.57
annonse

Relaterte artikler

annonse

Norsk-klatring.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalist: Tore Meirik

Kommersiell leder: Alexander Hagen