– Skal få tatt fatterns pers i år

– Yngstemann til å gå graden i Norden, hvordan føles det?

– Ganske motiverende!

– Men når skal du ta persen til fattern????

– Hehe, det er Romsdalens hardeste rute, og den skal jeg ta snart, sier Ola og gliser enda litt bredere.

I bakgrunnen er pappa Thomas litt svett på panna idet han retter på sikringsbrillene sine og smiler omtrent like bredt som sønnen.

Han er nemlig ingen hvem som helst i norsk klatrehistorie, og (blant annet) førstebestiger av den hardeste ruta i den nye sportsklatreføreren for Romsdal, som er en av svært få i hele boka som er vanskeligere enn Tortur.

Ruta ble førstebesteget av Tor Solholm i 2008. Han satte den i grad 9 (8b), men ruta har etter hvert blitt justert - og bekreftet - til 8b+. På 8a.nu skriver selveste John Henry Nilssen at den holder graden og er en «benchmark 8b+».

Norsk Klatring møter det 14 år gamle supertalentet fra Molde på klatrefeltet Nerhoel i Oppdal - den bratte og tøffe storesøsteren til Norges koseligste klatrefelt Ishoel, litt lenger ned i dalen. Ola jobber på en 9-, mens lillebror Hans (11) og mamma Ragnhild koser seg med grad sju og Kvikk Lunsj like rundt hjørnet. Familien har hytte et kvarters kjøring unna, og bruker klatrefeltene i Oppdal flittig.

Men det er hjemme i Molde de store tingene skjer.

– Tortur er omtrent 30 meter lang, med tre definerte crux, som utfordrer ganske forskjellig. Det første veldig fysisk, så er det andre mer balansekrevende hvor man må være nøye med beina, og det siste er mer jevnt hardt. Mellom cruxene er klatringa litt greiere, forteller Ola.

Han jobba på ruta i fem dager før han altså gikk den 20. august i år.

Med foreldre som er ivrige klatrere har Ola Vekve klatra temmelig lenge. Eller for å si det på en annen måte; 14-åringen har klatret i omtrent akkurat 14 år. Han gikk sin første grad 7 i 2018, sin første grad 8 året etter, og i juni i år gikk han 8b for første gang.

– Utholdenhet er kanskje min største styrke som klatrer. Det er nok også grunnen til at jeg liker tau litt bedre enn buldring. Jeg er ikke så god på eksplosive kraftmoves, slik man ofte må gjøre i buldring, sier Ola.

Og der er vi inne på en årsak til at 14-åringen kan kombinere to idretter som ikke nødvendigvis er kjempe-naturlige å kombinere. Ola kjører også alpint på ganske høyt nivå, og er ikke nervøs for at de store lårmusklene som trengs for å kjøre fort på hard snø skal rote til klatreferdighetene.

– Neida, det går fint, selv om det er en litt rar kombinasjon. Skitreninga kan være bra, for jeg mangler en del styrke og eksplosivitet i beina til klatringen. Men jeg er bedre i klatring enn alpint, ingen tvil om det, smiler han.

– Hva er favoritt-klatrefeltet ditt?

– Det må bli Julsundet. Der er klatringa tredimensjonal og bratt, og det er veldig min stil. Jeg liker best å klatre ute, forteller Ola.

Han er på Klatreforbundets utviklingslandslag, som betyr at han får være med på en europacupkonkurranse i året, i tillegg til en samling med landslaget. Tidligere i år deltok han i EC i Østerrike, men uten å få maks uttelling.

– Det gikk egentlig ikke så bra. Jeg var sjukt nervøs, og tok i alt for hardt på ganske enkle flytt.

– Hvem er forbildene dine?

– Adam Ondra og Mejdi Schalck. Mejdi er ung, veldig god, og gjør det bra i verdenscupen. Ondra fordi han har så utrolig god teknikk og løser alle flytt så godt. Det er inspirerende!