Det er ikke bare å skjerpe seg

Jeg aldri følt at det at jeg er jente har holdt meg tilbake som klatrer. Derfor har jeg lenge ment at likestillingsdebatten i klatresporten har vært litt tåpelig.

Sist oppdatert 23. mars 2016 kl 19.11
   Ikke slik? Line Tveter mener bilder som dette av Sierra Blair-Coyle har lite å gjøre i klatresporten. Sierra Blair-Coyle er fotomodell, og har trukket modell-estetikken inn i klatresporten.
Ikke slik? Line Tveter mener bilder som dette av Sierra Blair-Coyle har lite å gjøre i klatresporten. Sierra Blair-Coyle er fotomodell, og har trukket modell-estetikken inn i klatresporten.

I mine flaueste stunder har jeg tenkt at det ikke er noen forskjell mellom kjønnene og at damene bare får skjerpe seg. Heldigvis har jeg blitt utfordret av venninner som har stilt meg til veggs. Hvis det ikke er noen forskjell, hvorfor er det da så få kvinnelige førstebestigninger? Hvorfor er mange damer aktive innendørs, men faller fra med en gang man kommer ut? For ikke å snakke om mankoen på damer innen tradklatring og alpinisme?

I mine flaueste stunder har jeg tenkt at det ikke er noen forskjell mellom kjønnene

Hvorfor melder damer seg på kurs i hopetall og må ha alt på stell før de stikker til Bohus for å svinge jammen, mens gutta bare racker opp og går på? Hvorfor albuer gutta seg frem i buldrerommet, mens jentene står der med lua i hånden og venter pent til det blir ledig? Hvorfor får damer som klatrer middels hardt i hotpants og sportstopp mer publisitet enn damer som klatrer steinhardt i shorts og t-skjorte? Hvorfor, hvorfor, hvorfor…

Det må være «noe» som gjør at det er annerledes å være kvinnelig enn mannlig klatrer. Det må være «noe» som gjør at jentene ikke deltar på en like fandenivoldsk måte som gutta. Og det er ikke bare å si at damene må skjerpe seg, som jeg altså var tilbøyelig til å mene i mine svakeste øyeblikk. Dette «noe» som setter en stopper for oss damer, ja, hva er egentlig det?

Hvorfor albuer gutta seg frem i buldrerommet, mens jentene står der med lua i hånden?

Jeg har grublet mye. Det beste jeg har kommet på er at «noe» er forventninger og mønstre knyttet til det å være kvinnelig klatrer. Det er det samme som «noe» som holder kvinner tilbake ellers i samfunnet. Hvorfor er det så få kvinnelige toppledere? Hvorfor er det en slags automatikk i at mor er hjemme om barnet ikke får barnehageplass? Hvorfor får kvinner mindre lønn for samme jobb? Det er ikke så lett som at kvinner må skjerpe seg. Noe sånt er naivt å tro. Og det er i alle fall ikke fordi kvinner er dårligere kvalifisert.

Spørsmålet blir da hva som kan gjøres for å komme problemet til livs i klatre-Norge. Hva kan gjøres for å rive ned de etablerte forventningene til hva klatrekvinner kan gjøre og ikke gjøre? Jeg tror medisinen er å kjøre på med tiltak, typisk initiert av forbundet, klubbene, dette bladet eller enkeltpersoner. Jentesamlinger, Girl Power-spalte, ekstra pengestøtte, damer inn i klubb- og idrettsstyrer; Ja takk! Som en slags startrakett.

Men det er et viktig «men». Tiltakene må ikke være med på å forsterke klatrekvinnerollen anno 2015. Vi vil ikke være hun pene litt tiltaksløse som klatrer topptau med tights og rosa sko. Det er uhyre viktig at tiltakene ikke er med på å sementere fast stereotypen, forventingene og mønstrene, for da vil tiltakene virke mot sin hensikt.

Tiltakene må ikke være med på å forsterke klatrekvinnerollen anno 2015

Dessuten bør tiltakene bare være midlertidige. Målet må være at jenter stikker på tur på egenhånd uten at det er organisert jentesamling med fullt opplegg, at jenter albuer seg frem i buldrerommet en hektisk ettermiddag, at jenter førstebestiger, borer og pusser frem ruter og buldre og at jenter ikke bare steker vafler når buldrehallen bygges, men også snekrer og skrur. 

Et tiltak jeg har klokketro på er å trekke frem gode forbilder og at forbildene byr på seg sjelv. Vi har godt av å se at det er mulig å være skikkelig kul og jente på samme tid. Sånn som Reidun Bolsø som buldrer så snørr og tårer renner og i tillegg er president i forbundet. Sånn som Paula Voldner som støter på og klatrer puppehard uten at hun blir asketisk og kjip av den grunn. Sånn som Ulrika Tiegs; en dame som syns i terrenget og som har førstebesteget en drøss med ruter i Bohuslän. Sånn som Lene Pedersen som farer rundt i Bodøfjellene, er redningskvinne og i det hele tatt en grepa dame.

Jenter skal ikke bare steker vafler når buldrehallen bygges, men også snekrer og skru

Et annet tiltak bør være å slutte å støtte opp om de gale tingene. Sagt med andre ord; slutt å like Sierra Blair-Coyle på Instagram og Facebook! Jeg gremmes av den dama. Jenter må gjerne være halvnaken modell, men ikke bland det med klatring. Blair-Coyle ødelegger rett og slett for likestillingen. Selvsagt ser juniorjenter opp til henne. Selvsagt vil de tro at hotpants er kulere enn bisse. Så gutter og jenter, trykk «unlike». Få dere heller en kjæreste eller et abonnement på Cupido eller noe.

Og en annen ting når jeg først er «on fire»: Kan produsenter av klatreklær og klatresko være så snille å ikke lage alle jenteting rosa eller lilla og med blomster? Jeg liker rosa og lilla og går i det titt og ofte, men det hadde vært sabla deilig med et par sorte jentesko. Uten blomster.

Publisert 23. mars 2016 kl 19.11
Sist oppdatert 23. mars 2016 kl 19.11
annonse
Relaterte artikler
annonse

Norsk-klatring.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalist: Tore Meirik

Kommersiell leder: Alexander Hagen