– Hva driver du på med om dagen?
– Jeg rappellerer ned på balkonger i Oslo sentrum og får kaffe av vakre kvinner!
– Hva?
– Ja, jeg gjør faktisk det. Men det er ikke alltid jeg får kaffe. Bare to ganger denne uka.
– «Bare» to ganger? Hva er hensikten?
– Jeg inspiserer og vedlikeholder takterrasser og takrenner. Det er utrolig hvor mye som samler seg opp og skaper trøbbel i form av tette avløp og vannlekkasjer.
Les også: Lars Terjesen og drømmen om heisekranene
– Hvorfor dette arbeidet?
– Jeg er jo klatrer og er sikringsleder i Nordsjøen. Det sponser mitt arbeid som møbelsnekker. Jeg designer og lager møbler. De er dyre, men det er veldig tidkrevende og dermed lite penger i det, selv om et bord koster 50 000 kroner. Dessuten har jeg fire barn som skal ha support. To av de er under 5 år, så jeg trenger jobber som — ja, er å spa dritt, men som drar inn penger raskt.
– Hva skjer fremover?
– Nå ble vi ferdige med denne jobben idag. Neste er å dra i Nordsjøen på mandag i to uker. Det vil gi økonomisk trygghet i en tid.
– Hva med klatringen?
– Det blir det fint lite av med så mange barn og mye jobb. Men jeg ser jo med glede på Erik (Grandelius), som jeg jobber sammen med her, han imponerer i fjellet og på cragget. Det gir energi, og minner meg om en fin tid med klatring selv.
– Hva er din beste klatreopplevelse så langt?
– Det er en ting som går igjen på de beste opplevelsene i klatring. Enten det er i Norge eller hvor som helst i verden. Det er når man er på eventyr inn i noe nytt og ukjent med gode venner. Det enkle liv i naturen og dypdykk i bevegelser. Føle, se og kjenne på alt rundt denne scenen av natur, kultur og steinkvalitet. Øvelsen på få fram det beste i seg. Alt dette kan oppnås på de ulike grenene innen klatring. Jeg liker variasjonen men trekker mer og mer mot fjellet slik andre har gjort før.
Les også: Uskedalen – Norges Yosemite
– Du har reist mye – når du ser tilbake – hvilken tur er mest fremtredende?
– Min beste tur er fortsatt reisen med klatring jorden rundt med Chris Fossli i 1995. Vi klatret i Asia, Australia og USA, og gikk mange førstebestigninger. Klatringen og gledene var for oss selv. Vi skrev ingen ting i fra den reisen. Heller ingen andre. Selvbekreftelse i dagens sosiale medier er en helt annen greie.
– Hva mener du?
– I min tid fikk man sponsing på bakgrunn av prestasjoner og at man var en god rollefigur for andre. Det var lite krav om profilering. Jeg var kanskje den mest prostituerte siden jeg alltid gikk med Oslo Sportslager-reklame på treningstøyet. Det resulterte i at den butikken tok mesteparten av nysalget fra den første klatreboomen på 90-tallet. Vi gikk fra salg av 50 par klatresko til over 1000 par på forhåndsbestilling i løpet av et år. Skandinavisk Høyfjellsutstyr som før var en kulere sjappe merket lite økning i salget. Det var nok flere faktorer for økt salg, men jeg var en av brikkene som bidro i positiv retning.
– Hvordan ser du på din klatrekarriere?
– Jeg har hatt et fantastisk klatreliv og opplevd mer enn jeg hadde drømt om. Mange reiser og opplevelser rundt i hele verden. Et privilegium. Nå er det livet slutt, men jeg drømmer jo om en liten gjenoppliving av klatreformen.
– Når skjer det?
– En ok klatreform vil garantert komme tilbake. Når jeg ser gamliser som feks Ralph Høibakk som klatrer Mongejura i en alder av rundt 80, så skjønner man at nær sagt alt er mulig. Jeg drømmer, og det er kanskje det viktigste.
– Hva drømmer du om å gjøre i sommer?
– Om dette koronahelvete tar slutt så blir det hytta på Koster i Sverige. Det er mitt paradis.
Byr på: Ikke skjelden byr balkongeieren på kaffe. Her får Erik Grandelius og Lars Terjesen servering. Foto: Dag Hagen
Arbeid: Erik Grandelius og Lars Terjesen mekker feste for rappellering. Foto: Dag Hagen
